Tyrkia står overfor historisk veivalg

Med et folk som er splittet på midten, åpnet valglokalene for den historiske folkeavstemningen i Tyrkia søndag morgen.

VALG SØNDAG: Støttespillere av ja-siden mener lovendringene som gir president Recep Tayyip Erdogan mer makt, vil føre til stabilitet i landet. Lefteris Pitarakis / TT / NTB Scanpix

NTB

Utfallet er svært uvisst, og meningsmålingene spriker.

Eksperter forventer et jevnt oppgjør selv om ja-siden med president Recep Tayyip Erdogan i spissen har hatt langt bedre muligheter til å nå frem med sitt budskap under valgkampen enn opposisjonen.

På sitt siste valgkampmøte i Istanbul lørdag fremholdt Erdogan at seieren nærmest var sikret, men han ba folk om å passe på å stemme for at valgresultatet skal ha mest mulig legitimitet.

– Et ja fra velgerne med høyest mulig margin vil bli en lærepenge for Vesten, sa Erdogan, som har lovet å gjeninnføre dødsstraffen hvis velgerne stemmer ja og gir ham mer makt.

Det vil kunne oppfattes som en kraftig nesestyver til EU, ettersom det var Tyrkias EU-søknad som fikk landet til å skrote dødsstraffen. Blir den gjeninnført, betyr det trolig også at Tyrkias status som søkerland er historie.

MED FAMILIEN: President Recep Tayyip Erdogan hadde med seg to av sine barnebarn og konen Emine da han avga sin stemme søndag. Lefteris Pitarakis / TT / NTB Scanpix

Nytt politisk system

Folkeavstemningen dreier seg om en rekke grunnlovsendringer som innebærer en endring av det politiske systemet, der presidenten vil få mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.

Hvis ja-siden vinner, vil statsministerposten avskaffes og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv utnevne og sparke ministre, og han vil få større mulighet til å innføre unntakstilstand.

Les også

Erdogan presser Europa

55,3 millioner tyrkere kan stemme i valget. Vaktholdet er enormt som følge av frykt for terrorangrep. Over 33.500 politibetjenter er utstasjonert i Istanbul alene.

Ifølge nyhetsbyrået Dogan har 49 mistenkte IS-tilhengere blitt pågrepet i Istanbul den siste uken. Pågripelser har også blitt gjennomført i Izmir, der 19 antatte ytterliggående islamister er blitt brakt inn av politiet.

Ulike ressurser

Opposisjonen har klaget over at valgkampen har vært preget av systematisk forskjellsbehandling, blant annet som følge av situasjonen for den uavhengige pressen.

Kø på morgenen

Danske Nikolaj Willumsen fra partiet Enhedslisten befinner seg i havnebyen Izmir vest i Tyrkia, der han er valgobservatør for Europarådet.

Han forteller av folkeavstemningen går fredelig for seg, og at det allerede fra morgenen av var en kø av mennesker som ventet på å krysse av for ja eller nei til grunnlovsendringer på stemmeseddelen.

– Men det er ingen tvil om at situasjonen er bekymringsfull. Landet er i unntakstilstand, og de regjeringskritiske parlamentarikerne og journalistene blir fengslet. I løpet av valgkampen har det vært mange overgrep mot nei-kampanjens aktivister, sier Willumsen.

Ifølge den danske parlamentarikeren er mange i Tyrkia redde for å uttrykke seg kritisk.

– Det er en enorm stor frykt her nede. Situasjonen er slik at hvis du uttrykker deg kritisk på Twitter mot regjeringen, så risikerer du å bli fengslet neste dag, sier Willumsen.

Les også

Tyrkere på tur

Erdogan har de siste månedene stengt en rekke kritiske medier, som han mener støtter terror, og under valgkampen har ja-leiren fått langt mer omtale enn opposisjonen.

Det er fortsatt unntakstilstand i Tyrkia som følge av kuppforsøket i fjor sommer, og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har uttrykt stor bekymring for hvorvidt valget vil bli fritt og rettferdig.

I de kurdiske områdene i sør er også motstanden mot Erdogan størst.

– Et enevelde er i ferd med å opprettes, og jeg har sagt nei, sier Hassan Celik i Diyarbakir til Reuters.