Norge dømt i to barnevernssaker i Strasbourg

Menneskerettsdomstolen har dømt Norge for brudd i to nye barnevernssaker. Det er viktig å jobbe med kvaliteten i barnevernet, sier statsminister Erna Solberg.

Publisert Publisert

EMD: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: Violetta Kuhn / DPA / NTB scanpix (arkiv)

  • NTB

I to dommer som ble offentliggjort tirsdag formiddag, kommer Den europeiske menneskerettsdomstolen enstemmig frem til at Norge har brutt menneskerettighetene.

I begge sakene er Norge dømt for brudd på menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om respekten for privat- og familieliv.

– Alle slike dommer betyr at vi må jobbe med kvalitet i beslutningene våre, sier statsminister Erna Solberg (H).

Barns beste først

Hun sier det er viktig med enda høyere kompetanse for å sørge for at alle vedtak er juridisk riktige.

– Derfor er vi nødt til å jobbe med kvaliteten i barnevernet. Men alltid med hensyn til én ting, nemlig barns beste. Barn skal oppleve at en omsorgsovertakelse fra det offentlige skal være til noe bedre, sier Solberg.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skriver til NTB at saken skal gås gjennom nøye, i nært samarbeid med Regjeringsadvokaten.

– Barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet, er blant de mest sårbare i samfunnet. Derfor er det svært viktig at sakene blir forsvarlig behandlet og at barn og foreldre får god hjelp, mener Ropstad.

Rett til samvær

Sentralt i sakene som ble avgjort tirsdag, var mors rett til samvær etter at barnevernet hadde tatt over omsorgen for barnet. I den ene saken ble en tre år gammel gutt plassert i fosterhjem på hemmelig adresse, og mor ble nektet samvær.

I den andre saken ble sønnen til en somalisk kvinne som kom til Norge som flyktning, tvangsadoptert etter først å ha vært i fosterhjem.

Her var det også en faktor at gutten ble plassert i en kristen familie, mens moren er muslim og ønsket at han skulle bli oppdratt i tråd med hennes religion. Kvinnen hadde bedt domstolen også vurdere om artikkel 9 om religionsfrihet var brutt, men saken er kun vurdert med tanke på retten til familie- og privatliv.

Les også

De gikk glipp av datterens tre første år: – Vi vil at denne saken skal være med på å forandre barnevernet

Tidligere dom

Retten viser til en dom mot Norge i høst og gjentar prinsippet om at myndighetene plikter å legge til rette for å gjenforene familier så raskt som mulig etter omsorgsovertakelse. Den sier også at der det er en interessekonflikt, skal myndighetene søke å finne balanse, men at barnets beste kan veie tyngre enn hensynet til foreldrene.

Selve omsorgsovertakelsen blir i liten grad berørt i de to sakene som nå er avgjort. I stedet kritiserer retten i Strasbourg de strenge begrensningene på samvær og mener avgjørelser som i praksis stanser alt fremtidig samvær – plassering på hemmelig adresse samt adopsjon – er tatt på for tynt grunnlag.

Delvis erstatning

Selv om Norge ble felt, har domstolen i en av sakene avvist krav om oppreisning. I den andre saken er kravet om oppreisning delvis tatt til følge, og staten må betale 25.000 euro.

Siden 2015 har domstolen tatt inn hele 35 norske barnevernssaker, skriver Dagbladet. Med de to siste dommene er syv saker avgjort så langt. Fem av dem har endt med dom mot staten, mens Norge har blitt frikjent i to saker.

Skal i Høyesterett

Ifølge Dagbladet skal Høyesterett behandle tre barnevernssaker i storkammer i februar. Det skal skje i lys av vurderingen fra Strasbourg, skriver avisen.

– De prinsipper og retningslinjer Høyesterett legger til grunn i sin storkammerdom, vil gi føringer for fremtidig behandling av barnevernssaker, både i barnevernet, fylkesnemndene og domstolene, sier høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie.

Publisert