- Jeg kan ikke frelse verden, men jeg kan hjelpe noen
Om tre og en halv måned drar Ivar Austlid (54) til Sør-Sudan. For å gjøre en forskjell i et land preget av krig og konflikt.
Denne artikkelen er over seks år gammel– Jeg vet at min lille innsats frelser ikke verden, og den skaper ikke fred i en konfliktfylt nasjon. Men jeg vet også at jeg gjør noe godt, og at jeg kan bidra til at livet kan fortsette som før for mange familier.
Et bilde av hva som venter den 54 år gamle anestesilegen, er rigget på Øvre Vågsallmenning. Høstsolen skinner, bergenserne promenerer til sine ulike gjøremål, men en sønderskutt ambulanse får mange til å stoppe opp. Ambulansen har hastet frem og tilbake langs støvete veier i Afghanistan og brakt pasienter til behandling. Nå tjener den som kulisse for å vekke bergensere og hordalendinger til innsats i forbindelse med TV-aksjonen neste søndag.
Røde Kors er i byen for å verve bøssebærere til aksjonen.
Røde Kors vil ikke jobbe med væpnet politi
– Vi lever i en boble
Ambulansen bringer verdens kriger og konflikter et hakk nærmere vårt fredelige hjørne av verden. Den er en ubehagelig påminnelse om hvilke forhold de lever under, de som har vært litt mindre heldige og må gjemme seg for kuler og granater.
– Vi lever i en boble her hjemme. Jeg tror ikke det går an å forestille seg hvordan folk har det i konflikt- og katstrofeområder uten at man selv har vært der og sett det, sier Ivar Austlid.
Han er anestesilege ved Haukeland sykehus og er med i en gruppe i Røde Kors som heter ERU, forkortelse for Emergency Rescue Unit. Det er en enhet som drar ut og hjelper til i deler av verden som er rammet av krig og katastrofe..
Ingen illusjoner
I fjor var Austlid i Nepal i forbindelse med jordskjelvkatastrofen der. Det var hans første oppdrag av den typen.
– Jeg har egentlig alltid hatt lyst, og erfaringen har gitt mersmak. Jeg har jobbet med høyteknologisk medisin i over 20 år. Her får jeg anledning til å gjøre det samme under primitive forhold og i områder av verden hvor de er atskillig dårligere stilt enn oss. Jeg liker den utfordringen, sier Austlid.
Han har ingen illusjoner om sin egen rolle i det store bildet. Den gjør ikke slutt på konflikter, den gjør ikke fiender til venner.
– Men på individnivå kan jeg gjøre en forskjell. Når vi renser et komplisert sår til en bonde i Nepal, hindrer vi kanskje at han må amputere en fot eller en arm. Dermed bidrar vi til at han kan fortsette å forsørge sin familie. At livet kan fortsette som før. Gjør vi dette for 100 personer, har det store konsekvenser og avgjørende ringvirkninger. Det er virkelig meningsfylt. På et sykehus her hjemme er vi små brikker i et stort maskineri, sier Austlid som mener man kommer tettere på enkeltskjebnene der ute.
Røde Kors vil ha egen norsk lov om krigsfanger
Fellesskapets energi
I Nepal i fjor var han en måned. Feltsykehuset ble satt opp på en fotballbane i nærheten av de lokale sykehuset, som var for skadet til at det lot seg bruke. I feltsykehuset jobbet han sammen med rundt 30 utenlandske leger, i tillegg til 70–80 nepalesiske. Det oppsto en energi i det fellesskapet som han tok med seg hjem og levde lenge på.
Når han nå reiser ut igjen, er det ikke minst for å få sjansen til å oppleve den samme, gode lagfølelsen.
– Det er det som mer enn noe annet lokker meg ut igjen. Når man jobber sammen, bor sammen, spiser sammen og løser oppgaver sammen, da oppstår det noe som jeg bærer med meg lenge etterpå, sier Ivar Austlid.
Føler seg trygg
Den store forskjellen mellom Nepal og Sør-Sudan er selvsagt at han i Afrika kommer til en nasjon herjet av krig, ikke av naturkatastrofe. Det gjør situasjonen litt mindre forutsigbar.
– Men jeg føler meg trygg. For det første fordi Røde Kors er en internasjonal organisasjon. Uansett hvor i verden du kommer, så finnes det en lokal Røde Kors-forening. For det andre er det slik at Røde Kors aldri tar stilling i en konflikt. Vi har hatt kontakt med begge sider og har etablert en slags tillit hos begge. Så, nei, jeg opplever det ikke som skummelt, sier Austlid.
30. januar drar han til Geneve i Sveits for å bli briefet om oppgaven han har påtatt seg. Derfra drar han videre til Sør-Sudans hovedstad Juba.
– Jeg vet ikke nøyaktig hvor jeg skal virke, men jeg drar dit jeg trengs, sier Ivar Austlid.
Tror på tidenes TV-aksjon
TV-aksjonen har som mål å nå frem til hver krik og krok i hele landet, slik at alle skal få sjansen til å gi. Men fremdeles mangler det en del bøssebærere. Lørdagens opptrinn på Øvre Vågsallmenning har var ment å skulle motivere noen flere til å sette av et par timer neste søndag til å gå rundt og samle inn penger til en god sak.
– Veldig mange har meldt seg, men noen områder i Bergen, og et par kommuner i Hordaland mangler fremdeles bøssebærere, sier Marthe Jansen, leder for TV-aksjonen i Hordaland.
Hun tror aksjonens formål burde kunne samle hele nasjonen til et krafttak.
– Årets innsamling går til og redde liv og gi helsehjelp til sivile rammet av krig og konflikt. Konkret snakker vi om sivile i Syria, Libanon, Afghanistan, Sør-Sudan, Somalia, Myanmar, El Salvador, Honduras og Guatemala, sier Jansen.
I fjor gikk pengene til Regnskogfondet. Da ble 190 millioner kroner samlet inn. Året før var det Kirkens Nødhjelp som var mottaker. 250 millioner kroner fikk de.
– Jeg tror dette kan bli tidenes aksjon. Fordi alle har sett bildene og kjenner at temaet angår dem, sier Marthe Jansen.
