Assads regime har dokumentert egne krigsforbrytelser

Den syriske diktatoren ser ut til å komme seirende ut av den lange krigen i landet, men samtidig hoper det seg opp med beviser på regimets krigsforbrytelser.

IKKE TRYGG: Bashar al-Assad må regne med at han må se seg over skulderen resten av sitt liv, og med en permanent overvåking av både venner og fiender som kan tenkes å begå attentater mot ham. Marko Djurica, Reuters

En ubeleilig sannhet distraherer Bashar al-Assads utsikt til seier etter snart åtte års krig i Syria.

Får støtte i utlandet

Diktatoren soler seg i glansen av at han er i ferd med å gjenvinne makten i det meste av Syria – med effektiv hjelp fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-militsen.

Mange av verdens regjeringer er også tilbøyelige til å anerkjenne hans seier og de facto kontroll over landet.

Samtidig sier imidlertid kommisjonen, som samler vitnesbyrd om krigsforbrytelser i Syria, at dokumentasjonen av krigsforbrytelsene i landet er den mest overveldende siden Nürnbergprosessen etter Nazi-Tysklands nederlag i 1945.

Fått øynene presset ut

Assads regime har på sett og vis skutt seg selv i foten.

For på den ene siden kunne regimet ha unngått å begå krigsforbrytelser, og på den andre kunne de ha avholdt seg fra å registrere sine egne forbrytelser.

I likhet med de tyske nasjonalsosialistene har også Assads regime ført detaljerte registre over egne overgrep.

– Om noen er blitt torturert til døde, fått øynene presset ut og fått syre over hele kroppen, og regimet selv har fotografert det – da har du et bevis på at regimet begikk en forbrytelse, sier Stephen Rapp til ABC.

Omfattende dokumentasjon

Stephen Rapp jobber som rådgiver for den Canada-baserte kommisjonen Cija, som arbeider med å forberede en rettssak mot de ansvarlige for krigsforbrytelser i Syria.

Fra 2009 til 2015 var Rapp det som kalles «Ambassador-at-Large for War Crime Issues», en rådgivende ambassadørstilling underlagt det amerikanske utenriksdepartementet.

Cija har samlet inn hele 750.000 sider med dokumentasjon fra det syriske statsapparatet, som angivelig har hatt en tilbøyelighet til å skrive ned absolutt alt.

Store mengder bilder

Dessuten har kommisjonen 600.000 videoer og en stor mengde bilder fra Syria.

Enkelte videoer og bilder kommer fra vitner, andre fra det syriske regimets egne folk. Bildene dokumenterer tortur og et vell av andre forbrytelser begått under krigen.

Dilemmaet man nå står overfor er om man skal anerkjenne Assads gjenvunne makt, samtidig som bevisene på hans forbrytelser mot sin egen befolkning fortsetter å hope seg opp.

Har pyntet til jul

Assads regjeringshær har i dag gjenvunnet kontrollen over det meste av den vestlige delen av Syria, hvor majoriteten av befolkningen også bor.

Det rapporteres også om færre militære veisperringer i landet, selv om veiene mellom hovedstaden og de fleste storbyene i landet fortsatt regnes som utrygge.

Det syriske nyhetsbyrået Sana forteller at hovedstaden er pyntet til jul, og at grensen mellom Syria og Jordan er i ferd med å åpnes for sivil trafikk og handel igjen.

Krigen er imidlertid ikke helt over ennå.

Enormt antall flyktninger

Regimet har ikke kontroll over den nordvestlige provinsen Idlib, hvor opprørerne fortsatt har kontroll, Afrin-provinsen som Tyrkia kontrollerer, og de kurdiske provinsene øst for elven Eufrat, hvor Tyrkia denne uken meldte at de vil innlede et angrep mot den kurdiske YPG-militsen.

FN regner med at bortimot 250.000 syriske flyktninger vil returnere til hjemlandet i løpet av 2019.

Det er mange mennesker, men det utgjør bare fem til seks prosent av det enorme antallet syriske flyktninger i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Europa.

Nøler med å reise hjem

De fleste flyktningene nøler fortsatt med å reise hjem, av flere grunner.

Mange flyktet fra Assads undertrykkelse og frykter for å bli stemplet som systemkritikere om de returnerer.

Mange vet også at hjemmene deres, nabolag og landsbyer ligger i ruiner.

Mange menn frykter at de vil bli tvangsrekruttert til Assads hær eller bli straffet for å ha desertert.

Assad har sine egne bekymringer. Hans militære seire skyldes nemlig i all hovedsak russiske bombetokter, iranske revolusjonsgardister og de libanesiske Hizbollah-soldatene.

Assads militære dilemma er derfor om han kan unnvære russernes, iranernes og libanesernes tilstedeværelse.

Personlig risiko

Assad må regne med at han må se seg over skulderen resten av sitt liv, og med en permanent overvåking av både venner og fiender som kan tenkes å begå attentater mot ham.

Den syriske diktatoren ønsker seg ellers internasjonale investeringer i gjenoppbyggingen av landet, men også her setter den ubehagelige dokumentasjonen av hans regimes forbrytelser store begrensninger: Vil andre regjeringer, internasjonale investorer og FNs organisasjoner hjelpe en antatt krigsforbryter med å befeste og gjenoppbygge sitt styre?

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN