Britene velger mellom fornuft og følelser

Det er hode mot hjerte når britene skal avgjøre EU-medlemskapet. Og det er en kamp mellom by og bygd, mellom samfunnslag og mellom generasjoner.

JA-SIDEN: Økonomi har vært gjengangeren for statsminister David Cameron når han skal forsvare britenes EU-medlemskap. Reuters / NTB scanpix

NTB

Sikrere og rikere i EU, sier bli-leiren. Friere utenfor, sier ut-leiren. Frontene er steile før britenes folkeavstemning om EU 23. juni.

— For bli-leiren er det først og fremst økonomi og sikkerhet som har vært understreket, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

— For ut-leiren handler det om lovgivningen fra EU, selvråderetten for Parlamentet, immigrasjon og grensekontroll.

Mens bli-siden dermed kjører analyse-tunge argumenter med lange utregninger, kjører ut-leiren emosjonelle, følelsesladde argumenter.

— Så dette er på en måte hode mot hjerte, sier Mustad til NTB.

NATO-sjefen:

Les også

Stoltenberg advarer mot brexit

Hvem stemmer hva?

Det er et tydelig mønster at høyere samfunnslag og høyere utdanning er sterkere i favør av fortsatt medlemskap, mener statsviter Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo.

— Det er også et tydelig aldersmønster. Høyere alder gir større sannsynlighet for brexit. Mens det ifølge meningsmålingene er et stort flertall for å bli blant unge og flerkulturelle, sier Storbritannia-kjenneren.

Mustad peker videre på at det er de på høyresiden hos De konservative som gjerne vil ut.

— Det har de alltid villet, sier han.

— Og så har du delen av arbeiderklassen som er redd for å miste jobber til innvandringen, de som frykter at immigrasjon truer økonomi, arbeidsplasser og identitet.

Les også:

Les også

OECD:- Brexit vil koste britene én måneds inntekt

NEI-SIDEN: Nigel Farage i UKIP er en ivrig forkjemper for utmelding av EU og bruker innvandring som hovedargument. Reuters / NTB scanpix

England mot Skottland

Geografi spiller også en stor rolle når britene skal avgjøre EU-fremtiden.

— EU-skepsisen er i England, der den er i sør og den er i nord. Mens Skottland er veldig for EU, sier Mustad.

Og selv om engelskmennene vil ha britene ut, er metropolen London med finanssektoren i spissen en øy av sterk EU-støtte.

— Om vi stemmer for å gå ut, er det engelskmennene utenfor London som sender oss ut. Kelterne og londonerne ønsker å holde oss inne, har Simon Hix ved London School of Economics sagt på besøk i Brussel.

Kan bli jevnt

Meningsmålingene antyder jevnt løp, men det er stor usikkerhet knyttet til dem. Først og fremst fordi det har vist seg å være betydelig forskjell på nett- og på telefonmålinger. Men også fordi målingene tok grundig feil forrige valg.

— Jeg tror valget kommer til å bli jevnt. Var en usikker på meningsmålingene før parlamentsvalget i fjor, bør en i hvert fall være det nå, sier Bratberg.

Les også:

Les også

Disse fire bokstavene kan føre til ny EU-debatt i Norge

Samtidig er det fortsatt mange som ikke har bestemt seg.

— Valgkampen har vært så kort og intens, og det har vært lite tid til meningsdannelse. Det betyr at gruppen av bevegelige velgere fortsatt er nokså stor, sier han.

Mobilisering

Enda viktigere enn å overbevise «vet ikke»-leiren, blir imidlertid å mobilisere folk til faktisk å stemme, mener Hix.

— Hovedslaget handler om oppmøte. Det handler ikke om å overbevise folk, det handler om å få folk til å stemme. Hvem som klarer å få folk ut, mener han.

Da er det en utfordring for EU-forkjemperne at de unge velgerne gjerne er dem som ikke møter opp på valgdagen.

— Fremmøtet er et stort usikkerhetsmoment, sier Bratberg og mener som Hix at lav valgdeltakelse vil være i ut-leirens favør.

For der sitter de ivrigste.

— De som ser dette som en sjanse man har ventet tiår på, sier Bratberg.

Les også: