Eksperter: Presset om riksrett mot Trump øker

Presset om riksrett mot president Donald Trump vil øke fram mot mellomvalget i november som følge av Manafort- og Cohen-sakene, mener eksperter.

Publisert:

Donald Trump, her i West Virginia tirsdag. Foto: AP/NTB scanpix

NTB

– Jeg tror riksrett rett og slett kommer til å definere mellomvalget. Det er uunngåelig nå at Demokratene med rette kan ta opp spørsmålet, sier den republikanske politiske strategen og Trump-kritikeren Rob Stutzman til The New York Times.

Kommentaren kommer etter at Trumps tidligere advokat Michael Cohen inngikk avtale med påtalemyndigheten. I en føderal domstol tirsdag sa han at han på vegne av Trump hadde betalt hysj-penger til to kvinner som sier de har hatt sex med Trump.

Samme dag ble Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort kjent skyldig i skattesvindel og banksvindel i en annen domstol.

– Dommen i Manafort-saken er i mine øyne langt fra like bekymringsfull som Cohens avtale med påtalemyndigheten og Cohens forklaring, sier Trumps tidligere rådgiver Michael Caputo.

Frykter demokratisk valgseier

Trusselen om riksrett rykker stadig nærmere, skriver Politico , med henvisning til en kilde nær Det hvite hus.

– Dette bare understreker viktigheten av mellomvalget og å beholde flertallet i Kongressen. Hvis Nancy Pelosi blir flertallsleder, vil Trump stå overfor riksrett, sier den republikanske kilden.

Pelosi, som er demokratenes mindretallsleder, unngår i en uttalelse å nevne ordet riksrett.

– Cohens innrømmelse av å ha betalt hundretusener av dollar i hysj-penger «på ordre fra kandidaten» for å påvirke 2016-valget, viser at presidentens påstander om at han ikke kjente til dette, slett ikke stemmer. Dette gjør ham enda mer utsatt juridisk sett, sier Pelosi.

Det kreves simpelt flertall i Representantenes hus for å stille presidenten for riksrett. I Senatet kreves det to tredels flertall å få presidenten dømt.

– Verste til nå

Manafort-saken er fremmet av spesialetterforsker Robert Mueller, som del av hans undersøkelser om Trumps medarbeidere og russiske myndigheter samarbeidet om å påvirke valgkampen i USA i 2016.

– Dette er trolig det verste som har skjedd til nå i etterforskningen rundt Trumps presidentskap, sier Caputo, med henvisning til Muellers arbeid.

Den tolv dager lange rettssaken mot Manafort er den første i Muellers gransking. Dag Blanck, professor i Nordamerikastudier vid Uppsala universitet, sier til TT at dommen mot Manafort kan komme til å få betydning for resten av Muellers arbeid.

– Det faktum at påtalemyndigheten fikk saken fram til doms beviser at han har mye å gå på. Så på dette viset styrker det naturligvis Russland-granskingen og viser at Mueller vet hva han gjør, sier Blanck.

Paul Manafort var blant annet tiltalt for å ha gjemt unna titalls millioner av dollar under sin tid som lobbyist for den daværende prorussiske regjeringen i Ukraina.

Usikkerhet rundt Trump

Under Cohen-saken tirsdag gikk ikke påtalemyndigheten så langt at den for åpen rett rettet pekefingeren mot Trump. I stedet uttalte påtalemyndigheten at Cohen handlet «i samarbeid med en kandidat eller en kampanje for et føderalt kontor med det formål å påvirke valget».

Juridiske eksperter sier til, AP at det kan være flere årsaker til at påtalemyndigheten formulerer seg på et slikt forsiktig vis.

Daniel Petalas, som har bakgrunn som riksadvokat fra justisdepartementet, sier saken handler om hvorvidt Trump forsøkte å påvirke valget, om han kjente til og styrte påvirkningen, og om han visste at det var uriktig.

Trumps advokat Rudolph Giuliani sa etter Cohens erklæring tirsdag at påtalemyndigheten ikke har rettet noen anklager mot Trump.

Publisert: