Slik ser den nye klimaavtalen ut

Her er det viktigste innholdet i den nye klimaavtalen:

BLIDE FJES: Frankrikes president François Hollande (t.v.), FNs generalsekretær Ban Ki-moon (i midten) og Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius kommenterte alle det endelige utkastet til en klimaavtale i Paris lørdag. Stephane Mahe / Reuters / NTB scanpix

• Den globale oppvarmingen skal ned «godt under to grader». Samtidig skal innsatsen økes med sikte på å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenlignet med såkalt førindustrielt nivå (1850).

• De globale utslippene skal nå en topp så fort som mulig.

• Etter at utslippstoppen er nådd, skal utslippene synke raskt nedover mot en "balanse" mellom utslipp og fjerning av klimagasser. Målet er at det skal skje i siste halvdel av dette århundret. Norge og flere andre land ønsket at denne såkalte karbonnøytraliteten skulle være på plass innen år 2050.

• Alle land skal øke sin klimainnsats, rapportere og oppdatere sine nasjonale utslippsmål hvert femte år. Mer enn 180 land har sendt inn sine nasjonale klimamål.

• Det ligger i avtalen også en sterk forpliktelse om at landene øker ambisjonene underveis. I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i forhold til å klare temperaturmålene.

• Alle landene må legge frem nasjonale klimaplaner. Innholdet i hver nye klimaplan skal utgjøre et fremskritt sammenlignet med den foregående.

• Ambisjonen om å bidra med finansiering av klimatiltak i utviklingsland økes. De rike landene har alt forpliktet seg til å bidra med 100 milliarder dollar årlig fra 2020. Fra 2025 er det et mål om å øke dette beløpet.

• Avtalen inneholder også en ordning som kalles tap og skade. Denne mekanismen skal hjelpe sårbare land som blir påført økonomiske tap som følge av ekstremvær, forårsaket av klimaendringer.

• Den nye klimaavtalen skal tre i kraft i 2020, og det kreves at minst 55 land med minst 55 prosent av verdens utslipp har ratifisert den, altså vedtatt den i sine respektive nasjonalforsamlinger.

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

Et vendepunkt: