Populistene stormer frem

Populistiske regjeringer i Øst-Europa og Italia nyter folkets tillit med en ny politisk stil og en ny identitetspolitikk, ikke ulikt USAs president.

STRANDLØVEN: Italias innenriksminister Matteo Salvini ferierer ved Adriaterhavet og stiller mer enn gjerne opp til selfies med både unge og eldre damer. Stefano Cavicchi / Lapresse / Lapresse via ZUMA Press

Italias innenriksminister Matteo Salvini har dratt på ferie, og det skjer ikke med den samme diskresjonen som andre toppolitikere foretrekker. Iført bermudashorts og bar overkropp gliser han på strendene ved Adriaterhavet, hvor han mer enn gjerne stiller opp for selfies og kysser både unge og eldre damer. 

Og ferien til tross – Salvini fortsetter å raljere mot redningsskip med migranter og mot regjeringspartnerne i partiet Femstjernersbevegelsen.

Stjerneeksempelet

Mannen som er partileder for det sterkt høyreorienterte, EU-skeptiske og nasjonalistiske partiet Lega blir ofte betegnet som selve stjerneeksempelet på en høyreekstremistisk populist, og det har han suksess med.

Matteo er «bare» innenriksminister, men likevel er han den ledende personligheten i en regjering som etter meningsmålingene å dømme har den sterkeste folkelige støtten i Vest-Europa. Omtrent 60 prosent av den italienske befolkningen støtter fortsatt regjeringen.

Ved valget våren 2018 fikk Matteo Salvinis parti 17 prosent av stemmene, men ifølge en ny meningsmåling i finansavisen Il Sole 24 Ore ville partiet fått rundt 39 prosent av stemmene ved et nytt valg. Et valg som kan bli aktuelt dersom krisen mellom regjeringspartiene Lega og Femstjernersbevegelsen utvikler seg videre.

I det hele tatt går det godt for de europeiske populistene. I Polen har partiet Lov og rettferdighet (Pis) store sjanser til å gjenvinne makten ved høstens valg. I Ungarn feier statsminister Viktor Orbán all motstand til side, og i USA kan president Donald Trump glede seg over at rundt 40 prosent av velgerne er fornøyd med jobben han gjør. Det er et godt utgangspunkt for neste års kommende valgkamp i USA.

Gjenskaper identitet

Den franske statsviteren og historikeren Marc Lazar og den italienske sosiologen Ilvo Diamanti har skrevet boken «Peuplecratie», eller «Folkekrati» på godt norsk. Ifølge dem opplever vi for tidan en forvandling av våre demokratier.

Med den noe eiendommelige tittelen henviser de til et fellestrekk ved de nevnte politikerne: De har skapt nye partier, eller gjort som Trump og Salvini, som har «tatt over» eksisterende partier og forandret dem totalt. Og de bryr seg ofte lite om eksisterende institusjoner, for heller å kommunisere direkte til folket, med stor forbokstav.

– Vi er folket, lyder det fra Salvini om hans bevegelse.

I USA, Ungarn, Polen og Italia blir andre partier systematisk betegnet som «folkefiendtlige» og forræderske mot sine respektive fedreland.

Marc Lazar og Ilvo Diamanti peker på disse partienes evne til å få ofrene for globaliseringen i tale. I USA og Vest-Europa har arbeidernes og lavere funksjonærers andel av rikdommen falt stødig i de siste 20 årene. Men populistene har også suksess i land hvor dette ikke har vært tilfelle i like stor grad, som i Sveits, Østerrike og ikke minst Salvinis base i det velstående Nord-Italia.

Fellesnevneren er at de tilbyr velgerne gjenskapelse av en tapt eller påstått tapt identitet. «Make America Great Again», sier Donald Trump. «Italia skal ikke stå med luen i hånden overfor Frankrike og EU», gjentar Matteo Salvini igjen og igjen. 

Og østeuropeerne lar ikke EU påtvinge dem en innvandringspolitikk som et stort flertall av deres befolkninger ikke ønsker. Det flerkulturelle samfunnet blir fremhevet som et skremselsbilde, og mens de fleste vesteuropeiske landene blir mer og mer historieløse, gjenoppliver de populistiske lederne sine lands fortid og iscenesetter tidligere ledere som storhetssymboler.

Skandalene preller av

Det hele blir kombinert med at «folkets venner» i motsetning til de gamle politikerne beskytter folket mot islam, mot fremmede, mot illojal konkurranse fra omverdenen og mot globaliseringens negative konsekvenser. Det fungerer, og «folket» har tillit til disse lederne.

Tilliten rokkes heller ikke av påstander om blant annet russisk finansiering av Matteo Salvinis parti, det såkalte «Russiagate». Også på andre siden av dammen er Donald Trump uberørt av rekken av skandaler omkring hans privatliv og embetsføring. Viktor Orbán i Ungarn er heller ikke svekket, til tross for at han til stadighet blir anklaget for forsøk på å undergrave demokratiet.

Populistene har også lært seg noe som deres forgjengere ikke har vært så gode til: De holder valgløftene sine. Valgløfter om sosiale reformer i Ungarn, Polen og Italia er enten gjennomført eller i ferd med å bli det. Og i USA gjør Trump alt han kan for å få bygget muren langs grensen til Mexico og holde kineserne i sjakk, som han lovet sine velgere i 2016.

– De populistiske lederne hevder at det er enkle løsninger på alle problemer, sier Marc Lazar til den franske avisen Le Monde.

Men slik fungerer ikke verden. Dersom det blir tilfelle at populistene likevel klarer å levere enkle løsninger risikerer de gjeldende landene å gli en autoritær retning, samtidig med at den populistiske smitten sprer seg til andre land. Flere meningsmålinger viser nemlig at opp mot halvparten av de unge europeiske velgerne har sympati for effektive regjeringer med autoritære ledere.


BERGENS TIDENDE/POLITIKEN