Trump tvinger Guatemala til å ta imot asylsøkere

En hemmelig avtale mellom USA og Guatemala har ført til at det fattige mellomamerikanske landet er blitt erklært et trygt tredjeland for flyktninger. Det vil bli en humanitær katastrofe, mener kritikerne.

Publisert: Publisert:

PÅ FLUKT: En flyktning fra Haiti har nettopp krysset elven Suchiate fra Tecun Uman i Guatemala til Ciudad Hidalgo i Chiapas i Mexico i sommer. En hemmelig avtale mellom USA og Guatemala kan bli en humanitær katastrofe. Foto: CARLOS JASSO / X03028

Anne M. Sørensen

Konseptet «trygt tredjeland» er en internasjonal betegnelse som ifølge FN har til formål å hjelpe flyktninger med å finne et tredjeland som sier ja til å huse dem og tilby dem permanent opphold. Forutsetningen for å bli et trygt tredjeland er at flyktningen mottar den samme beskyttelsen som de får i landet de opprinnelig har søkt asyl i.

«En syk avtale»

Guatemala er imidlertid det mellomamerikanske landet som selv sender flest migranter mot den amerikanske grensen. Mellom oktober 2018 og mai 2019 la hele 235.000 guatemalanere ut på ferden opp mot USA for å legge fattigdom, kriminalitet og en håpløs tilværelse bak seg. At Guatemala i det hele tatt er blitt vurdert som et trygt tredjeland for andre nasjoners flyktninger har ført til oppstandelse blant eksperter og kommentatorer.

– Kun to statsledere med så liten respekt for regler og sunn fornuft kan finne på å underskrive en så syk avtale (…) Alle sosioøkonomiske faktorer i Guatemala, inkludert den helt utilstrekkelige offentlige sektoren, garanterer kun én ting: en humanitær katastrofe, skriver den spanske avisen El País på lederplass.

Det er neppe en overdrivelse. Siden oktober i fjor har mange såkalte migrantkaravaner satt seg i bevegelse fra Mellom-Amerika med kurs mot den amerikanske grensen. I stedet for å prøve lykken enkeltvis som tidligere følte migrantene seg tryggere ved å gå i samlet flokk gjennom Mexico.

I flokk er man nemlig ikke like utsatt for overfall fra verken mexicansk politi eller mexicanske narkokarteller. Mellom oktober i fjor og mai i år har man registrert 175.000 mennesker fra Honduras og 57.000 mennesker fra El Salvador ved den amerikanske grensen.

Inndro bistand

Bildene av de store karavanene førte til at Trump ble forbannet, og USA inndro flere hundre millioner dollar med utviklingsbistand til Guatemala, El Salvador og Honduras fordi Trump mente at de tre landene gjorde for lite for å stanse migrantene. Han tvang dessuten Mexico til å militarisere sin sørlige grense til Guatemala. Mexicos president, Andrés Manuel López Obrador, kunne tidligere denne uken fortelle at den mexicanske grensekontrollen hadde redusert antallet migranter med 35 prosent.

Mens Mexico nektet å utnevne seg selv til et trygt tredjeland har det lille, fattige Guatemala ikke hatt mange valg stilt overfor de amerikanske truslene. Guatemala sender en tredjedel av sin samlede eksport til USA, og eksporten til det amerikanske markedet utgjør fem prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Mange arbeidsplasser, både formelle og uformelle, er helt avhengig av denne eksporten.

15 prosent av alle verdens guatemalanere bor i USA. Mange flyktet fra landets lange borgerkrig mellom 1960 og 1996, mens andre har flyktet fra fattigdom og vold. Guatemalanerne i USA sender penger til sine familier i hjemlandet, og disse inntektene utgjør hele tolv prosent av det fattige landets BNP.

«Kveler landets økonomi»

Trumps trussel om innreiseforbud i USA for hele den guatemalanske befolkningen ville dessuten hatt uoverskuelige konsekvenser, ikke minst for Guatemalas næringsliv.

«Trump har rett og slett bestemt seg for å kvele Guatemala økonomisk dersom vi ikke bøyer oss for presset og lar oss selv bli et fengsel for hundretusenvis av migranter. Hvordan kan verden tillate det? Alle vet at Guatemala aldri kan bli et trygt tredjeland. Det er ikke engang et trygt førsteland», skriver Martin Rodriguez, sjefredaktør i den guatemalanske nettavisen Nómada.

Det er mulig at president Jimmy Morales ikke har hatt noen andre valg enn å underskrive avtalen, men fra mange hold får han nå kritikk for hemmelighetskremmeriet rundt avtalen. Ikke engang landets parlament kjenner avtalens innhold, og selve implementeringen av avtalen har man besluttet å behandle som en statshemmelighet, innrømmet Guatemalas utenriksminister Sandra Jovel onsdag.

På spørsmål fra en politiker om hva Guatemala egentlig får tilbake for å ha underskrevet ble utenriksministeren til dels svar skyldig. Hun ga imidlertid uttrykk for at USA hadde lovet å øke antallet midlertidige visum innenfor landbrukssektoren og seinere også bygg- og anleggsindustrien. Sandra Jovel kunne imidlertid ikke vise til noen konkrete tall. I fjor utstedte USA kun 8.000 midlertidige visum til Guatemala. 

Ulovlig avtale

Landets grunnlovsdomstol har gått inn i saken for å ta stilling til om Jimmy Morales og hans regjering overhodet kan fatte slike beslutninger alene, eller om avtalen skulle ha vært behandlet i parlamentet først. 

Avtalen møter også motstand i USA, hvor dommer Randolf Moss i Washington D.C. har blokkert en presidentordre fra Trump som begrenser asylrettene til flyktninger som ikke søker asyl fra et annet land. Avtalen med Guatemala er dermed også blitt blokkert inntil videre. Dommeren mener at presidenten ikke har makt til å innskrenke asylrettigheter.

Eric Schwartz i organisasjonen Refugees International (RI) har også kritisert avtalen i sterke vendinger og advart om at det er en total forvrengning av asylbegrepet, og hevder at det vil sette tusenvis av menneskeliv i alvorlig fare.

– Guatemala står midt i en langvarig institusjonell krise, og mange flykter fra blant annet voldelige kriminelle bander og seksuelle overgrep. At USA tvinger Guatemala til å bli et trygt tredjeland er utillatelig, sier Schwartz.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: