25.000 flyktninger er brikker i andres spill

Flyktningene i Rukban i Syria har ingen steder å reise. USA vil heller ikke la soldatene i nærheten få hjelpe dem.

RUKBAN: Leiren ligger sørøst i Syria, på grensen mot Jordan og Irak. Raad Adayleh, AP/NTB Scanpix

Ørken og sand er det nok av. Utover det mangler flyktningleiren Rukban det meste, inklusivt håp.

En gang var 70.000 syriske flyktninger presset sammen på dette hjerteløse stedet. Ubønnhørlig varmt om sommeren, kaldt om vinteren. I dag, flere år senere, venter 25.000 syrere, noen sier færre, andre flere, stadig på hjelp og på en sikker fremtid.

Kun heten og kulden er naturskapte problemer. Mangelen på mat og på sikkerhet er menneskeskapt.

Syrerne i leiren har flyktet fra krigen i hjemtraktene sine ved provinsbyen Homs. Det har lyktes 3,5 millioner syrere å flykte ut av landet, men syrerne i Rukban er i likhet med syv millioner andre flyktninger internt fordrevne. Skjebnen ville det slik at de havnet i dette sørøstlige hjørnet av Syria, tett på grensene mot Jordan og Irak.

Nå, mer enn fire år etter at leiren ble opprettet, er flyktningene brikker i det fortsatte spillet om Syrias fremtid.

Kriger om Idlib

Krigen raser stadig i Idlib-provinsen på motsatt side av landet. Den ulmer i de nordlige kurdiske områdene. Selv i det tettbefolkede vestlige Syria, som regimet stort sett har klart å gjenerobre etter åtte års krig, er byer og landsbyer preget av usikkerhet, veisperringer og spredt oppblussing av kamper og massiv usikkerhet over fremtiden.

Assad-regimet har seiret militært i det vestlige Syria og lover at militæret med hjelp av Russland og Iran også vil sikre at Idlib og de kurdiske områdene igjen kommer under Assads kontroll.

Flyktningene i Rukban vet at leiren deres før eller siden vil komme under samme press om Trump trekker de amerikanske soldatene ut av Tanf-basen mindre enn 25 kilometer unna og dermed gir opp å kontrollere den 55 kilometer brede sonen i det sørøstlige Syria.

Rukban-flyktningenes problem er at det ikke akkurat er noen kø blant aktørene for å komme dem til unnsetning.

Nærområdet har fått nok

Det syriske regimet og dets russiske sponsor har i et år tilbudt en korridor nordover så flyktningene kan reise mot Homs. Men flyktningene er redde for at Assad-regimet vil straffe dem for i sin tid å ha vendt regimet ryggen. Spesielt unge menn er redde for at de vil bli tvangsutskrevet til regimestyrkene og tvunget til å bruke våpen mot sine egne.

Jordan vil ikke åpne sine grenser for flere flyktninger. Det lille kongedømmet har offisielt mottatt mer enn 650.000 flyktninger, reelt oppimot en million, siden den syriske borgerkrigen begynte.

VOKTER GRENSEN: Jordanske soldater står ved grensen mot Syria og sørger for at ingen kommer inn i landet. Raad Adayleh, AP/NTB Scanpix

Irak vil heller ikke få det lett med flere flyktninger utenfra. Landet har sitt eget interne flyktningproblem å hanskes med.

De to landene i nærområdet, som Europa mener bør bære hovedbyrden i flyktningkrisen, virker altså til å ha fått nok.

Europa sier nei takk

Europeiske stater er slett ikke interesserte i å overta de syriske flyktningene fra Rubkan, selv om de trolig ville fått transittvisum gjennom Jordan om europeiske hovedsteder hadde sendt fly for hente dem. Det er mildt sagt ikke på dagsordenen i noen europeisk regjering. De er mer opptatt av å få stanset den stadige flyktningstrømmen mot de greske øyer.

Derfor har flyktningene i Rubkan øynene festet mot USA, som fra den nærliggende Tanf-basen fører sin egen militære innsats mot IS og tilbyr syriske flyktninger å la seg innrullere i denne.

Syria og Russland mener at det befinner seg jihadister fra IS i Rubkan-leiren. USA fører sin kamp utenfor leiren og nekter å ta noe overordnet ansvar for flyktningene. President Trump vil heller trekke de amerikanske soldatene ut av Syria enn å sette flere inn for å beskytte flyktningene.

– Dersom vi begynner å brødfø dem, vil det se ut som om vi vil være der for alltid og at det kan være andre muligheter for dem, uttalte James Jeffrey, USAs spesialutsending til Syria, i sommer til The Washington Post.

Så mens flyktningene sulter og mangler det meste, hevder Assad-regimet og Russland at de har sørget for en utreisekorridor fra Rubkan, men at USA står i veien for at Assad igjen kan overta makten i området slik at flyktningene kan reise hjem.

Russisk-syrisk innsats

Mesteparten av flyktningene som en gang var i leiren har forsvunnet. Verken FN eller andre vet hvor de er blitt av. Ingen vet hvor mange som har lyktes i å komme seg ut av Syria, hvor mange som har kommet seg tilbake til sin egen provins og hva som har skjedd med dem der.

I fjor forsøkte syriske og iranske militære styrker å rykke inn i sonen amerikanerne har etablert omkring Tanf og dermed Rubkan. Der ble de møtt av amerikansk ildgivning.

I juli skrev det russiske nyhetsbyrået Tass at det «takket være en konsistent og koordinert innsats» hadde lyktes for Russland og Syria å evakuere mer enn 17.000 syriske flyktninger fra Rubkan. En russisk militærleder uttalte at den syriske regjeringen «sørger for en sikker og verdig gjenbosetting av sivile».

Det er ikke de gjenværende flyktningene i Rubkan overbevist om. Mediene har ingen adgang.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN