16 millioner russiske kvinner mishandles hvert år

Søstrene Khatsjaturjan står anklaget for å ha drept sin far, som mishandlet og voldtok dem over flere år. 16 millioner kvinner i landet opplever hvert år mishandling innenfor hjemmets fire vegger.

Publisert: Publisert:

FOR RETTEN: Angelina Khatsjaturjan på vei inn til en rettslig høring i Moskva i sommer. Hun er en av de tre søstrene som står anklaget for å ha drept sin far som mishandlet og voldtok dem over flere år. YURI KADOBNOV / AFP

Det var i og for seg en helt vanlig kveld i leiligheten i den nordlige utkanten av Moskva. Mikhail Khatsjaturjan var – som vanlig – misfornøyd med sine tre døtre, Krestina, Angelina og Maria.

En for en kalte han dem inn på rommet sitt for å skjelle dem ut for ikke å ha vasket ordentlig. Så sprutet han pepperspray i øynene deres for å straffe dem. Denne dagen, 27. juli 2018, skulle imidlertid bli Mikhail Khatsjaturjans siste.


Tok hevn

Da han litt seinere sovnet i stolen sin kom døtrene inn på rommet hans igjen. Denne gangen bevæpnet med en kniv, en hammer, og en flaske med pepperspray.

Først sprøytet de pepperspray i øynene på 57-åringen. Så slo de ham i hodet med hammeren, og stakk ham mer enn 30 ganger med kniven.

Deretter ringte de til politiet, som kom for å arrestere de tre søstrene. På dette tidspunktet var den yngste av dem fortsatt mindreårig.

Under etterforskningen kom det raskt frem at Mikhail Khatsjaturjan regelmessig hadde banket sine døtre i de tre årene før han ble drept. Han hadde torturert dem, holdt dem som fanger og mishandlet dem seksuelt.

Nå ville ikke døtrene finne seg i det lenger.

De handlet i selvforsvar, hevder søstrenes forsvarere. Nei, sier påtalemyndigheten. Det var mord. Det er enda ikke fastsatt noen dato for rettssaken, men dersom søstrene dømmes risikerer de opp mot 20 år bak lås og slå.

Krav om løslatelse

Saken har ført til stor oppstandelse i Russland. Tusener har tatt til gatene med krav om av tiltalen mot søstrene må frafalles. Saken har også rettet oppmerksomheten mot et russisk problem av nær sagt ubegripelige dimensjoner: vold i hjemmet.

Den offisielle statistikken sier at 16 millioner kvinner hvert år mishandles på en eller annen måte i russiske hjem. Det vil si omtrent hver femte kvinne i landet.

Og saken om de tre søstrene øker nå kanskje sjansen for at det blir vedtatt strengere straffer for vold i hjemmet. Det håper i hvert fall Alena Popova. Hun er jurist, journalist og frontkjemper for kvinnerettigheter i Russland.

– De som er motstandere av skjerping av loven argumenterer med at alt som foregår innenfor husets fire vegger er «okay». Men her har vi en virkelig historie om at det ikke er okay, sier Alena Popova.

– Denne mannen har utsatt sine døtre for seksuell vold og psykisk vold i mange år. Om vi hadde vært i stand til å gripe inn, for eksempel ved et besøksforbud, så hadde vi ikke bare kunnet redde denne vanvittige voldsmannens liv. Vi ville også ha vært i stand til å beskytte hans døtre.

Bot for å banke konen

Vi sitter i et hjørne av en kafé i et av Moskvas mer fasjonable områder. Veggene er dekket med lyst panel av tre og grønne planter. Det er en smakfull kontrast det bunnløst mørke samtaleemnet.

Det gode ved den intense mediedekningen av denne saken er at mange i liknende situasjoner har begynt å si ifra, forteller Alena Popova. Ofre som tidligere ikke har våget å si ifra.

Popova har selv vært med på å utforme et lovforslag som har til hensikt å beskytte voldsofre, straffe gjerningspersonene hardere og gjøre det enklere å hente barn ut fra voldelige hjem.

Som sagt utsettes omtrent 16 millioner kvinner for vold i russiske hjem, hvert år. Kun 51.000 dømmes for vold.

– Det betyr etter min mening at ingen – eller så godt som ingen – blir dømt, sier Popova.

På spørsmål om det er noe som feiler russiske menn svarer hun:

– Nei, det er ikke noe som feiler russiske menn. Problemet ligger i det russiske rettssystemet.

For to og et halvt år siden endret det russiske underhuset, Dumaen, straffeloven slik at en mann ikke lenger kan straffes for første tilfelle av vold mot sin ektefelle. Vold i hjemmet har så å si blitt avkriminalisert, forklarer Alena Popova.

– De sendte et signal til samfunnet om at du kan banke familien din og slippe unna med kun en liten bot. Du slipper unna med å betale 5000 rubler (omtrent 750 norske kroner, red.anm.) om du slår konen din, barnet ditt eller bestemoren din. Det tilsvarer en parkeringsbot i Moskva.

Voldsmannen vil ikke risikere noen hardere straff med mindre han brekker en arm eller en fot på et familiemedlem, forklarer Popova.

– Eller med mindre offeret blir drept. Det høres helt vanvittig ut, gjør det ikke?, spør hun.

Sår, blåflekker og liknende teller ikke. Det er heller ikke noe man kan gjøre om man blir forfulgt, truet eller utpresset av et familiemedlem.

– Om du klager til politiet avviser de deg med mindre livet ditt er truet, forklarer Popova.

Vold er en russisk «verdi»

Alena Popova nevner tre saker fra de siste månedene som kunne ha vært unngått om man bare hadde strammet lovverket, eller om politiet i det minste utnyttet mulighetene de har i det eksisterende lovverket.

En kvinnelig barnehagelærer ble drept av eksmannen sin etter at han hadde utpresset henne og forfulgt henne over lengre tid. Et besøksforbud ville ha utgjort en forskjell i denne saken, mener Popova.

En uke seinere ble en 26 år gammel kvinne oppsøkt av sin ekskjæreste på en lekeplass. Hun ringte til politiet og ba om hjelp, men ifølge Popova fikk kvinnen høre at politiet ikke følte seg sikre på at mannen utgjorde en trussel. Like etter at hun avsluttet samtalen ble hun drept av ekskjæresten.

Kort tid etter kidnappet en 20 år gammel mann sin 17 år gamle ekskjæreste. Han vansiret ansiktet hennes med en kniv, og hun overlevde bare så vidt.

– Hver eneste morgen når jeg våkner har jeg fått 100 eller 200 meldinger. Se her, sier Alena Popova.

Hun fisker frem telefonen sin og viser oss meldingene på Instagram.

– 99 nye saker. Også har vi Facebook og e-poster i tillegg. «Kan du hjelpe meg?», spør de. Ingen andre kan hjelpe dem. Ingen kan beskytte dem.

800.000 underskrifter

Alena Popova og de andre aktivistene har samlet inn over 800.000 underskrifter til støtte for det nye lovforslaget. Motstanderne har imidlertid samlet 1,3 millioner underskrifter imot lovforslaget.

– De sier at vi ønsker å ødelegge russiske familier. At vi er ute etter å skade tradisjonelle russiske verdier. Og vi er helt sikkert også ute etter å ødelegge Russland, som fremmede makters agenter og spioner.

Mannens dominerende rolle i familien er dypt forankret i Russlands stormfulle historie. Men i de mange årene under kommunismen var menn og kvinner likestilte, i det minste på papiret. Sovjetunionen var et av de første landene til å gi kvinner stemmerett, i 1920.

– Jeg er ikke noen stor fan av Sovjetunionen, men min bestemor, som nå er 90 år gammel, var en berømt sovjetisk ingeniør. Hun kunne tjene gode penger og hadde anledning til å reise mye. Barna hennes var i barnehage og ingen sa at hun var en dårlig mor. Hun var skilt, og ingen sa til henne at hun var en «dårlig kvinne» av den grunn. Hun sier at hun hadde det godt, forteller Alena Popova.

Hun mener at det hele har blitt langt verre etter Sovjetunionens fall.

– Jeg ble født i 1983, da Sovjetunionen var i ferd med å falle. Da jeg var seks år gammel krasjet Sovjetunionen, og jeg husker hvordan folk mistet alt de hadde. Plutselig hadde de ikke mat på bordet, og heller ikke mat i butikkene. Jeg og venninnene mine forsto at vi ble nødt til å ta en høyere utdanning. Vi ble nødt til å selv kunne forsørge våre familier. Derfor forstår vi at ingen kan beskytte oss bare fordi vi er kvinner. Ingen.

Alena Popova mener at den tunge tiden på 90-tallet, etter Sovjetunionens fall, førte til at russiske kvinner ble sterkere:

– Men det var også en annen måte å reagere på, sier hun.

– Når det er krise og du kan merke at du selv må ta kontrollen over ditt liv, så kan du gå virkelig lei av det livet. Det er et for stort ansvar om du kun har veldig få ressurser. Du blir lei. Og på den måten blir du avhengig av at menn tjener alle pengene.

Putin dyrker et machoideal

Hun kaller det to parallelle virkeligheter. I den ene virkeligheten innser kvinnene at de er nødt til å være sterke og klare seg selv, og at ingen kan hjelpe dem.

– I den andre virkeligheten sitter du og venter på at en prins skal komme ridende på sin hvite hest. Det er et eventyr. Men vi lever ikke i et eventyr. Dette er et mareritt, sier Alena Popova.

Prinsen har nemlig en tendens til å forvandle seg til en mann som behandler konen sin som eiendom. Og den patriarkalske russiske kulturen bekrefter ham i at han kan gjøre hva han vil med konen sin ettersom det er han som tjener penger og forsørger familien.

På spørsmål om judokjemperen og storviltjegeren som går på jakt i bar overkropp – Russlands president, Vladimir Putin – er med på å styrke en slik patriarkalsk kultur, lener Alena Popova seg litt inn over bordet, og stemmen hennes blir ekstra hard.

– Det er en machokultur. Vi har vold som statens offisielle ideologi. Og det er på grunn av Putin, uten tvil. Slik er det bare. Det er på grunn av denne ideologien, som promoteres av ham personlig, at russiske menn ser seg nødt til å være «sterke», sier hun.

Hun siterer Vladimir Putin fritt fra hukommelsen: «Vi vil bekjempe terrorister ved å dytte hodene deres ned i toalettet».

Det er en grunn til at denne voldelige ideologien har blitt så utbredt i Russland, mener Alena Popova. Nemlig det faktum at 78 millioner av Russlands innbyggere er kvinner. Mennene teller «kun» 66 millioner. Det er med andre ord 12 millioner kvinner som ikke kan få seg en ektemann.

– Og når de promoterer at vi er nødt til å kjeppes om mennene fordi vi mangler menn, så føler mennene seg som guider, og kvinner føler seg som slaver, sier Alena Popova.

– Det er derfor vi har 16 millioner ofre for vold i hjemmet hvert år.

Krestina, Angelina og Maria Khatsjaturjan er tre av dem.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: