Hemmelige Bangkok

Ordene fred og ro er sjeldent brukt i forbindelse med Thailands hovedstad. Likevel finnes alt kort vei fra Bangkok sentrum, i den naturskjønne, urbane oasen Bang Krachao.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Dagen startet som den alltid gjør i Bangkok – med et frontalangrep på sansene.

Morgensolen var bare en lodden prikk bak tåken av forurensning, i det jeg inntok frokost i bysenterets evigvarende larm av mennesker, dyr og trafikk.

Halvannen time senere, etter en kjapp togtur og ferge over Chao Phraya-elven, sykler jeg gjennom en tunnel av vegetasjon, der pytonslanger åler seg mellom mangrove-trærne og lyden av en fallende kokosnøtt kan høres femti meter unna.

Hvordan er det mulig at to så forskjellige verdener kan eksistere side om side?

— Du er ikke den første som spør, sier sykkelguide Paul Mueller i det vi sakte triller gjennom det eviggrønne landskapet.

— Folk flest aner ikke engang at dette finnes.

Hvor vil du reise neste år? Her får du tips:

Les også

Reisekspertenes tips til hvor du bør reise i 2016

Bangkoks best bevarte hemmelighet

Bang Krachao er kort fortalt en kunstig øy midt i Bangkok: Et område med rundt 10.000 innbyggere avkuttet av Chao Phraya-elven på alle kanter.

Sett ovenfra stikker området seg ut som en enorm, grønn tommel i et hav av betong og skyskrapere, skjermet fra 100 år med urban vekst og utvikling.

Øya er kjent for sin naturlige skjønnhet, vennlige befolkning og skarpe kontrast til kaoset på andre siden av elven. Likevel er det få som har viet Bang Krachao oppmerksomhet internasjonalt, med unntak av et knippe aviser og reisebloggere.

Også for Bangkoks innbyggere forblir øya en «hemmelighet.»

— Som et urbant grøntareal er det unikt i verden, forteller Paul, sannsynligvis det største som finnes. Likevel kan folk leve hele livet sitt i byen uten å se det en eneste gang. Egentlig er det ganske trist.

Fått med deg denne gøyale listen?

Les også

Topp ti reisemål på fremmarsj

I et annet liv designet 50 år gamle Paul Mueller atomubåter for det amerikanske forsvaret, men tilbringer nå langsomme dager som sykkelguide og småbarnsfar.

Ved siden av sitt grønnmalte trehus i jungelen har han en fiskedam med karper, en stue full av sykkeldeler og en liten hund som roter under terrassen på jakt etter småkryp.

— Jeg har funnet mitt paradis, sier han. Og jeg elsker det!

Et paradis i endring

Det er lett å dele Pauls entusiasme. Få deler av dagliglivet her kan knyttes til et moderne Thailand.

Mange hus er bygget i tradisjonell stil, folk flest er i seng før midnatt og bare en håndfull biler okkuper øyas asfalterte veier. Mye av den naturlige estetikken skyldes et omfattende regelverk som forbyr bygging av noe høyere enn et palmetre, som gjør selv de mest tett-bebodde områdene fredelige og intime.

Dette er Stillehavets perlekjede:

Les også

Reisehemmeligheten «alle» vet om - men få besøker

Men selv om Bang Krachao ofte kan minne om Bangkok som det var for hundre år siden, forteller Paul at store ting er i ferd med å skje her.— Det pågår en enorm utvikling på øya akkurat nå. Mange tomter er blitt solgt og utviklet til privatboliger for Bangkoks nyrike. Folk begynner sakte å få øynene opp for potensialet som ligger her, og det er mange som er bekymret for at storbyen nå er i ferd med å krysse elven.

Sånn sett er det kanskje et poeng å bevare hemmeligheten, men Paul ønsker tvert imot turistene velkommen med åpne armer. Økt eksponering, sier han, kan bidra til å fokusere på øya som et uvurderlig fristed fra storbyen.

De fleste kommer hit for sykkelstiene: Kilometer etter kilometer med hevede betongplattformer som skjærer seg på kryss og tvers gjennom landskapet.

Lange skygger under en hard sol

To som har tatt med seg sykler og krysset elven i dag er britiske Brian og Roz Beckett. Sammen med barna Jean og Joseph har de jobbet og bodd i Bangkok de siste to årene, men i dag er første gang de setter føttene her på Bang Krachao. I likhet med Paul sparer de ikke på superlativene.

— Jeg sa det til Brian med en gang vi gikk av fergen, sier Roz Beckett.

— Dette er mitt nye favorittsted i Bangkok. Det føles på alle måter som en annen verden.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

Formiddagssolen står midt på himmelen, men skyggene langs sykkelstiene er behagelig svale. Uten det tykke dekket av tropisk vegetasjon hadde langvarig fysisk bevegelse vært galskap, men hverken Roz, Paul, eller barna viser noen tegn til utmattelse. Bare en sunn glans i pannebrasken.

— Bangkok er en fantastisk by på alle måter, sier Brian.

— Men man er avhengig av en mental pause i ny og ne. Hadde vi visst hvor vakkert det er her, ville vi tatt turen for lenge siden.

Etter en lang dag på sykkelsetet når vi havnen, der de siste fergene er i ferd med å legge fra. Lyden av tempelklokker klinger over vannskorpen, hvor Bangkoks fjernsynsmaster og skyskrapere blinker rytmisk fra den andre siden. Herfra er det noe nesten uvirkelig ved synet, som en neon-opplyst luftspeiling.

Men det kjennes likevel greit å dra herfra, for igjen å ta fatt på storbylivet, vel vitende at man alltid kan komme tilbake.

— Det er et helt spesielt sted, sier Paul Mueller.

— Jeg unner alle å se det så lenge det varer.

- Og hvor lenge er det?

— Vanskelig å si. Jeg liker Bangkok, men vær så snill – la byen forbli på andre siden av elven.

Få mer inspirasjon til reiser her: