I helgen tas temperaturen på Europa

Europeiske nasjonalister kan gjøre gode valg når 28 land denne helgen går til valgurnene, men det kan også de eu-vennlige.

PARADOKSET: Egentlig skulle Storbritannia ha forlatt EU for lenge siden. Slik gikk det imidlertid ikke. Britene er fortsatt med i unionen, og torsdag gikk de til valgurnene. TOBY MELVILLE / X90004

Valget til Europaparlamentet 2019 startet paradoksalt nok i Storbritannia, som egentlig skulle forlatt EU for lenge siden. Slik gikk det imidlertid ikke. Britene er fortsatt med i unionen, og torsdag gikk de til valgurnene, samtidig med nederlenderne på den andre siden av kanalen.

Like paradoksalt er det at alt tyder på at den store seierherren ved det britiske EU-valget blir Nigel Farage, som i en årrekke har ledet an kampen om å trekke Storbritannia ut av unionen i det EU-kritiske partiet UKIP. Denne gangen stiller han med sitt nye parti, Brexitpartiet, og er klar til å sitte enda en stund på sin plass i Europaparlamentet, hvor han har sittet siden 1999.

Brexit og valget i Storbritannia er imidlertid kun en «dråpe i havet» i et valg hvor 370 millioner europeere skal bestemme hvem som skal sitte på Europaparlamentets 751 seter, til tross for at brexit og Storbritannia har tatt stor plass i og påvirket EU-debatten i mange land.

Nasjonale valg

Europaparlamentets sammensetning hviler på 28 nasjonale valgkamper hvor nasjonale spørsmål ofte fyller like mye som de større, europeiske spørsmålene, sier professor Sara Hobolt fra London School of Economics.

– Valget til Europaparlamentet er i bunn og grunn et veldig nasjonalt valg, hvor man lett kan komme til å overdrive de europeiske trendene. For de foregår i en nasjonal kontekst og i relasjon til de politiske forholdene som eksisterer i de enkelte landene, sier hun.

– I noen land bruker velgerne EU-valget som et protestvalg til å sende signaler til hjemlandet hvis man for eksempel er midt i en valgperiode. Så på sett og vis er det 28 forskjellige historier å fortelle om EU-valget, sier Sara Hobolt.

Ny situasjon

Hun tilføyer at det omvendte også gjør seg gjeldende: At EU og europeiske saker i stor grad fyller mer og mer i de nasjonale valgkampene.

– EU er blitt et emne i nasjonale valg hvor det tidligere ikke pleide å spille inn. Vi så det for eksempel i Frankrike i 2017, hvor president Emmanuel Macron vant på en veldig proeuropeisk plattform, sier Hobolt.

En fransk valgkamp hvor man for øvrig også så en like antieuropeisk motkandidat i Marine Le Pen. Søndag møter de to partiene hverandre igjen i valget til Europaparlamentet.

Føderalisme mot nasjonalisme

Generelt sett ser det ut til at nasjonalister og høyreradikale partier vil gjøre et godt valg, men bølgen har samtidig også åpnet for nye og mer EU-vennlige partier. Det gjelder blant annet i Polen, hvor landets høyrenasjonale, EU-kritiske regjering blir møtt av en koalisjon av EU-vennlige partier. Begge sider blir spådd et godt valg. Også i Romania, Latvia og Ungarn har nye og mer EU-vennlige liberale partier sett dagens lys.

På det helt overordnede planet personifiseres den store diskusjonen mellom nettopp Macron og den italienske Lega-lederen Matteo Salvini. Om mer eller mindre EU. Om føderalisme versus nasjonalisme.

På det mer konkrete planet er det store dagsordenene klima, som har kommet helt i front i løpet av våren, og migrasjon, som fortsatt er et brennhett emne i de europeiske landene. Også har man jo selvfølgelig brexit, i hvert fall inntil britene bestemmer seg om de faktisk vil forlate eller ei.

– Generelt sett har EU blitt viktigere, og i dag er det en større del av den politiske samtalen, uansett om det gjelder finanskrisen, innvandring eller miljø. Det gjelder nok mer i Vest- enn i Øst-Europa, men tendensen er økende, forklarer Sara Hobolt.

Hvem bryr seg?

– Det store spørsmålet er så om det betyr at folk vil bruke stemmeretten under valget. For det er fortsatt vanskelig for velgerne å se hva deres stemme konkret innebærer når det gjelder Europas fremtid. EU er fortsatt en veldig lite transparent politisk konstruksjon, hvor det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom emnene man synes er viktige og kandidatene man stemmer på.

Stemmeprosenten kjenner vi ikke ennå, men ved forrige valg til Europaparlamentet i 2014 brukte 42,61 prosent stemmeretten sin. Her varierer det imidlertid stort fra land til land. I Belgia brukte 90 prosent av velgerne sin stemmerett, men her snakker vi da også om et land som har innført stemmeplikt. Nederst på listen finner man Tsjekkia og Slovakia, hvor henholdsvis 18 og 13 prosent av velgerne brukte sin stemmerett ved forrige valg.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN