Brett Kavanaugh blir USAs nye høyesterettsdommer

Senatet har med 50 stemmer for og 48 stemmer imot godkjent Brett Kavanaugh (53) som ny dommer i USAs høyesterett. Aktivister forstyrret avstemningen.

NY DOMMER: Brett Kavanaugh under den berømte høringen i Senatets justiskomité 27. september. Andrew Harnik / AP / NTB scanpix

NTB

Demonstranter som befant seg i galleriet i senatssalen, startet protesten allerede under den korte debatten i forkant av avstemningen.

– Skam dere! ropte flere personer som ikke kunne sees på TV-skjermene.

Hylende ble de tatt hånd om etter tur, før avstemningen kunne begynne. Men også mens senatorene avga sine stemmer, kom nye tilrop.

President Donald Trump innkasserer en stor politisk seier idet senatorene setter punktum for den kaotiske kampen om Kavanaughs kandidatur.

Anklager

USAs ni høyesterettsdommere utnevnes på livstid, og med Kavanaugh vil landets øverste domstol kunne få et høyrekonservativt flertall i flere tiår fremover.

Seint fredag kveld bekreftet de siste ubesluttsomme senatorene at de vil stemme ja.

Alle unntatt én av demokratenes 49 senatorer stemte nei. Blant republikanernes 51 senatorer var det også bare én avhopper. Kavanaugh ble dermed godkjent med hårfin margin, tross anklager om seksuelle overgrep og økende kritikk av hans temperament.

PROTESTER: Aktivister demonstrerer ved kongressbygningene i Washington lørdag. Alex Brandon / AP / NTB scanpix

Sterke følelser

En FBI-gransking av overgrepsanklagene ble iverksatt sist fredag, og da den hemmeligstemplede rapporten var klar denne uken, fastslo Republikanerne at den frikjenner Kavanaugh.

Stemningen har vært svært spent mens aktivister daglig har vandret i korridorene i kongressbygningene den siste tiden. Protestene fremhever de sterke følelsene i den bitre nominasjonsprosessen.

Også utenfor kongressbygningene var det lørdag nye protester mot Kavanaugh. Over hundre opprørte aktivister, de fleste av dem kvinner, brøt seg forbi sperringene. Mange av dem ble tatt håndt om av politiet.

DEMONSTRASJON: Aktivister demonstrerer ved kongressbygningene i Washington lørdag. Alex Brandon / AP / NTB scanpix

Sterk splittelse

Demokrater og progressive har av politiske grunner vært ytterst skeptisk til Kavanaugh helt siden Trump nominerte ham i sommer. Med republikansk flertall i Senatet var det likevel ventet at Trumps nominasjon ville gå gjennom uten større problemer.

Men for tre uker siden, da en psykologiprofessor sto frem og anklaget Kavanaugh for overgrep, ble dommerens fremtid brått høyst uviss.

Siden har den bitre prosessen vært preget av kaos og sterk splittelse mellom demokrater og republikanere. Millioner satt klistret til TV-skjermene da Christine Blasey Ford i en åpen senatshøring fortalte at Kavanaugh forsøkte å voldta henne da de var tenåringer.

Reaksjonene var også sterke da Kavanaugh samme dag leverte et rasende og følelsesladd forsvar der han benektet alle anklager og kom med harde beskyldninger mot Demokratene.

Les også

Hjernen bak den konservative overtakelsen av USAs høyesterett

«Stor dag for Amerika»

For Demokratene, som kjempet innbitt for å stanse Kavanaugh, er forfremmelsen å regne som et demoraliserende nederlag.

For Trump og Republikanerne er det en kjærkommen triumf bare få uker før mellomvalget i november, der kontrollen over begge Kongressens kamre står på spill.

– En stor dag for Amerika! tvitret Trump lørdag morgen.

Selv om slaget syntes tapt allerede fredag kveld, troppet demokratiske senatorer opp i en nesten tom senatssal natt til lørdag for å hudflette Kavanaugh fra talerstolen. De sa at Kavanaugh vil presse høyesterett mot høyre og advarte om kjennelser som er lydhøre overfor Trump. Etter nederlaget henvendte de seg spesielt til kvinnelige velgere.

– Deres budskap er: Vi må ikke lytte. Vi må ikke bry oss. Sett dere ned og ti stille, sa senator Patty Murray.

Les også

Republikansk komitéleder mener FBI-rapport renvasker Kavanaugh

Jurister protesterer

Fredag rykket den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) ut og ba Senatet avvise Kavanaugh.

– I vår 40 år lange historie har vi aldri tatt stilling for eller imot en høyesterettskandidat. Vi går til dette ekstraordinære skrittet fordi troverdige overgrepsanklager er rettet mot Kavanaugh, skriver HRW-sjef Nicole Austin-Hillery i et brev til Senatet.

Hele 2.400 amerikanske jussprofessorer og førsteamanuenser har fra før signert et opprop med kraftig kritikk av Kavanaughs opptreden under den berømte senatshøringen.