Økning i antisemittiske holdninger i Europa

Det ytre høyre og radikale muslimer leder ofte an i antisemittiske ytringer og dødelige handlinger mot jøder. Frankrike er hardt rammet.

Publisert:

VANDALISME: Den franske innenriksministeren, Christophe Castaner, besøkte tidligere i år en jødisk gravplass som var blitt vandalisert. Foto: Frederick Florin, AP/NTB scanpix

Nylig ble en jødisk gravlund i den danske byen Randers gjenstand for hærverk, og hendelsen føyer seg til en bølge av drapsforsøk på jøder, ødeleggelser av jødiske gravstøtter og spredning av antisemittisk propaganda.

I Frankrike er situasjonen så alvorlig at et utvalg i den franske nasjonalforsamlingen tirsdag drøftet et nytt lovforslag som vil bli behandlet i begynnelsen av desember.

Ifølge initiativtakeren, Sylvain Maillard fra president Emmanuel Macrons parti, La République en Marche, skal loven definere antisemittisme mer presist enn hittil.

Ifølge forslaget er «antisemittisme en særlig oppfatning av jøder som kan komme til uttrykk overfor dem. Retoriske eller fysiske utslag av antisemittisme er rettet mot jøder som enkeltindivider og/eller mot deres eiendom, menigheter og kultursteder.»

Denne definisjonen ville omfattet hærverket på den danske gravlunden, angrepet på en synagoge i den tyske byen Halle tidligere denne måneden, og trusler og fornærmelser mot jødiske personligheter, som dem filosofen og forfatteren Alain Finkielkraut fikk slengt etter seg under en av «De gule vestene»s demonstrasjoner i Frankrike tidligere i år.

Dropper kalotten

De europeiske jødene og ikke minst de franske lever med dette presset hver dag.

– Vi føler oss mer og mer som fremmede, selv om vår familie har bodd i dette landet i 200 år. Vi ber barna våre om å ta kalotten sin av når de går ut, og det er visse gater vi helt unngår å ferdes i, sa en jødisk kvinne i byen Sarcelles til Politiken i fjor, etter at jødiske barn hadde opplevd å bli overfalt i byen.

BLE ANGREPET: Synagogen i den tyske byen Halle ble angrepet i oktober i år. Foto: Jens Meyer, AP/NTB scanpix

I februar ble en rekke gravstøtter i Alsace ødelagt og overmalt med hakekors. Det er et rimelig klart signal å sende, sa sosiologen Raphaël Liogier til magasinet l’Express.

– Hærverk på graver er en måte å benekte jødenes identitet på (…) Det er selve definisjonen på en fornærmelse når man skjender det som er hellig, sa Liogier.

Tidligere i år malte ukjente gjerningspersoner hakekors på portretter av den tidligere franske statsråden Simone Veil, som hadde innført loven om fri abort, overlevd nazistenes utryddelsesleirer og avsluttet sin politiske karriere som leder av EU-parlamentet.

Andre har felt et tre som var plantet til minne om Ilan Halimi, en ung jødisk mann som ble bortført og torturert til døde i 2006.

– Vi ville ha kontonummeret hans. Vi trodde han var rik, for han var jo jøde, sa en av de tiltalte i rettssaken som fulgte.

I tillegg til disse forbrytelsene så man også i 2012 at tre jødiske barn og deres lærer ble drept på en jødisk skole i Toulouse, drapene på jøder i et jødisk supermarked i Paris i 2015 og senest dødelige overfall på to eldre jødiske kvinner.

Les også

Kommentar: Arven etter norsk antisemittisme

MINNESEREMONI: Barn la i februar ned blomster ved treet som ble plantet til minne om Ilan Halimi. Treet, som sto i utkanten av Paris, ble ødelagt to dager etterpå. Foto: Francois Mori, AP/NTB scanpix

Ifølge en rapport fra det franske innenriksdepartementet har antallet antisemittiske handlinger økt med 74 prosent. Ett av resultatene av dette er at franske jøder har begynt å migrere til særlig Israel.

Skjer mange steder

Men dette er imidlertid ikke et isolert, fransk problem. Antisemittismen vokser i hele Europa, ifølge en ny rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter, basert i Wien.

– Vi har observert en økning i antall tilfeller av vold mot jøder i visse land, sier forskeren Ioannis Demitrakopoulos fra byrået til Deutsche Welle.

Ifølge en analyse fra EU-byrået mener 65 prosent av franskmenn og 43 prosent av tyskerne at antisemittiske handlinger utgjør «et alvorlig problem». For Danmarks vedkommende var det 14 prosent som sa seg enige i denne påstanden, og ifølge Demitrakopoulos skyldes nok det at den jødiske befolkningen i Frankrike og Tyskland er mer synlige enn den danske, rett og slett fordi det er flere av dem.

Ytre høyre og islamister

I Tyskland står det ytre høyre og nynazistiske grupper bak de fleste antisemittiske handlingene. I Frankrike er de samme kreftene i spill, og Frankrike har også en sterk antisemittisk tradisjon.

– Det nye er at vi ved siden av den islamistiske antisemittismen nå også opplever en renessanse for den voldelige delen av det ytre høyre, som ikke nøler med å omsette trusler til handling, sa Frédéric Potier, regjeringens ansvarlige for kampen mot rasisme, til avisen Le Monde i forbindelse med hærverket på monumentet til minne for Ilan Halimi.

I tillegg er det flere sterke antisemittiske stemmer i Frankrike, som høyreekstremisten Alain Soral, som har stor suksess på internett, og den antisemittiske komikeren Dieudonné, som i flere år har vært i stand til å opptre for fulle saler i områder av Frankrike med høy tetthet av innvandrere.

Her er den permanente konflikten i Midtøsten og palestinernes situasjon under israelsk okkupasjon med på å forpeste klimaet.

Franske lærere forteller også om hvordan jødiske og muslimske foreldre forsøker å belære dem om hvordan de skal undervise om Midtøstens historie, og stadig flere muslimske foreldre forsøker å presse lærere til ikke å omtale holocaust, nazistenes systematiske forsøk på å utrydde jødene, i historietimene.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: