Høyesterett lar Trump delvis innføre omstridt innreiseforbud 

USAs høyesterett har gitt president Donald Trump delvis medhold i å stenge USAs grenser for personer fra seks muslimske land i 90 dager.

Publisert: Publisert:

Amerikansk Høyesterett skal nå ta stilling til president Donald Trumps omstridte innreiseforbud for personer fra seks muslimske land, et forbud domstolene i USA inntil videre har satt en stopper for. Foto: AP / NTB scanpix.

NTB

I tillegg får Trump-administrasjonen lov til stanse USAs flyktningprogram i 120 dager, men med ett bestemt unntak: Det vil ikke gjelde personer som har en troverdig tilknytning til personer eller instanser i USA.

Høyesterett nevner en hustru og en svigermor som eksempel på forhold som gir unntak fra forbudet. Det samme gjelder personer som er tatt opp ved amerikanske universiteter, eller som har en arbeidskontrakt med en virksomhet i USA.

Beslutningen kan tolkes som en seier for Trump i det som har vært den største rettslige kontroversen så langt i hans korte presidentperiode.

– Denne enstemmige beslutningen i Høyesterett er en stor seier for vår nasjonale sikkerhet. Som president, kan jeg ikke tillate at folk som ønsker å gjøre oss vondt, kommer inn i landet, sier presidenten i en uttalelse mandag.

Utvannet

Presidentordren Høyesterett vurderte mandag, er imidlertid langt mindre omfattende enn det presidenten i utgangspunktet ønsket seg.

Det opprinnelige innreiseforbudet presidenten beordret 27. januar ble raskt satt til side fordi det ble vurdert som grunnlovsstridig og diskriminerende mot muslimer.

Trump ønsket å innføre innreise- og visumstans i 90 dager for folk fra Irak, Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen, full stans i USAs flyktningprogram i 120 dager, samt å stenge grensene for syriske flyktninger på ubestemt tid.

En revidert ordre ble utstedt i begynnelsen av mars. Trumps advokater omtalte det som en «midlertidig pause i immigrasjon, og i den nye versjonen var Irak fjernet fra forbudslista. Setningen om syriske flyktninger ble også fjernet.

Presidenten betegnet det nye direktivet som «utvannet», og kalte advokatenes omtale av presidentordren som «politisk korrekt».

–Jeg kaller det for det vi trenger, og det er, et INNREISEFORBUD, skrev han på Twitter.

Stanset

Selv den utvannede versjonen ble imidlertid stanset. En føderal dommer satte tidligere i år presidentordren til side, og en ankedomstol i Virginia besluttet 25. mai at det nye innreiseforbudet inntil videre ikke kunne settes i verk.

Disse rettsinstansenes juridiske tolkning av direktivet ble imidlertid kritisert av dem som var tilhengere av forbudet, og ved begge ankedomstolene var det et mindretall av konservative dommere som mente kollegene gjorde en feil.

Dommerne hadde blant annet skrevet om presidentens motiver for direktivet i sine begrunnelser, mens de som dissenterte mente retten ikke kunne ta stilling til dette. Høyesterett har ikke tatt stilling til dette spørsmålet i sin midlertidige vurdering mandag.

Høyesterett skal ta endelig stilling til det omstridte reiseforbudet når de trer sammen igjen etter sommerferien i oktober.

Tre dager

I forrige uke uttalte Trump at innreiseforbudet ville tre i kraft 72 timer etter at det eventuelt ble godkjent av domstolene.

Administrasjonen hevder forbudet er nødvendig for å gjennomføre en intern gjennomgang av prosedyrene for hvordan de sikkerhetssjekker folk som søker visum til USA fra de seks aktuelle landene.

Et av spørsmålene Høyesterett skal ta stilling til i oktober, er hvorvidt direktivet lengre vil være relevant, ettersom det da vil ha passert over 90 dager.

Publisert: