Tyrkisk press samler Tyskland

President Erdogan gjør tyske politikere populære med sine aggressive uttalelser.

NYE ANGREP: Tyrkias president Erdogan oppfordret de 1,2 millioner velgerne i Tyskland med tyrkisk bakgrunn til å stemme på alle andre enn «fiender av Tyrkia», noe som vil si SPD og CDU og De grønne. De tre partiene trenger «en lærepenge», mener presidenten. HANDOUT / X80001

Han tok det med humor, Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel, som i helgen ble utsatt for et nytt aggressivt angrep fra Tyrkias Recep Tayyip Erdogan. I en tale opptrappet presidenten nok en gang retorikken sin mot tyskerne og Sigmar Gabriel personlig.

– Han kjenner ingen grenser. Han prøver å gi leksjoner. Men hvem er De egentlig, som våger å snakke slik til presidenten av Tyria? Hvor lenge har De egentlig vært i politikken, og hvor gammel er De?

Tungvekter

Hvis Erdogan hadde benyttet seg av verktøy som Wikipedia kunne han raskt ha funnet ut at hans nye hatobjekt fyller 58 år om et par uker, og har vært aktiv i tysk politikk siden 1976, da han meldte seg inn i sosialdemokratenes ungdomsavdeling. Siden har han vært ministerpresident for delstaten Niedersachsen, leder for partiet SPD i åtte år, visekansler, miljø- og finansminister og er altså nå utenriksminister.

Litt av en politisk tungvekter, som dermed også tar den tyrkiske fornærmelsen med ro.

– Tilsynelatende hadde jeg ikke vært her lenge nok til å ha opplevd alt. Det har da i hvert fall en ny tyngde, sa Sigmar Gabriel under et valgmøte i Hannover søndag.

Lang konflikt

Den nyeste opptrappingen av den etter hvert langvarige konflikten mellom de to landene begynte da Erdogan etter fredagsbønnen i Istanbul oppfordret de 1,2 millioner velgerne i Tyskland med tyrkisk bakgrunn til å stemme på alle andre enn «fiender av Tyrkia», noe som vil si nettopp SPD og CDU, samt De grønne. De tre partiene trenger «en lærepenge», mener presidenten.

Reaksjonen kom raskt fra Sigmar Gabriel, som fordømte den «upassende innblandingen i et annet lands valg», og samtidig benyttet anledningen til å kritisere arrestasjonen av den tyske forfatteren Dogan Akhanli, som har tyrkiske røtter. Forfatteren ble etter tyrkiske krav arrestert i Spania under mistanke for å bidra til «terrorisme». Etter Sigmar Gabriels innblanding er han igjen på frifot, men har imidlertid fått beskjed om å bli i Spania.

Politisk bulldogg

Det var den tyske utenriksministerens innblanding Erdogan reagerte på, da han i en tale i byen Denizli gikk til angrep på Sigmar Gabriel.

Sett fra det tyske utenriksdepartementets side er det til tross for sakens alvorlige og tragiske bakgrunn inntil videre grunn til å glede seg over de hissige uttalelsene fra Erdogan. Siden Sigmar Gabriel i januar frivillig ga opp å ta opp (valg)kampen mot Angela Merkel, og overlot lederskapet og kanslerkandidaturet til Martin Schulz for selv å ta roret i utenriksdepartementet, har populariteten hans vokst. Under sommerens kjekling med herrene Trump og Erdogan nesten eksplosivt.

I Sigmar Gabriel har tyskerne nemlig fått en begavet politisk bulldogg, som ikke nøler med å snakke ganske så direkte til internasjonale motstandere. Og til tross for reaksjonene i Ankara er dette tilsynelatende noe Erdogan faktisk forstår, og uansett tilfelle er de klare beskjedene høyt verdsatt hos tyske velgere, som viste misnøye med det vennlig avmålte diplomatiet hos forgjengeren, nåværende forbundspresident Frank-Walter Steinmeier, og den mer forsiktige Angela Merkel.

Samler Tyskland

En drøy måned før valget i Tyskland er kampen mellom de to nåværende regjeringspartnerne – SPD og Merkels borgerlige Union med CDU og CSU – for alvor i ferd med å tilspisse seg. Sosialdemokratene ligger langt bak i meningsmålingene og sliter med å angripe en partner som allerede er uhyre påpasselige med å skjerme seg fra angrep på selv de minste flanker. I den sammenheng kommer de verbale granatene fra Bosporosstredet svært beleilig for SPD.

Nå har nemlig partiets toppolitikere, Sigmar Gabriel og Martin Schulz, som har kalt Erdogan «paranoid», et punkt de kan angripe Angela Merkel på, som sett med sosialdemokratiske valgbriller er for ettergivende og forsiktig overfor Erdogan. En holdning mange tyskere deler, slik at det er poeng og dermed stemmer å sanke her.

Samtidig har imidlertid sommerens kontinuerlige konflikter mellom Tyrkia og Tyskland også fått Merkel til å skjerpe tonen. Med andre ord har anklagene fra Ankara i praksis samlet det politiske Tyskland, selv om den pågående valgkampen naturligvis får retorikken til å se annerledes ut.

Gode fiender

Selv om Angela Merkel må finne seg i mer eller mindre uttalt kritikk fra sine sosialdemokratiske motstandere, er det til å leve med. For kansleren er det kanskje nærmest en befrielse at de tar slagsmålet med Erdogan, slik at hennes eget forhold til ham ikke blir enda mer anspent.

Den virkelige katastrofen for Merkel – og antakeligvis det eneste som vil kunne forhindre en bombesikker seier til henne ved valget 24. september – vil være at den tyrkiske presidenten bryter avtalen sin med henne og EU, og igjen lar flyktninger forlate landet for å søke seg nordover gjennom den såkalte Balkan-ruta. Hvis det skjer, vil Erdogan virkelig kunne sikre seg direkte innflytelse på det tyske valget.

Det vil imidlertid ikke skje. Tyrkia er tross alt for avhengig av tyske investeringer og turister.

Inntil videre vil konflikten dermed fortsette med skarp retorikk og advarsler. Noe som i Tyskland egentlig bare fører til økt samhold i sentrumspolitikken, og i Tyrkia får Erdogan til å fremstå som en handlekraftig leder som ikke finner seg i noe fra noen. En vinn-vinn-situasjon mellom gode fiender.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN