FN-rapport om utbredt tortur presser Venezuelas regjering

Det internasjonale samfunnet gjør enda et forsøk på å løse den dype politiske krisen i Venezuela. Norge megler mellom regjering og opposisjon.

Publisert Publisert

Protesterer: Tilhengere av regjeringen i Venezuela protesterer mot FNs høykommissær for flyktninger, Michelle Bachelet. Bachelet publiserte nylig en rapport som beskyldte representanter for myndighetene for tortur, drap, fravær av rettigheter for befolkningen og et demokrati i fritt fall i det kriserammede landet. (AP Photo/Leonardo Fernandez) Foto: Foto: Leonardo Fernandez, AP

Denne uken møtes representanter for Venezuelas regjering igjen med landets opposisjon på Barbados for å forhandle om en løsning på den langvarige politiske krisen, som blant annet har medført at Venezuela for tiden har to presidenter og to parlamenter.

Med Norge som megler er det lagt en plan på seks punkter, og begge parter har hittil uttrykt forsiktig optimisme, men det har ikke blitt lekket noe om hva som blir diskutert under møtene.

Sist det ble holdt et liknende møte, var i Den dominikanske republikk i 2018. Det endte med et sammenbrudd, hvor president Nicolás Maduro etterpå utskrev et valg som han offisielt vant. Valget ble imidlertid boikottet av det meste av opposisjonen, fordi flere av dens ledere var fengslet, det
folkevalgte og opposisjonsdominerte parlamentet var kjørt ut på et sidespor og mange internasjonale observatører ble nektet adgang.

Høylytt mot forhandling

I protest over forløpet utropte lederen for det detroniserte parlamentet, Juan Guaidó, seg til imidlertid president i januar og ble anerkjent av flere enn 50 land, anført av USA.

Forhandlingssituasjonen på Barbados er imidlertid vanskelig for Guaidó. Han har flere ganger forsøkt å legge maksimalt press på Maduro – seinest da han 30. april fikk folk til å protestere i gatene og samme dag befridde opposisjonslederen Leopoldo López fra husarresten han var idømt. Guaidó har
imidlertid ikke lyktes med å overtale militæret til å svikte Maduro, og fremstår derfor noe svekket.

Dessuten er flere fløyer i opposisjonen høylytt imot forhandling med regjeringen, som flere ganger også tidligere har forhandlet overflatisk for å vinne tid. Guaidó prøver desperat å holde opposisjonen samlet ved både å trygle den om å ha tillit til strategien hans og lytte til argumentene imot.

Krav om nyvalg

I tillegg er forhandlingsgrunnlaget på Barbados begrenset. Opposisjonens ufravikelige krav er at Maduro går av, og at det blir avholdt nyvalg med internasjonale observatører. Hva som skal få Maduro til å godta disse kravene, er ikke innlysende, med mindre han er under internt press, noe enkelte ting kan tyde på.

Det er bare noen få uker siden at korvettkaptein Rafael Acosta ble bortført av det hemmelige politiet, som drepte, torturerte og pinte ham. Hundrevis av militærfolk er fengslet for opprørsk aktivitet.

Under alle omstendigheter er Maduro under langt større internasjonalt press enn tidligere, særlig på grunn av en ny rapport fra FNs høykommissariat for menneskerettigheter, som i klare vendinger forteller om Maduro-regjeringens moralske forfall og menneskerettighetenes dårlige tilstand i Venezuela.

Dødspatruljer

Etter sitt besøk i landet i juni kan høykommissæren, den chilenske sosialisten Michelle Bachelet, blant annet fastslå at dødspatruljer i fjor henrettet 5287 sivile. I år er tallet hittil 1569.

Rapporten, som ble offentliggjort 4. juli, omtaler også utbredt tortur, fravær av rettigheter for befolkningen og et demokrati i fritt fall i det kriserammede landet.

Basert på hundrevis av intervjuer kan rapporten fortelle hvordan hettekledde dødspatruljer fra politienheten FAES dukker opp i svarte biler uten skilter og bryter seg inn i private hjem, hvor de voldtar kvinnene, stjeler verdisaker og dreper husstandens unge menn. Derpå skyter de huller i
veggene og etterlater våpen og narkotika som «bevis» på at ofrene motsatte seg arrestasjon.

Ifølge rapporten er drapene en integrert del av Maduros kampanje for å «nøytralisere, undertrykke og kriminalisere politiske motstandere og folk som er kritiske overfor regjeringen».

Regjeringen avviser

Venezuelas regjering har avvist FN-rapporten som «ensidig» og fastholder at landets økonomiske, politiske og institusjonelle krise skyldes USAs sanksjoner. Også her er rapporten dypt uenig.

I et intervju med en spansk avis kan den nylig avhoppede sjefen for Venezuelas hemmelige og fryktede politi, SEBIN, general Cristopher Figuera, bekrefte at rapporten snakker sant. Han mener dessuten at den er nokså tilbakeholden. Blant annet hevder han at det er Maduro selv som beordrer
tortur og har sofistikerte metoder til å avlytte og overvåke politiske motstandere.

Figuera var en av flere generaler som på forhånd hadde gitt Guaidó tilsagn om støtte 30. april, men de andre sviktet sine ord i siste øyeblikk og Figuera måtte raskt forlate landet. Han oppholder seg nå i USA.

Samtidig fortsetter den intense utvandringen fra Venezuela, hvor mellom fire og fem millioner mennesker foreløpig har søkt tilflukt i andre land. Redd Barna kan fortelle om hundrevis av høygravide kvinner som søker hjelp på organisasjonens klinikk i Colombia, hvor de kommer med lidelser som ikke lenger kan behandles i Venezuela.

Norge har påtatt seg en stor oppgave, for det er ingen lette løsninger i sikte. Tvert imot er også det internasjonale samfunnet splittet i spørsmålet om strategi, for mens USA vil sette hardt mot hardt og også snakker om en militær løsning for å tvinge frem Maduros avgang, er blant andre EU fortaler for
en forhandlet løsning på konflikten.

Bergens Tidende/POLITIKEN

Publisert