Forsker: Tror konflikten mellom Venezuela og USA kan øke

Opposisjonens forsøk på å ta makten i Venezuela var trolig avtalt med USA og vil føre til konflikt mellom landene, tror forsker Benedicte Bull ved UiO.

35 år gamle Juan Guaidó, leder i nasjonalforsamlingen, utropte onsdag seg selv til fungerende president i en overgangsperiode inntil det kan avholdes demokratiske, frie valg. USA, Canada og svært mange latinamerikanske land har anerkjent ham som midlertidig leder i Venezuela.

Det var forventet, ifølge professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Det er de samme landene som har forsøkt å presse frem en løsning, som nå anerkjenner ham. Men det skjedde veldig fort, så det var nok avtalt med USA på forhånd, sier hun.

Guaidó ble valgt til leder av nasjonalforsamlingen 10. januar.

Nasjonalforsamlingen anerkjenner ikke valget i mai der Nicolás Maduro ble gjenvalgt som president. Dermed har forsamlingens leder rett til å utnevne seg selv til president i 30 dager før det må utskrives nyvalg, ifølge Bull.

Duket for konflikt

Maduro mener Guaidó er en del av et komplott ledet av USA.

Han ga onsdag amerikanske diplomater 72 timer på seg til å forlate Venezuela. USAs utenriksminister Mike Pompeo har uttalt at det ikke kommer til å skje, siden USA ikke anerkjenner Maduro som president.

Det ligger dermed an til konflikt mellom de to landene.

– USA har kommet med så mange trusler at de må sette i gang med virkemidler. Jeg tror ikke det blir en militær reaksjon, men det kan bli oljesanksjoner. Det vil ramme økonomien veldig hardt og tar hele konflikten et skritt videre, sier Bull.

Hun mener imidlertid at press utenfra er nødvendig.

– Noe må skje. Den økonomiske situasjonen i Venezuela er såpass dramatisk, og alle andre muligheter er utprøvd.

Hun tror det er duket for et langvarig diplomatisk spill, og mener Maduro kommer til å tviholde på makten og søke støtte fra land som Russland, Kina og Cuba.

– Landene har falt ned langs de gamle konfliktlinjene. Men det at USA har gått såpass hardt ut, kan ha stor betydning for hva som skjer videre, sier Bull.

Militæret en nøkkelbrikke

Det store spørsmålet er nå hva hæren kommer til å foreta seg. Opposisjonen har jobbet for at militæret skal støtte deres side.

Nasjonalforsamlingen vedtok i januar en amnestilov blant annet for personer fra militæret. Den innebærer at de ikke vil stilles til ansvar for gjerninger begått som følge av de politiske konfliktene i landet.

Forsvarsminister Vladimir Padrino López uttalte onsdag at hæren er lojal overfor regjeringen, men det er tegn til en viss splittelse i militæret, sier Bull. Hun mener deres veivalg er avgjørende for hvordan situasjonen utvikler seg videre.

Norge vil hjelpe

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) forventer at president Maduros regjering imøtekommer det hun kaller «befolkningens legitime krav» og at regjeringen respekterer den demokratisk valgte nasjonalforsamlingens mandat og rolle.

– For å løse den politiske krisen må regjeringen ta initiativ til en politisk prosess hvor målet er troverdige og frie valg. Norge er rede til å støtte en slik prosess dersom partene ønsker det, sier hun.

Hun viser til onsdagens demonstrasjoner, der flere ble drept.

– Enhver form for uforholdsmessig maktbruk fra myndighetenes side er uakseptabel. Sikkerheten og rettighetene til demonstrantene, nasjonalforsamlingens medlemmer og dens president Juan Guaidó, må garanteres, sier hun.

Danmark går et skritt lenger og stiller seg bak Guaidó som midlertidig president. Maduro er en «despot», uttaler utenriksminister Anders Samuelsen.