Fem punkter om New York Times-avsløringene om Trumps økonomi

Avisen har jobbet med saken i halvannet år og gjennomgått 100.000 sider med dokumenter. De mener nå å kunne avsløre hvordan Donald Trump og familien har trikset for å holde enorme summer unna skattemyndighetene.

CASINO: Etter halvannet år med granskning kan New York Times fastslå at Trump-familien har unndratt svært store beløp fra beskatning. Dette bildet ble tatt under åpningen av Trump Taj Mahal Casino i 1990. I tillegg til Trump var blant andre hans mor Mary, far Fred og søster Maryanne Trump Barry til stede under åpningen. Charles Rex Arbogast, AP / NTB Scanpix

1: Ble dollarmillionær som åtteåring

Ifølge seg selv ble Donald Trump rik fordi han var en mester i forhandlingskunsten, og ikke på grunn av hjelp fra sin far som også var kjent som eiendomsmogul i New York, skriver Aftenposten.

UNG OG RIK: Allerede som åtteåring var Donald Trump (hoppende til venstre) god for en million dollar, skriver New York Times. Mens avisen hevder at Trumps far har bidratt med svært store summer til sønnen gjennom årene, har Trump selv flere ganger hevdet at han bare har lånt én million dollar som han betalte tilbake med renter. Kew-Forest School

Trump har i sine bøker og TV-programmer gjentatt at den eneste økonomiske hjelpen han fikk fra sin far, var et lån på én million dollar som han ifølge seg selv måtte betale tilbake med renter.

New York Times skriver derimot at Fred Trump ga sin sønn minst 60,7 millioner dollar, eller 140 millioner dollar i dagens verdi (tilsvarer 1,1 milliarder kroner). Mye av det skal aldri være tilbakebetalt.

Allerede som 3-åring fikk han 200.000 dollar i året (omregnet til dagens verdi) fra faderens imperium. Han var millionær som 8-åring.

2: Aksjer for 15,5 mill. ble solgt for 10.000

I 1987 hadde Donald Trumps gjeld til sin far vokst til minst 11 millioner dollar. Hadde faren Fred Trump rett og slett strøket gjelden, ville det ha ført til at sønnen måtte betale millioner i inntektsskatt.

YACHT: Her er Donald Trump og konen Ivana avbildet på Trumps luksusyacht sommeren 1988. Dette er noen måneder etter at faren betalte 15,5 millioner dollar for å kjøpe seg opp i sønnens selskap. Fire år seinere kjøpte sønnen tilbake eierandelen til 10.000 dollar, skriver New York Times. MARTY LEDERHANDLER, TT / NTB Scanpix

Da fant de en annen løsning: I desember brukte faren 15,5 millioner dollar til å kjøpe 7,5 prosent eierandel i Trump Palace, ifølge New York Times. Selvangivelse og årsregnskap viser at Fred Trump solgte eierandelen for bare 10.000 dollar fire år seinere. Kjøperen var ingen andre enn hans sønn.

3: Luksuseiendom satt ned betydelig i pris

De rike Trump-foreldrene skulle overføre store summer til sine barn, men dette ville medføre flere hundre millioner kroner i arveavgift. Arveavgiften på den tiden var 55 prosent.

Ifølge New York Times løste familien dette ved å oppgi en mye lavere pris på eiendom enn den reelle prisen.

REDDET: New York Times skriver at Fred Trump har ved flere anledninger reddet sønnen Donald da sønnen fikk problemer på grunn av dårlige investeringer. Her er presidenten avbildet med portrett av sin far Fred som står rett bak presidentens skrivebord i det ovale kontor, som er det offisielle kontoret til USAs president. JONATHAN ERNST, NTB Scanpix

Fred Trumps 1995-selvangivelse viste at 25 leilighetskomplekser og andre eiendommer som ble overført til barna var bare verdt 41,4 millioner dollar. I 2004 verdsatte bankene samme eiendom til nesten 900 millioner dollar.

– Det er ikke overraskende at Trump-familien unndro seg det aller meste av arveavgiften. Jeg kan vanskelig tenke meg at det finnes store familieformuer i USA som har blitt overført med 55 prosent arveavgift, sier Jarle Møen, professor ved Senter for skatteforskning på Norges Handelshøyskole.

Han legger til at de metodene Trump beskyldes for å ha brukt er like aktuelle i Norge som i USA. De knytter seg ikke bare til triksing med arveavgift, men kan brukes til å lure både medarvinger, minoritetseiere og kreditorer.

– Trikset er ganske enkelt å selge verdier til priser som avviker fra reelle markedsverdier. Skattemyndighetene har et skarpt fokus på hvordan multinasjonale selskaper setter priser når de handler med seg selv over landegrenser, men det er mye mindre fokus på slike transaksjoner innenlands, sier Møen.

4: Faren sendte regnskapsfører på kasino med 3,5 millioner

Da en av Donald Trumps kasinoer fikk problemer med å betale krav på 18,4 millioner dollar i 1990, sendte faren en pålitelig regnskapsfører til Atlantic City med nok sjekker for å kjøpe sjetonger for 3,5 millioner dollar (28,4 millioner kroner), ifølge avisen.

Den eneste haken ved det var at regnskapsføreren ikke skulle delta i kasinospill. Dermed kunne sønnen overta pengene. Dette ble riktignok oppdaget og resulterte i en bot på 65.000 dollar av myndighetene i delstaten New Jersey.

5: Solgte imperium faren håpet ville forbli i familien

Etter nye økonomiske problemer i 2003 laget Trump en plan for å selge imperiet Fred Trump hadde håpet aldri ville forlate familien, skriver New York Times.

Salget, som ble fullført i 2004, innbrakt177,3 millioner dollar, eller 236,2 millioner i dagens dollarverdi (1,9 milliarder kroner).

Men ifølge avisen hadde banker på den tiden verdsatt imperiet til flere hundre millioner dollar mer enn salgsprisen. Den selverklærte mesteren i forhandlinger hadde solgt for en lav pris.

SOLGTE: I 2004 solgte Donald Trump imperiet faren hadde bygget opp. Frank Franklin II, AP / NTB scanpix

Trump vil ikke kommentere, men advokaten avviser anklagene

Presidenten har ikke ønsket å kommentere de ulike opplysningene som kommer frem i New York Times-sakene. En av Trumps advokater, Charles J. Harder, har gitt avisen en skriftlig uttalelse.

Der aviser advokaten at det har foregått svindel eller skatteunndragelser. Advokaten mener avisen «baserer sine fakta på falske påstander».

I den skriftlige uttalelsen kommer det også frem at «president Trump hadde stort sett ingen involvering i disse sakene,» fordi presidenten hadde delegert oppgavene til slektninger og skattefagfolk.

Forsker: – Vanskeligere i Norge

Professor Møen sier at skattetriksing kan ha to effekter: Når de rikeste ikke betaler sine skatteregninger – og endatil slipper unna med ting som er i nærheten eller over grensen for ulovligheter – undergraver det alminnelige skatteyteres vilje til å følge reglene.

FORSKER: Jarle Møen er professor ved Senter for skatteforskning på Norges Handelshøyskole. NHH

– På den andre siden setter slike saker fokus på svakhetene i skattesystemet og legger grunnlag for regelendringer. Nettopp derfor er det viktig med åpenhet om skatteforhold.

Professoren påpeker at det er svært vanskelig for skattemyndighetene og andre interessenter å avsløre ulovlige verdioverføringer mellom parter som er i et såkalt interessefellesskap.

– Det beste verktøyet for å hindre slik svindel er en lovgivning som sikrer åpenhet om regnskaper, skatteforhold og eierinteresser. Her har myndighetene og finansmarkedene langt på vei felles interesse. Heldigvis tror jeg det er vanskeligere å holde slike forhold som Trump beskyldes for, skjult i Norge enn i USA.