Chile får sin første kvinnelige president

Tusener av chilenere jublet i Santiagos gater da det ble klart at sosialisten Michelle Bachelet søndag var valgt til Chiles første kvinnelige president.

Denne artikkelen er over 17 år gammel

Da opptellingen var kommet så langt at det var opplagt at Bachelet måtte vinne, innrømmet motkandidaten, den søkkrike forretningsmannen Sebastián Piñera, nederlaget. Han endte med 46,5 prosent mot Bachelets 53,5 prosent.

— Hvem skulle trodd for 20, ti, fem år siden at Chile ville velge en kvinnelig president? Tusen takk for å ha invitert meg til å lede denne reisen, sa Bachelet til et hav av støttespillere utenfor valgkamphovedkvarteret i Santiagos sentrum søndag kveld.

Piñera, som er en av Chiles rikeste menn med en betydelig eierandel i det nasjonale flyselskapet LAN-Chile, gratulerte Bachelet med seieren.

— Jeg vil ønske Michelle Bachelet mye suksess. Vi ville gjerne vinne, men vi greide det ikke fordi et flertall av folket ville det annerledes, sa Piñera til sine støttespillere på valgvaken i valgkamphovedkvarteret søndag kveld.

Gledesscener Omtrent samtidig brøt det ut hemningsløse gledesscener i Santiagos gater. Tusener av tilhengere av Bachelet jublet og tutet med bilhornene utenfor hotellet i sentrum der sosialistenes valgvake fant sted.

Det var ventet at Bachelet ville vinne etter at hun fikk en klar førsteplass i første valgomgang før jul. Men seieren ble større enn spådd.

Den 54 år gamle barnelegen og alenemoren Bachelet, som ble fengslet og torturert under militærregimet til general Augusto Pinochet, blir den fjerde presidenten på rad fra sentrum-venstrekoalisjonen Concertación.

Concertación ble dannet av sosialister og kristeligdemokrater som ledd i motstandsbevegelsen mot diktaturet, og har styrt Chile siden Pinochet gikk av i 1990. Bachelet blir innsatt som president 11. mars som eterfølger til den populære Ricardo Lagos som har styrt de siste seks årene.

Trend mot venstre Seieren til Bachelet konsoliderer en stadig sterkere trend mot venstre i Latin-Amerika etter et tiår med markedsøkonomiske reformer som ikke har gjort livet lettere for millioner av fattige.

I dag ledes blant annet Argentina, Brasil, Uruguay og Venezuela av presidenter fra venstresiden. Sosialisten Evo Morales tar snart over i Bolivia, og venstresidens kandidat er favoritt foran valget i Mexico til sommeren.

Bachelet ventes likevel å bli en pragmatisk og moderat venstreleder av samme legning som Lagos, i klar kontrast til Hugo Chávez i Venezuela og Morales i Bolivia.

Næringslivet regner med at hun fortsetter Lagos’ forsiktige økonomiske linje, som har bidratt til å gjøre Chile til regionens mest stabile økonomi.

Likevel har hun lovet å reformere pensjonssystemet som betraktes som dyrt og utilstrekkelig, og i valgkampen sa hun også at hun ville utnytte de rekordhøye kobberprisene til å bedre utdanningssystemet og bekjempe fattigdom.

Selv om andelen fattige er lavere i Chile enn i noe annet latinamerikansk land, er det fortsatt mellom en og to millioner chilenere som lever i fattigdom, og gapet mellom fattige og rike er enormt.

Tortur og eksil Bachelet er datter av en general i flyvåpenet, Alberto Bachelet, som var rådgiver for president Salvador Allende, og som motsatte seg militærkuppet til Pinochet i 1973. Han døde i fengsel etter å ha blitt torturert.

Hun og hennes mor ble arrestert i 1975, og flyktet fra landet etter at de ble løslatt. Hun fikk asyl i Øst-Tyskland der hun giftet seg, fikk barn og gjorde ferdig utdanningen som lege. Hun var helseminister og forsvarsminister i Lagos’ regjering, og bidro til forsoning mellom militære og sivile politikere.

Den katolske kirken i det hittil svært tradisjonsbundne og sosialt konservative Chile betrakter henne som en fare for samfunnet og et barn av djevelen fordi hun regner seg som agnostiker og fordi hun er alenemor til tre barn fra to fedre.

Bachelet er bare den andre kvinnen som er valgt til president i Latin-Amerika, og den første som ikke er enken til en tidligere president.

Over 8 millioner chilenere hadde rett og plikt til å avlegge stemme ved valget søndag. Men én av dem, tidligere diktator Augusto Pinochet, fikk ikke lov å stemme fordi han er siktet for drap på opposisjonelle mens han styrte landet.