Forvirring om Natos løfter til Trump

Europeiske allierte spiller ned forsikringene som ble gitt for å blidgjøre den amerikanske presidenten.

SKRØT: USAs president Donald Trump skrøt av «enorme fremskritt» da han møtte pressen etter Natos toppmøte i Brussel. Pablo Martinez Monsivais, AP / Scanpix

  • NTB
  • Jacob Svendsen

Etter å ha truet og skjelt ut sine allierte både i det offentlige rom og bak lukkede dører på Nato-toppmøtet i Brussel, erklærte USAs president Donald Trump at han var «veldig fornøyd» med resultatene som ble oppnådd.

– Det er gjort enorme fremskritt. Alle er blitt enige om å øke forpliktelsene sine. De skal øke forpliktelsene til nivåer de aldri har vurdert tidligere, sa Trump.

Ifølge ham betyr løftene at Nato nå er «mye sterkere» enn før.

Les også

Nato puster ut etter Trump-panikk

Gammelt mål

Andre ledere hadde derimot en mer sober vurdering av situasjonen.

Ifølge statsminister Erna Solberg (H) er det fortsatt penge­løftet fra toppmøtet i Cardiff i 2014 som gjelder. Der ble de allierte enige om å stoppe kuttene i forsvarsbudsjettene og «ta sikte på å bevege seg mot» et nivå på to prosent av BNP innen 2024.

– Det landene har gjort på dette møtet, er å understreke at de står ved den forpliktelsen, sier Solberg.

Frankrikes president Emmanuel Macron påpeker at dette ble avklart allerede i kommunikeet som stats- og regjeringssjefene vedtok på onsdag, før de avsluttende diskusjonsrundene om pengebruk dagen etter.

– Kommunikeet bekrefter målet om to prosent innen 2024. Det er alt, sier Macron.

TOPPMØTE: Nato måtte holde ekstra diskusjonsrunder om de alliertes forsvarsbudsjetter på siste dag av det to dager lange toppmøtet i Brussel. AP / Scanpix

Nasjonale planer

I kommunikeet er det riktignok kommet inn en formulering som ikke var der i Cardiff. Den sier at de allierte nå skal legge frem «troverdige nasjonale planer» på årlig basis for å vise hva de gjør for å oppfylle løftet.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener de vanskelige diskusjonene på toppmøtet dessuten har skapt en ny følelse av hastverk i saken.

– Det har vært et møte der landene har forstått alvoret når det gjelder det å investere mer i forsvar. Jeg tror landene nå forstår at dette haster, og at det er viktig å levere på det, sier han.

Les også

Trump på middag hos May på Churchills fødested

Løfter over bordet

Trumps eget standpunkt er at to prosent er for lite. Han mener målet på sikt må økes til fire prosent.

Det har europeiske allierte ikke gått med på.

Men den amerikanske presidenten fikk forsikringer over bordet fra flere land om at de vil akselerere innsatsen for å få opp pengebruken, forteller Solberg.

Spesielt land som i dag bruker en lav andel av BNP på forsvar, skal ifølge henne ha lovet bot og bedring.

– Det er veldig mange land som har gitt uttrykk for at de skal trappe opp og gå raskt frem, sier hun.

MØTTE PRESSEN: USAs president Donald Trump avsluttet Nato-toppmøtet i Brussel med en pressekonferanse. AP / Scanpix

To av tre

Ifølge Natos egen oversikt har om lag to tredeler av de allierte nå lagt frem planer for å nå to prosent innen 2024.

Norge er ikke blant disse, men regjeringen har i forkant av toppmøtet kommet med løfter om at prosentandelen i det minste skal økes frem mot 2024. Norge ligger i dag på 1,6 prosent av BNP.

Hvis Norge skulle ha nådd fire prosent, måtte forsvarsbudsjettet ha økt med 85 milliarder kroner fra dagens nivå.

Andre land, som Tyskland og Danmark, har derimot satt ambisjonsnivået lavere og siktet seg inn mot 1,5 prosent.

Det som formelt ble vedtatt i Cardiff, påpekes det, var tross alt ikke et mål om å nå to prosent. Det var et mål om å nærme seg to prosent.

I kjent stil

Det var også en velopplagt og selvsikker president som innledet sin pressekonferanse torsdag formiddag. Stilen var kjent: ivrige fakter, bruk av fingrene når poenger skulle under­strekes, og en dose med vennlig småprat med pressefolk han kjente og ikke kjente til.

Trump var flankert av sin nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, og utenriksminister Mike Pompeo under pressekonferansen.

– Vi har hatt et fantastisk møte. Nå økes forsvarsbudsjettene igjen, vi har gjort mange fremskritt, og det har kommet 33 milliarder dollar ekstra. Minst 33 milliarder, sa presidenten.

TRIO: USAs president Donald Trump hadde med seg utenriksminister Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton da han møtte pressen på Natos toppmøte i Brussel. AP / Scanpix

«Et stabilt geni»

På de bakerste rekkene begynte en vantro mumling og små­fnising å spre seg blant journalistene. Dette tiltok bare da Trump snakket om «den fantastiske ånden under møtet».

– Vi har hatt et fantastisk møte. Jeg tror ikke at den kollegiale ånden her har vært bedre på lenge, sa Trump.

En journalist spurte om man kunne forvente flere kontroversielle Twitter-meldinger. Etter å ha først gjentatt at han mener at det riktige målet for forsvarsutgiftene bør være fire prosent – og ikke to prosent – sa Trump at «jeg er et stabilt geni og jeg holder linjen».

Han konstaterte at byrde­fordelingen i Nato ikke er rettferdig, og at den ikke har vært det på mange år.

– Fra Ronald Reagan til Barack Obama har ingenting skjedd. Nå har det endret seg, sa Donald Trump.

Les også

Trump hyllet seg selv etter NATO-møtet

Lettelse

Samlet sett var det likevel lettelse over at møtet i Brussel hadde gått forholdsvis greit for seg. For Trump hadde ikke «tatt en G7» og forlatt møtet uten å signere slutterklæringen. Han satte ikke tvil ved innholdet av det lange dokumentet, som blant annet inneholder en bekreftelse av avtalen om at landene skal etterstrebe målet om å bruke to prosent på forsvar innen 2024.

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, hadde også lagt opp til en avledningsmanøver under toppmøtets middag, hvor Trump ble bedt om å fortelle om sine opplevelser under møtet med Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un.

Den fungerte etter sin hensikt, og Trump pratet lenge og så inngående at den eksplosive diskusjonen om byrdefordeling og europeiske lands forsvarsbudsjetter ikke ble gjenåpnet.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN