Sverige fortsatt uten regjering

Sverigedemokraterna er omdreiningspunktet i de svenske politikernes forsøk på å finne en levedyktig regjering.

Publisert: Publisert:

NEDSTEMT: Et flertall i Riksdagen sa i går nei til å la Moderaternas leder, Ulf Kristersson, bli statsminister. To borgerlige partier – Liberalerna og Centerpartiet – stemte imot mannen de ellers er i allianse med. Bildet er tatt rett etter avstemmingen. Foto: TT NEWS AGENCY / X02350

Søren Astrup

De svenske politikerne ser situasjonen som et uttrykk for et europeisk veivalg. I andre land har innvandringskritiske partier fått plass i regjering eller i det minste innflytelse på regjeringens politikk.

I Sverige kjemper de for å holde Sverigedemokraterna (SD) ute av enhver innflytelse. Derfor har ingen ny svensk regjering kommet på plass, 67 dager etter at svenske gikk til valg.

Nei til Kristersson

Onsdag sa et flertall i Riksdagen nei til å la Moderaternas leder, Ulf Kristersson, bli statsminister. To borgerlige partier – Liberalerna og Centerpartiet – stemte imot mannen de ellers er i allianse med. Partiene frykter at Kristersson vil gjøre seg avhengig av stemmer fra SD, som de på ingen måte vil gi innflytelse til.

Det hele handler om å utelukke et parti som anses for å være alt for innvandringskritisk i et moderne Europa.

– Sverige og Tyskland er kanskje de eneste landene som står imot i europeisk sammenheng, slik Liberalernas Jan Björklund har poengtert. Det er ikke kun viktig for Sverige, men for hvordan europeisk politikk utvikler seg, forklarer danske Drude Dahlerup, som i en årrekke jobbet som professor ved Stockholms Universitets institutt for statsvitenskap.

– Men har ikke de borgerlige politikerne et ansvar overfor sine egne velgere for å få på plass en regjering?

– Jo. Man kunne kanskje fått en innføring i hvordan mindretallsregjeringer lever. 82 prosent av velgerne har imidlertid stemt på partier som ikke vil samarbeide med Sverigedemokraterna, sier Dahlerup.

Upopulær hestehandel

Spørsmålet er om de folkevalgte i Riksdagen nå har noen brukbare muligheter foran seg. En løsning kan være å la budsjettet bli vedtatt, slik man gjorde etter den såkalte desemberavtalen i 2014, hvor de borgerlige partiene og den sosialdemokratiske regjeringen ble enige om å holde Sverigedemokraterna utenfor innflytelse. Det innebar at de borgerlige partiene godkjente det sosialdemokratiske forslaget til statsbudsjett uten innsigelser.

Ifølge Drude Dahlerup var ikke denne avtalen særlig populær blant de borgerlige velgerne. Og i 2015 kollapset avtalen etter at Kristdemokraterna sa den opp.

– Men det man kanskje glemmer er at det deretter var slik man jobbet; den borgerlige blokken lot ikke regjeringens statsbudsjett falle. Den borgerlige alliansen fremsatte ikke noe felles forslag til alternativt statsbudsjett. Så det var med andre ord fortsatt en de facto desemberavtale i spill, forteller hun.

Åkesson «på vei»

– Valget i september i år ga et borgerlig flertall med Sverigedemokraterna. Kan politikerne i den borgerlige fløyen fortsette med ikke å gripe regjeringsmakten?

– Sverigedemokraterna oppfattes ikke som et borgerlig parti. Det er et parti med en annen dimensjon. Slik oppfatter mange det. Dette så man også onsdag, hvor partileder Jimmie Åkesson var i sitt ess. «Vi er på vei», sa han, ifølge Dahlerup.

Hittil har den felles fronten mot hans parti holdt SD utenfor innflytelse, mens liknende partier i andre europeiske land i dag er i posisjon til å påvirke beslutninger.

– På den måten er Sverige enestående i Europa. Men det holder nok ikke i lengden, sier Drude Dahlerup.

Lööf klar fra sidelinjen

De svenske partienes anstrengelser for å holde Sverigedemokraterna utenfor kan nære de allerede misfornøyde velgerne, vurderer hun.

– Men akkurat nå tror jeg først og fremst at det er ideologisk tenkning som slår igjennom – særlig i Centerpartiet og Liberalerna. Det er taktiske vurderinger. De lager selv en fortelling om at svenskene står overfor et veivalg. Det er snakk om viktige ideologiske motsetninger.

Centerpartiets Annie Lööf har vært klar på at hun er klar til å sondere mulighetene for å finne et regjeringsgrunnlag utenfor den borgerlige alliansen.

– Det er ingen tvil om at hun er klar til å være statsminister. Det nye er at hun har åpnet for en eller annen form for samarbeid med sosialdemokratene. Da kan man forestille seg at store politiske avtaler nå kan bli til, forutser Drude Dahlerup.

Borgerlig splittelse

Resultatet av onsdagens avstemning i Riksdagen er en svekket borgerlig fløy.

– Den borgerlige alliansen er stort sett i ferd med å implodere, selv om dette ikke ble betegnet som en avstemning om Ulf Kristersson, men om Sverigedemokraternas innflytelse. Centerpartiet og Liberalerna gikk til valg på at de ikke skulle samarbeide med partiet. Alle forsto at Kristersson var mer tvetydig i dette spørsmålet, mener den danske statsvitenskapsprofessoren.

Spørsmålet er hva de svenske velgerne sier til situasjonen og de store problemene med å finne en regjering i Riksdagen.

– Det kan være at velgerne vil ha en løsning. Eller at det kommer flere proteststemmer dersom det blir nyvalg.

Den såkalte talmanen – tilsvarende Norges stortingspresident – som har til oppgave å sondere terrenget og utforske regjeringsmuligheter, har fire forsøk på presentere en statsministerkandidat for Riksdagen. Om ingen av de fire rundene vinner frem skal det utskrives nyvalg, ifølge Sveriges grunnlov.

– For øyeblikket er det Sverigedemokraterna som styrer den politiske utviklingen mens de andre partiene forsøker å finne ut av om de vil slippe dem inn i varmen. Endelig er svensk politikk spennende igjen, sier Drude Dahlerup.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: