Totalt politisk kaos i Frankrike før presidentvalget

Høyrefløyens François Fillon og Marine Le Pen stiller til valg tross siktelser, mens den nye favoritten Emmanuel Macron gjenoppliver Tony Blairs «tredje vei» med vekt på utdanning, mer velferd og skattelette for arbeidsgiverne.

Publisert: Publisert:

PROTESTER: Franskmenn demonstrerer mot presidentkandidat François Fillon. Støtten til den tidligere statsministeren er i ferd med å forvitre. Foto: JEAN-PAUL PELISSIER, REUTERS

For få uker siden lå Marine Le Pen og tidligere statsminister François Fillon an til å bli sikre finalister i andre omgang av det franske presidentvalget 7. mai. François Fillon lovte å moralisere den politiske sfære, mens Marine Le Pen ironiserte over den utbredte korrupsjonen blant franske politikere.

Nå fremstår François Fillon som en oppblåsbar karnevalsdukke som luften siver ut av, mens Marine Le Pen slår rundt seg til høyre og venstre for å fastholde posisjonen som favoritt til å vinne presidentvalgets første runde. De kommende dagene blir avgjørende, siden de begge risikerer å bli siktet for underslag og misbruk av offentlige midler.

Likevel akter de begge å stille opp i presidentvalget.

Alvorlig for Fillon

– Det er folket og ikke en gruppe dommere som bestemmer, lyder det på valgmøtene fra Marine Le Pen, som torsdag fikk sin parlamentariske immunitet opphevet av EU-parlamentet i forbindelse med en annen sak, og François Fillon formulerer seg på samme måte.

Sjansene deres er imidlertid vidt forskjellige. Marine Le Pen har massiv støtte i sitt eget parti, og velgerne hennes – som ifølge flere eksperter anser Marine Le Pen og partiet hennes for å være et offer for «elitens» angrep – har så langt ikke latt seg påvirke av anklagene mot henne.

Situasjonen er derimot alvorlig for borgerlige François Fillon, som stuper på meningsmålingene og mister støtte blant kjernevelgerne. I et intervju med avisen Le Monde påpeker samtidig historikeren Gilles Richard på en annen avgjørende forskjell.

Marine Le Pen blir beskyldt for uregelmessigheter til fordel for partiet hennes, mens det i saken om François Fillon handler om personlig vinning.

– Rendyrket politisk mord

Den tidligere statsministerens vrede vokste ytterligere da han onsdag mottok en innkalling til et møte med to etterforskningsdommere 15. mars. De vil med all sannsynlighet reise siktelse mot ham i saken om konen Penelope Fillons angivelig fiktive jobb som parlamentarisk assistent for sin mann.

Uten å informere medarbeiderne sine avlyste en panikkslagen François Fillon et besøk på den store landbruksmessen i Paris følgende morgen, og innkalte i stedet til en pressekonferanse hvor han rettet voldsomme angrep mot rettsvesenet, noe Marine Le Pen så langt har vært enig i.

– Det er snakk om et rendyrket politisk mord, sa en desperat François Fillon.

Ifølge den tidligere statsministeren tar noen dommere nå «presidentvalget som gissel», og han anklager «skjulte krefter», les: regjeringen, for å stå bak sakene mot ham.

Denne retorikken fungerer sannsynligvis på de mest overbeviste velgerne på høyrefløyen. Samtidig risikerer den tidligere statsministeren å skremme vekk moderate velgere, vurderer politisk ekspert Jérôme Fourquet i avisen Le Figaro.

Torsdag tok flere partifeller avstand fra angrepene hans på dommerne, og flere snakket om løftebrudd med henvisning til at François Fillon 26. januar sa at han ikke ville delta i presidentvalget med en siktelse hengende over seg.

Vil ha Juppé

Arnaud Robinet, borgermester i Reims og en av høyrefløyens unge håp, stiller en presis diagnose.

– François Fillon snakker om mord. Men nå sier jeg ting rett ut: Vi er vitne til et kollektivt selvmord.

Hans allierte i sentrum-høyre-partiet UDI har suspendert deltakelsen i Fillons valgkamp, og presset på ham øker.

Torsdag gikk en rekke borgerlige borgermestere i gang med å samle inn underskrifter til fordel for tidligere statsminister Alain Juppé.

Han tapte stort for François Fillon i det borgerlige primærvalget. Hittil har han nektet å fungere som en nødløsning, og borgermesternes initiativ avspeiler derfor desperasjonen i den borgerlige leiren.

Ikke bare vil det være pinlig å gå til valg med en siktet kandidat, men det er en reell risiko for at den franske høyrefløyen ikke blir representert i andre omgang av presidentvalget, noe som vil være første gang siden det nåværende politiske systemet ble innført i 1958.

Macrons «tredje vei»

Mens valgkampens opprinnelige storfavoritt François Fillon kjemper med ryggen mot veggen, opplever det nye navnet i fransk politikk, sentrumspolitikeren Emmanuel Macron og bevegelsen hans «En Marche», sterk medvind.

Han offentliggjorde torsdag programmet sitt, som skal samle skuffede velgere fra høyre og venstre.

I forrige uke inngikk han en allianse med den tidligere ministeren og presidentkandidaten François Bayrou. Flere ledende sosialister – deriblant flere ministre – vurderer i disse dager å slutte seg til sin tidligere kollega, som var økonomisk rådgiver og finansminister for president François Hollande frem til i fjor.

Programmet ligner «den tredje vei» som den tidligere britiske statsminister Tony Blair, hans tyske kollega Gerhard Schröder og i mindre grad Bill Clinton lanserte i 1990-årene i et forsøk på å bygge bro mellom klassisk sosialdemokratisk velferdspolitikk og liberale økonomiske reformer.

Han tar et oppgjør med forskjellsbehandlingen av private og offentlige ansatte når det gjelder pensjon. Han vil bevare den eksisterende pensjonsalderen etter drøyt 40 år på arbeidsmarkedet, og han hever de svært lave pensjonene for de dårligst stilte.

Utdanningssektoren og spesielt grunnskolen skal få et kraftig løft, sa Emmanuel Macron torsdag. Det er blant annet et svar på flukten fra offentlig skole til den private, og samtidig et forsøk på å bøte på de ofte rystende manglene i innvandrerbydelenes skoler.

Bedre utdanning er samtidig et våpen i kampen mot arbeidsløsheten, vurderer han. Selskapsskatten skal ned fra 33,3 til 25 prosent for å styrke bedriftenes konkurranseevne, og utenrikspolitisk kommer Europa i sentrum med forslag om en effektivisering av samarbeidet i eurosonen og utviklingen av et europeisk forsvar.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: