De veltet en diktator – men kan de motstå presset fra Saudi-Arabia?

Demonstrantene i Sudan fikk veltet landets diktator. Nå er de i en brytekamp med militærjuntaen og regionens stormakter. Og Vesten involverer seg ikke.

DEMONSTRASJONER: Også denne helgen har det vært demonstrasjoner foran det militære hovedkvarteret i Khartoum. MOHAMED NURELDIN ABDALLAH, REUTERS

Det var kun én ambassade som ikke ville ta imot protestbevegelsens brev. Faktisk ville ikke ambassaden engang la demonstrantene komme i nærheten av inngangsporten.

Brevet ble innledet med en hilsen til friheten, freden og rettferdigheten, og fortsatte ved å forklare hvordan de sudanske demonstrantene anser sitt fredelige opprør som del av «en global kulturarv», som er «skapt av de ikkevoldelige bevegelsene som har forandret store nasjoners historier».

Lyktes med ikkevold

I fem måneder har hundretusenvis av sudanere okkupert gater og torg over hele landet. De er blitt beskutt, arrestert og torturert, men har ikke på noe tidspunkt fraveket sine prinsipper om ikke å ty til vold. Kanskje nettopp fordi Sudan har opplevd så mange væpnede og blodige konflikter, virker protestbevegelsen helt overbevist om at dens sterkeste våpen er å være fredelig.

Med den strategien har de lyktes med å tvinge militære til å avsette diktatoren Omar al-Bashir, som hadde ledet landet gjennom 30 år. Juntaen som har erstattet ham har imidlertid ikke vunnet demonstrantenes tillit. Juntaen lover demokratiske valg og politiske reformer, men ville ikke la sivile politikere styre overgangsprosessen.

Det har fått demonstrantene til å fortsette sin store sit-in foran militærets hovedkvarter, mens protestbevegelsens ledere i og utenfor Sudan prøver å vinne internasjonal anerkjennelse. Derfor gikk demonstrantene i denne uken rundt fra ambassade til ambassade i hovedstaden Khartoum for å levere brevet sitt, hvor de hadde vedlagt sin «Deklarasjon for frihet og forandring», som siden januar har vært bevegelsens manifest.

I brevet forteller de at målet med revolusjonen deres er å ta et oppgjør med tidligere forsøk på «å løse landets økonomiske problemer med utviklingsbistand og kortsiktige løsninger». I stedet vil de oppnå en «bærekraftig utvikling», som bygger på en «politisk stabilitet og en holdbar fred», som bare kan oppnås gjennom et demokratisk og rettferdig styre.

Vil ikke miste leiesoldater

Denne beskjeden ønsket man imidlertid ikke å høre på den saudiarabiske ambassaden, som nektet å ta imot brevet. Saudi-Arabia gir sin fulle støtte til militærjuntaen og har gitt dem cirka 26 milliarder kroner til å lette det økonomiske presset på statsapparatet.

På ambassaden skal det oppholde seg en mann ved navn Taha Osman al-Hussein. Han ser ut til å spille en hovedrolle i de politiske forhandlingene, som akkurat nå foregår bak lukkede dører i Khartoum.

Les også

Europas nye grensevakter

Taha Osman var tidligere rådgiver for diktatoren Bashir, inntil han flyktet fra landet og fra beskyldninger om at han fungerte som en agent for Saudi-Arabia. Hans etterfølgende utnevnelse til Afrika-rådgiver for det saudiske kongehuset gjorde ikke mistanken mindre.

Nå er Taha Osman ifølge New York Times’ opplysninger tilbake i Sudan, hvor mye står på spill for Saudi-Arabia. I krigen i Jemen er Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater avhengige av tusenvis av sudanske leiesoldater, som kjemper helt fremme ved frontlinjen. De fleste av disse er fattige, som selv har vært ofre i de sudanske borgerkrigene, og en betydelig andel er mindreårige.

KRAV: Sudanerne som har tatt til gatene i Khartoum krever et sivilt styre av landet. UMIT BEKTAS, REUTERS

De to høytrangerte militærfolkene som står i spissen for juntaen har vært ansvarlige for Sudans involvering i krigen i Jemen. Det er neppe tilfeldig og tyder på at Saudi-Arabia har spilt en avgjørende rolle bak scenen, da Omar al-Bashir ble fjernet fra makten.

Saudierne var aldri trygge på Bashir, som ofte prøvde å spille på mange regionale hester. Samtidig med at han støttet krigen i Jemen, samarbeidet han også med saudiske rivaler som Qatar og Tyrkia, men nå ser den regionale stormakten sitt snitt til å sikre seg en stabil partner i Khartoum.

Les også

Saudi-Arabia halshogget 37 statsborgere

Trenger mer enn moralsk støtte

I gatene i Sudan er mange kamprop og slagord i dag rettet mot golfstatene. Demonstrantene frykter at de regionale maktkampene vil forpurre det fredelige opprøret, slik det skjedde i Libya, Syria og Jemen, da millioner demonstrerte i 2011.

Protestbevegelsen blir ledet av Den sudanske forening av profesjonelle, en bred fagforening for leger, ingeniører, lærere og advokater, hvor den sudanske diasporaen i Europa har spilt en viktig rolle. Foreningens frivillige aktivister er på kort tid blitt politiske ledere, som holder møter med diplomater og statsledere.

– Vi blir ikke lenger bare ansett som fattige mennesker på gaten som protesterer mot brødpriser. Vi blir anerkjent som ledere av en politisk endring i Sudan, sier Sara Abdelgalil, som er talsperson for Den sudanske foreningen av profesjonelle.

Hun er også lege på et britisk sykehus og har gått ut på venterommet for å svare på Politikens spørsmål.

– Tonen har endret seg i Europa. Man er ikke lenger bekymret over utviklingen, men støtter kravene våre om at det er sivile som skal lede regjeringen i en overgangsperiode. Denne moralske støtten er viktig for oss, men vi trenger mer enn det, sier hun.

Les også

Den arabiske våren lever

Både USA og EU har uttalt at de mener militærjuntaen bør overlate makten til sivile. Likevel tyder ingenting på at vestlige nasjoner er villige til å engasjere seg i samme omfang som de tidligere har gjort i forbindelse med fredsforhandlinger i Sudan.

– Vi forventer ikke at noen andre enn oss selv skal skape forandringen. Men det internasjonale samfunn kan spille en viktig rolle når det gjelder å sikre at dette blir en så smertefri overgang som mulig. Men akkurat nå ser man bare på mens dette skitne maktspillet foregår, og det er sterke krefter som støtter et fortsatt diktatur i Sudan, sier Sara Abdelgalil.

Ingen fordømmelse

Sudan ble i lang tid ansett som en paria på grunn av krigsforbrytelsene i Darfur-regionen og regimets støtte til terrorbevegelser. De siste årene har imidlertid både Europa og USA bedret sine forbindelser til regimet i Khartoum.

For Europa handler det først og fremst om migrasjon. Sudan er blitt en viktig partner i EUs forsøk på å bremse menneskesmugling i Afrika og det har redusert viljen til å kritisere regimet.

Under opprøret i Sudan har regimet gått målrettet etter å arrestere og true landets leger og gjøre det risikabelt for sårede demonstranter å søke behandling ved landets sykehus. Det har organisasjonen Leger for menneskerettigheter dokumentert i en stor rapport, men de har slitt med å gjøre inntrykk på politiske ledere.

– Selv ikke i FNs menneskerettighetsråd klarte vi å oppnå enighet om en fordømmelse, sier dansk-bahrainske Maryam al-Khawaja, som leder organisasjonens arbeid i Europa.

– Det er et meget kritisk tidspunkt akkurat nå. Det er en risiko for at situasjonen kan bli mye verre, hvis militæret prøver å holde på makten. Det er bruk for internasjonalt press, som kan sikre at befolkningens krav blir respektert, sier hun.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN