Trump utnevner bosetter-vennlig ambassadør til Israel

Donald Trumps forslag til stillingen som USAs neste ambassadør i Israel kan «torpedere utsiktene for en tostatsløsning», ifølge en ekspert.

Åsmund Egeland

Da Donald Trump vant det amerikanske valget 8. november jublet den israelske høyrefløyen.

Den kommende presidenten hadde i løpet av sin valgkamp blant annet lovet å bryte med den etablerte amerikanske Midtøsten-politikken og flytte den amerikanske ambassaden fra storbyen Tel Aviv til Jerusalem, samt starte en omforhandling av atomavtalen med Iran. En avtale som Israels statsminister har kalt «en trussel mot Israels overlevelse», ifølge nyhetsbyrået AFP.

Langt til høyre

Og begeistringen på den israelske høyrefløyen ser ikke ut til å avta etter at Trump torsdag foreslo David Friedman, en ortodoks jødisk advokat, som ny israelsk ambassadør.

Ifølge den israelske avisen Haaretz befinner 57 år gamle Friedman seg nemlig lengre til høyre enn Israels konservative statsminister, og den kommende ambassadøren har blant annet omtalt tanken om en tostatsløsning mellom israelerne og palestinerne som «en illusjon».

Dessuten hevder den kommende ambassadøren at de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem ikke er lovstridige. Han har ytterligere kritisert et forbud mot oppføring av nye bosettinger, skriver Haaretz.

– En sann venn

Den prominente israelske bosetterlederen Yossi Dagan reagerte derfor også positivt da han fikk høre nyheten om hvem som skal være USAs nye ambassadør, og til avisen The Guardian betegnet han Friedman som «en sann venn av staten Israel og dens bosettinger».

Den prominente israelske bosetterlederen Yossi Dagan reagerte derfor også positivt da han fikk høre nyheten om hvem som skal være USAs nye ambassadør, og til avisen The Guardian betegnet han Friedman som «en sann venn av staten Israel og dens bosettinger».

Rådgiver for Trump

Den hebraisktalende Friedman fungerte som rådgiver for Trump under valgkampen, og ifølge den kommende amerikanske presidenten vil den kommende ambassadøren «styrke det ubrytelige forholdet mellom de to landene».

Og ifølge en uttalelse fra Donald Trumps stab, som Haaretz har gjengitt, vil dette arbeidet fremover utføres fra den amerikanske ambassaden i «Israels evige hovedstad, Jerusalem». Det er en uttalelse som hever mange øyenbryn. For i øyeblikket ligger USAs og de fleste andre lands ambassader i Tel Aviv, og ikke i Jerusalem, som ikke er offisielt anerkjent som Israels hovedstad av en rekke land.

Ifølge Niels Bjerre-Poulsen, lektor ved Senter for amerikanske studier på Syddansk Universitet, er Donald Trumps uttalelser under valgkampen og valget av David Friedman som ny ambassadør et uttrykk for et markant skifte i USAs politikk.

– Det er et varsel om en hardere linje enn både Obama og George W. Bush. Å ville flytte ambassaden til Jerusalem er det samme som å torpedere planene om en tostatsløsning. Sammen med den nye ambassadøren er det en klar støtte til de aller mest konservative kreftene i Israel, sier Bjerre-Poulsen.

– Jerusalem har alltid vært et av de største stridspunktene mellom Israel og palestinerne, og ambassadens plassering vil ha en enorm symbolsk betydning.

David Friedman har tidligere representert Donald Trump som advokat i forbindelse med en sak om et mislykket hotellprosjekt før han ble del av Donald Trumps stab, som Midtøsten-rådgiver.

Kritiserte Obama

Ifølge The Guardian har Friedman markert seg skarpt i offentligheten flere ganger, blant annet i juni, da han beskyldte Barack Obama for antisemittisme. Dessuten har han rost Vladimir Putins innsats mot IS i Syria.

Om valget av David Friedman i seg selv får avgjørende betydning for forholdet mellom USA og Israel er imidlertid tvilsomt, mener Henrik Breitenbauch ved Senter for militære studier på Universitetet i København.

Han peker på at det i større grad vil være Donald Trumps politikk overfor for eksempel Iran som vil være avgjørende for forholdet mellom israelerne og amerikanerne.

– Men det er klart, at jo mindre diplomatisk en diplomat man utnevner, jo vanskeligere blir det å gjøre sin diplomatiske plikt: å si noe uten å si for mye.