Assange risikerer utlevering til USA og ny svensk etterforskning

Myndighetene i USA har siktet Julian Assange for datakriminalitet og krever ham utlevert. I tillegg kan han igjen bli etterforsket for voldtekt i Sverige.

PÅGREPET: Julian Assange er pågrepet. Bildet er tatt i februar 2016. Kirsty Wigglesworth, TT / NTB SCANPIX

Julian Assange ved domstolen i London hvor han torsdag ble funnet skyldig i brudd på betingelsene som ble satt da han for en årrekke siden ble løslatt mot kausjon. Foto: Victoria Jones / PA / AP / NTB scanpix

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange under en pressekonferanse i London i 2011. Foto: AP / NTB scanpix

En politibil på plass utenfor Ecuadors ambassade i London etter pågripelsen av Julian Assange. Foto: Rebecca Brown / AP / NTB scanpix

NTB

Helt siden WikiLeaks' grunnlegger første gang ble pågrepet i Storbritannia i 2010, har han fryktet utlevering til USA.

Torsdag fikk han bekreftet mistanken om at det fantes en hemmelig amerikansk siktelse mot ham. USAs justisdepartement mener han har bidratt til datakriminalitet – og krever ham utlevert.

Begjæringen kom bare noen timer etter at Assange ble pågrepet og halt ut av Ecuadors ambassade i London.

– Dette skaper en farlig presedens, sa hans advokat Jennifer Robinson, som varsler kamp mot USAs krav om utlevering.

Sju år på ambassade

Assange har bodd på Ecuadors ambassade i London i hele sju år, etter at han dro dit og søkte om politisk asyl i 2012.

Men forholdet til ecuadorianske myndigheter ble vanskeligere etter at det søramerikanske landet fikk ny president i 2017.

Torsdag ble Assanges politisk asyl opphevet, samtidig som han ble fratatt sitt ecuadorianske statsborgerskap. Deretter ble han pågrepet av britisk politi inne på ambassaden.

En domstol i London fant ham raskt skyldig i å ha brutt betingelsene som ble satt da han i sin tid ble løslatt mot kausjon.

USAs ønske om utlevering vil bli behandlet i det britiske rettsvesenet senere.

Svensk etterforskning

WikiLeaks' grunnlegger risikerer ikke bare rettsforfølgelse i USA, men også i Sverige.

Her ble Assange ettersøkt for seksuelle overgrep mot to kvinner i 2010. En internasjonal arrestordre ble utstedt, noe som var bakgrunnen for pågripelsen i Storbritannia samme år.

Assange har avvist anklagene og sagt at han frykter å senere bli utlevert til USA hvis han først godtar utlevering til Sverige.

I 2017 ble etterforskningen i Sverige avsluttet. Men etter at Assange torsdag ble pågrepet, kom det krav fra en av kvinnene om at etterforskningen må gjenopptas.

Kvinnen selv sier til avisa Expressen at hun blir svært skuffet hvis Assange i stedet utleveres til USA.

Irak og Afghanistan

Ecuadors president Lenín Moreno sier Assange ikke skal utleveres til et land der han kan risikere «tortur eller dødsstraff». Britiske myndigheter skal ha lovet ham å respektere dette.

USAs justisdepartement sier Assange risikerer opptil fem års fengsel hvis han blir funnet skyldig i medvirkning til hacking. Assange er i USA siktet for å ha hjulpet den spionasjedømte varsleren Chelsea Manning med å hente ut informasjon fra en datamaskin i det amerikanske forsvarsdepartementet.

Assange var i 2006 med på å grunnlegge nettstedet WikiLeaks, som har publisert store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

I 2010 offentliggjorde nettstedet et videoopptak av et amerikansk kamphelikopter som drepte to journalister og flere andre sivile i Irak. Deretter ble flere hundre tusen amerikanske hemmelige dokumenter publisert.

Russisk hacking

WikiLeaks fikk igjen en rolle i amerikansk politikk under valgkampen i 2016, da nettstedet offentliggjorde informasjon som var politisk skadelig for Hillary Clinton.

Deler av informasjonen antas å stamme fra russere som klarte å hacke seg inn på epostkontoer som tilhørte medlemmer av Det demokratiske partiet.

Myndighetene i Russland kritiserer pågripelsen av Assange på ambassaden i London. Det samme gjør flere organisasjoner som kjemper for pressefrihet – blant dem Norske PEN.

President Moreno i Ecuador mener på sin side at Assange brøt med forutsetningene for fortsatt politisk asyl på ambassaden. Storbritannias statsminister Theresa May uttaler at pågripelsen viser at ingen er hevet over loven.