Boris Johnson etter valgskredet: – Vi klarte det!

Med det sterkeste konservative flertallet siden 1980-tallet i ryggen setter Boris Johnson strak kurs mot EUs utgangsdør. Hvor veien går derfra, er i det blå.

Publisert Publisert

VALGVINNER: Storbritannias statsminister Boris Johnson takket i en tale fredag for støtten etter valgseieren. Foto: AP / NTB scanpix

  • NTB
  1. Leserne mener

– Vi klarte det! sa Johnson i sin seierstale grytidlig fredag morgen.

Med et overbevisende flertall på 364 av de i alt 650 setene i Underhuset har den britiske statsministeren sikret seg et sterkt mandat til å få gjennomført sitt prosjekt: å få brexit unnagjort.

– I dette valget har vi fått tillit fra folk som aldri har stemt konservativt før, folk som alltid har stemt på andre partier. Disse menneskene ønsker endring. Vi må ikke skuffe dem, sa Johnson.

– Når nasjonen har gitt oss dette historiske mandatet, må vi også leve opp til det.

Usikkerhet om veien videre

Alt ligger nå til rette for at det konservative flertallet i Underhuset vil godkjenne skilsmisseavtalen Johnson har forhandlet frem med Brussel, slik at Storbritannia kan gå ut av EU som planlagt den 31. januar.

Men hvor veien går videre derfra, er et åpent spørsmål.

I første omgang går britene inn i en overgangsfase der det aller meste fortsetter som før. Johnsons løfte har vært at denne overgangen skal avsluttes allerede ved utgangen av 2020, og at Storbritannia og EU innen den tid skal ha en ny frihandelsavtale på plass.

Men det kan bli svært vanskelig å få til, ettersom slike avtaler normalt tar mye lengre tid å forhandle frem.

– Han har nok vært for ambisiøs akkurat der, advarer Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad.

Les også

NHO åpner «hotline» for å bistå bedrifter med brexit

TAKKET: Storbritannias statsminister Boris Johnson takket i en tale fredag for støtten etter valgseieren. Foto: AP / NTB scanpix

Risikerer hard brexit

Konsekvensen kan bli en forlenget overgangsperiode, eller i verste fall at britene blir stående uten en handelsavtale med Brussel – en såkalt hard brexit.

Det kan i så fall bli smertefullt økonomisk.

Et annet spørsmål er hvilken politisk retning Johnson vil trekke landet i. Der har statsministeren gitt seg selv handlingsrom, mener Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved UiO.

– Valgkampen bar preg av veldig lite substans på de aller fleste områder, annet enn det faktum at man skal ut av EU, påpeker han.

Les også

Labour slikker sårene etter verste valg siden 1935

Les også

Storbritannia-kjenner: – Jeg tror man er genuint lei

TOMMEL OPP: Storbritannias statsminister Boris Johnson og kjæresten Carrie Symonds utenfor statsministerboligen i Downing Street. Foto: AP / NTB scanpix

Tviler på Singapore på Themsen

På venstresiden i Storbritannia – og i EU – har bekymringen vært stor for at toryene vil bruke brexit til å forsøke å skaffe seg et konkurransefortrinn gjennom deregulering – ofte kalt et «Singapore på Themsen».

Bratberg mener for sin del at det er grenser for hvor langt Johnson kan trekke i den retningen, gitt det store antallet tidligere Labour-velgere som nå har stemt på ham.

– Det er jo ikke i utgangspunktet økonomisk høyreorienterte velgergrupper som har vippet dette i favør av toryene. Det er en vesentlig andel velgere fra lavere samfunnslag som ønsker en patriotisk brexit, men også en stat som hjelper dem, sier Bratberg.

– Det peker ikke i retning av nyliberal, thatcheristisk frihandelspolitikk, fastslår han.

Publisert