Nå starter slaget om grunnloven

Presidentvalget var bare en formalitet som skulle overstås for president Sisi. Det viktigste for Egypts fremtid blir slaget om grunnloven, og her kan det bli avgjørende om omverdenen fortsatt vil stille seg bak Sisi.

INGEN UTFORDRERE: President Sisi vant som forventet, men det er ikke sikkert det blir like enkelt å endre grunnloven for presidenten. MOHAMED ABD EL GHANY / X02738

To timer før valgurnene ble forseglet på tredje og siste valgdag beveget plutselig en strøm av mennesker seg mot valglokalene i en av Kairos forsteder.

Den store gruppen menn og kvinner hadde kommet fra en fattig bydel, hvor bygningene står så tett at man kan håndhilse på naboen hvis man strekker armen ut fra balkongen. Når de på veien møtte noen fra strøket deres, ropte de til dem:

– Skynd dere bort og stem. Dere kan få 50 pund for det borte på klubben.

Lokket med penger

Det egyptiske pundet har falt drastisk i verdi de siste årene, men man kan fortsatt handle inn et godt måltid til hele familien for 50 pund, som i dag tilsvarer ca. 22 norske kroner. Den muligheten vil de fleste nødig gå glipp av.

Mens fattige velgere ble lokket med penger eller kasser med matvarer, ble andre tvunget av politiet eller truet av arbeidsgiverne sine. I Nildeltaet lovet en guvernør at byen med høyest valgdeltakelse ville få løst kloakkproblemene sine.

Alle knep ble brukt for å få folk til å delta i et valg som var avgjort på forhånd. Ifølge statlige medier endte det med at 41 prosent av 60 millioner stemmeberettigede egyptere var innom et valgsted. 92 prosent stemte på den sittende president Abdel Fattah el-Sisi, mens motstanderen hans klarte å ende opp på tredjeplass, i et valg hvor kun to kandidater stilte.

Fem prosent av egypterne – formodentlig blant de mange som kun hadde stemt på grunn av tvang eller bestikkelse – hadde utfylt stemmesedlene sine ugyldig, mens det bare var under tre prosent som hadde satt kryss ved Moussa Mostafa Moussa.

Grunnlov står i veien

Det var aldri noen tvil om at president Sisi ville bli gjenvalgt. Han har sikret seg etablissementets støtte og har sørget for at det ikke finnes noe synlig alternativ til hans styre. En betydelig del av befolkningen ønsker at han skal fortsette som president, også selv om regimet måtte bruke spesielle tiltak for rent faktisk å få dem til å stemme.

I horisonten venter imidlertid en langt vanskeligere utfordring. Ifølge landets grunnlov, som ble vedtatt ved en folkeavstemning før Sisi ble president, kan landets øverste leder kun sitte i to perioder på fire år.

Dermed ligger Sisi i 2022 an til å bli den første egyptiske lederen, siden landet fikk sin uavhengighet i 1952, som vil forlate makten uten å bli fjernet med makt, drept eller dø av naturlige årsaker.

Blant Sisis støttespillere i parlamentet og i media er det imidlertid flere som har luftet ideen om å endre grunnloven. Det burde på papiret kreve en ny folkeavstemning og vil antakeligvis resultere i en langt tøffere politisk kamp enn Sisis gjenvalg.

Det skyldes delvis at det vil være en viss motstand internt i Sisis regime, hvor ikke alle delene av sikkerhetsapparatet ønsker at Sisis klikk i militæret skal konsolidere makten sin. Og delvis at det selv blant delene av befolkningen som velvillig har stemt på Sisi, er mange som mener at dette bør bli den tidligere feltmarskalkens siste presidentperiode.

Tvangsekteskap

I egyptiske medier ble presidentvalget kalt for en «demokratisk vielse». Hvis Sisi får viljen sin med grunnloven, vil han og folket skulle leve sammen til døden skiller dem ad.

Samtidig finnes det utvilsomt mange egyptere som vil oppfatte dette som et tvangsekteskap, og denne formen for parforhold har de ikke gode erfaringer med. Den splittede opposisjonen til Sisi vil derfor ha vesentlig lettere for å mobilisere motstand mot en grunnlovsendring enn ved å samle folket om en alternativ presidentkandidat.

I dette spillet vil det kunne få avgjørende betydning hvilken holdning omverdenen inntar. Hittil har Sisi ikke for alvor vært truet innenrikspolitisk, noe som har gjort at utlandet har hatt begrenset innflytelse. I spørsmålet om landets grunnlov vil imidlertid det internasjonale samfunn i større grad kunne bli tungen på vektskålen.

Enevelde uten utløpsdato

– Den kommende striden om grunnloven kan gi egyptiske politiske aktører en viktig mulighet til å mønstre en reell opposisjon til landets gjenoppståtte autokrati. Denne potensielle innsatsen kan bli styrker av klare signaler fra Egypts protektorer og partnere, deriblant USA og de viktigste europeiske nasjonene, om at ethvert forsøk på juridisk å stadfeste et enevelde uten utløpsdato vil bli sett negativt på, skriver Michael Wahid Hanna fra den amerikanske tankesmien The Century Foundation.

Hittil har både Vesten, Kina, Russland og Golfen støttet Sisi med lån, investeringer og våpen. I en urolig region ønsker de alle at den arabiske verdens mest folkerike nasjon skal forbli stabil.

Sisi vil imidlertid kun holde fast på makten ved bruk av en nådeløs undertrykkelse som øker risikoen for en ny eksplosjon. Med lærdom fra den arabiske våren burde alle vite at en autokratisk stabilitet er en falsk stabilitet.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN