Svensk forsker: – Sverige ligger langt etter Norge i terrorlovgivning

I Sverige er det ikke ulovlig å være medlem av en terrorgruppe som IS. I Norge er flere islamister blitt dømt for IS-deltagelse de siste årene.

Fredag 7. april ble Stockholm rammet av et terrorangrep. Aftonbladet

Olga Stokke

En 39-åring fra Usbekistan som nå er pågrepet etter terrorangrepet i Stockholm fredag, skal ha vist sympatier for terrorgruppen IS. Han skal ha lastet opp IS-propagandafilmer og likt et bilde som viser blodige ofre etter terrorangrepet mot Boston maraton i april 2015. Det skriver Aftonbladet.

– Har ikke hengt med

– Det er temmelig risikofritt å være ekstrem islamist i Sverige. Den svenske lovgivningen har ikke hengt med i utviklingen. Sverige ligger langt etter Norge i terrorlovgivning, men også i å forebygge ekstremisme, sier Peder Hyllengren, terrorforsker ved Försvarshögskolan i Sverige.

Peder Hyllengren er terrorforsker ved Försvarshögskolan i Sverige.

Ny norsk lov i 2013

Han peker på at Sverige ikke har lykkes i å håndtere personer som har vært i IS-kontrollerte områder.

Norge fikk i 2013 ny terrorlovgivning som har ført til at flere returnerte fremmedkrigere er dømt til flere år i fengsel. I Norge er det forbudt å delta i, og å forsøke å delta i, en terrorgruppe som IS.

Senest denne uken ble en ung mann på 20 år dømt til to år og ti måneders fengsel for å ha forsøkt å bli med i IS. Islamisten Ubaydullah Hussain ble ilagt en fengselsstraff på ni år for å ha rekruttert 20-åringen til IS - og for å delta i IS, selv om Hussain aldri reiste til Syria selv.

Lovlig i Sverige å støtte IS

Men i Sverige er det ikke forbudt å støtte IS.

– De som returnerer fra IS, gjør det som om ingen ting har hendt, sier terrorforsker Hyllengren.

Han viser til at ca. 300 personer har reist fra Sverige for å krige for IS. 150 av dem har returnert. Han sier at bare to terrordommer er blitt avsagt. To menn fikk livstidsstraff i lagmannsretten i fjor.

– Den dommen falt fordi fremmedkrigerne hadde med seg en usb-minnebrikke med videoklipp som viste at de hadde medvirket i halshugging i Syria. Resten kom hjem som om de bare hadde vært på ferie på kanariøyene, sier forskeren.

Følger med i Norge

Men i Norge har altså 20 av de 40 som har returnert, blitt strafferettslig forfulgt – siktet, tiltalt eller dømt etter terrorlovgivningen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Norge har i flere år fulgt med på miljøet rundt islamistgruppen Profetens Ummah.

– Profetens Ummah har langt på vei gått i oppløsning. Noen er drept, mange er straffeforfulgt, gruppen er satt ut av spill, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST som legger til at det likevel, fortsatt, er utfordringer knyttet til ekstrem islam i Norge.

– Det er personer som det er knyttet bekymring til, som vi følger med på på ulike måter, sier Bernsen. Han legger til at det også kan være personer som støtter IS som PST ikke vet om.

Hvis PST får vite om personer som støtter terrorgrupper, gjør de en individuell vurdering. Det samme skjer med personer som returnerer fra IS-områder.

Han sier at det er viktig å være tidlig ute og fange opp personer som er i ferd med å skli ut i en ekstrem og voldelig retning. Skole, barnevern, foreldre og ordinært politi må følge opp. Når PST velger å gå ut mot en person, har radikaliseringsprosessen ofte kommet langt, sier Bernsen.

– Hull i svensk lovverk

Terrorforsker Hyllengren mener at den svenske regjeringen må tette hull i lovverket og skjerpe det forebyggende arbeidet slik at det blir mer personrettet.

– Det bør bli ulovlig å tilhøre og/eller støtte en terrorlistet gruppe. Det bør bli forbudt å dra til Syria for å krige med en terrorgruppe. Det er altså ikke forbudt i Sverige med mindre det kan bevises at man drepte den og den personen på det og det stedet, sier forskeren.

Säpo: Forholder oss til loven

Säpo bekrefter at konkrete voldshandlinger må bevises for å bryte loven.

– Det er ikke ulovlig å være medlem av en terrororganisasjon. Det er ikke ulovlig å støtte eller sympatisere med en terrororganisasjon. Man må agere, utføre en voldelig handling for å bryte loven, sier pressesekretær Johanna Måhlén til Aftenposten.

– Sverige blir kritisert for å ligge langt etter Norge når det gjelder terrorlovgivning. Hva er din kommentar til det?

– Vi forholder oss til gjeldende svensk lovgivning, svarer hun.

Svensk sikkerhetspoliti opplyste lørdag at de ble tipset om den antatte gjerningsmannen i 2016, men at informasjonen om ham ikke kunne dokumenteres. PST bidrar nå for hjelpe sine svenske kolleger.

Terroren i Stockholm har foreløpig ikke ført til endringer i det norske trusselbildet.