Flyktningstrømmen plutselig borte

Midt i høysesongen for flyktninger og migranter faller antallet som når EUs grenser. Forklaringene er mange, men ingen av dem er i harmoni med EUs verdier.

Publisert Publisert

PÅ FLUKT: Dette bildet ble tatt i juli utenfor Sabratha, som lenge har vært transittpunktet for flukten over Middelhavet. Nå har en bevæpnet libysk milits tatt kontroll over dette området, og flyktningstrømmen har stoppet opp. Foto: Santi Palacios / TT / NTB scanpix

  • Nilas Heinskou

På denne tiden av året er EU blitt vant til å motta over 20.000 flyktninger og migranter i måneden. Denne sommeren er imidlertid annerledes. Strømmen over Middelhavet ser plutselig ut til å ha bremset opp, og ekspertene klør seg i hodet når de skal forklare den overraskende utviklingen.

Tendensen er mest tydelig i Italia, som de siste årene har vært adgangsporten til Europa for de fleste. I juli 2016 ankom 23.552 flyktninger og migranter Italia – i juli i år falt tallet til 11.459. Og fallet er enda større i august, hvor bare 3000 inntil videre har ankommet.

Libya avgjørende

EUs ledere puster lettet ut over at det tilsynelatende har latt seg gjøre å finne løsninger på tiden største politiske utfordring. Likevel bør de holde pusten enda litt til, mener migrasjonseksperter.

Samtidig kan de neppe selv ta æren for utviklingen. Det mener Marco Funk, ekspert i EUs migrasjonspolitikk ved tankesmien European Policy Center.

– Det er et svært overraskende fall, og det er altfor tidlig å si om det vedvarer. Men nedgangen har neppe mye med EU-tiltak å gjøre – det har nok heller med forhold i Libya å gjøre. Svært, svært forvirrende forhold, som er vanskelige å gjennomskue, sier Marco Funk.

Bevæpnet milits

For et par dager siden kunne nyhetsbyrået Reuters avsløre at en bevæpnet gruppe i Sabratha, nær den libyske hovedstaden Tripoli, hadde tatt kontroll over området som har vært det sentrale transittpunktet for flukten over Middelhavet.

Lokale kilder forteller til Reuters at militsen – som består av flere hundre sivile, kriminelle, politibetjenter og soldater – forhindrer migrantene i å reise mot Europa. Gruppen driver ifølge Reuters et varetektsfengsel for flyktninger og migranter som er sendt tilbake av den libyske kystvakten eller fjernet fra menneskesmuglernes varetekt.

Sabrathas borgermester Hassen Dhawadi bekrefter ifølge Libya Herald at militsen eksisterer, og at målet er å stoppe menneskesmuglerne.

Et liv med sult, mord og vold

Gruppens motivasjon er angivelig å få en andel av de mange millionene som har strømmet til den anerkjente libyske regjeringen de siste årene, i et forsøk på å stoppe migrantstrømmen.

EU har med full dansk støtte pumpet hundrevis av millioner kroner inn i opplæring og utstyr til den libyske kystvakten, og EU støtter forbedringen av forholdene for migranter i Libya med rundt 870 millioner kroner.

Forholdene i Sabratha bekreftes av flyktninger og migranter som har ankommet EU de siste ukene.

– De forteller at det er veldig vanskelig å komme seg ut av Sabratha. Disse folkene stopper båtene før de drar av sted, og hvis de kommer seg av sted så sendes de øyeblikkelig tilbake, sier Flavio di Giacomo, talsperson for den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM, til Reuters.

Elizabeth Collett, direktør for tankesmien Migration Policy Institute, har noen teorier om hva som har fått tallet til å synke, foruten militsen i Sabratha.

– For eksempel har EU gjort en innsats i Niger, som kanskje bremser antallet derfra som søker mot Libya. Det kan også skyldes at den libyske kystvakten har blitt mer aktiv med tanke på å plukke opp folk fra havet og bringe dem tilbake til Libya, sier Elizabeth Collett.

– Ekstremt farlig

Den libyske kystvakten har med støtte fra Italia og EU tatt kontroll over libysk farvann og har med klare beskjeder og varselsskudd latt hjelpeorganisasjoner vite at de ikke lenger skal redde migranter og flyktninger som seiler fra Libya.

Truslene har fått de fleste NGO-er til å innstille aktivitetene sine, noe som også kan bidra til å forklare en del av fallet.

– Det er sjeldent én enkelt forklaring som er utslagsgivende. Og det har også vært stor debatt om de forferdelige forholdene i Libya, og den type informasjon er muligens også i ferd med å nå frem til migranter og flyktninger i resten av Afrika. Det finnes ikke jobber i Libya lenger og det er ekstremt farlig å være der, kanskje farligere enn stedene folk flykter fra, sier Elizabeth Collett.

De forferdelige forholdene som Elisabeth Collett henviser til er dokumentert i en rekke rapporter de siste årene.

Interesseorganisasjonen Oxfam offentliggjorde nylig en rapport på bakgrunn av intervjuer med 258 flyktninger og migranter som har reist gjennom Libya. Alle kvinner unntatt én hadde blitt utsatt for seksuell vold. 74 prosent hadde overvært tortur eller mord. 80 prosent hadde blitt nektet vann eller mat.

Kanskje en kortvarig tendens

FN-organisasjonen OHCHR publiserte i desember en 2016 en rapport med tilsvarende beskrivelser.

– Mange migranter beskriver tiden deres i Libya som «et helvete». De har blitt utsatt for vilkårlige pågripelser, tortur – også voldtekt og seksuell vold – og annen mishandling, drap og tvangsarbeid, sto det blant annet.

Fallet i antallet migranter har utløst lettelse i EU, som har slitt med å finne effektive løsninger på migrantkrisen. Nå er det endelig «lys i enden av tunnelen», slik den italienske innenriksministeren Marco Minniti har beskrevet det. Spørsmålet er så hvordan de nåværende løsningene er i harmoni med EUs grunnleggende verdier om respekt for menneskelig verdighet og rettigheter.

– Det står ganske klart at EU ignorerer mange krenkelser. Men det er ikke klart hvor mye EU lukker øynene for – for det er ingen som vet nøyaktig hva som foregår på libysk territorium. EU ønsker å ha tallet så lavt som mulig, og så lenge migrantene og flyktningene ikke er «vårt» problem, så er det ikke mye oppstyr om overtredelser av rettighetene deres. Det er noe annet med dem som når EUs grenser, sier Marco Funk fra European Policy Center.

– Urimelig EU-kritikk

EU har flere ganger avvist kritikken om å overse forholdene i Libya. I virkeligheten burde imidlertid EU få ros for å engasjere seg i å forbedre forholdene utenfor eget territorium, sa en talsperson fra EU-kommisjonen til Politiken i forrige uke.

– EU ser ikke en annen vei. Vi jobber med internasjonale organisasjoner som IOM og UNHCR, som jobber i Libya, og også med libyske myndigheter for å takle de dramatiske humanitære forholdene for migranter i Libya. Vi tar ansvar for noe som foregår utenfor vårt territorium, fordi vi vil gjøre noe for folk i nød, sa talspersonen.

Fallet i antallet migranter og flyktninger har overrasket ekspertene, som oppfordrer EUs ledere til å vente med å puste lettet ut. Forholdene i Libya er kaotiske og kan raskt endre seg.

Dessuten flytter migrantrutene seg fortløpende. Eksempelvis har antallet som ankommet Spania økt stadig vekk de siste månedene, og nærmer seg i august det totale antallet for 2016.

– Strømmene skifter hele tiden. Og det stopper ikke før vi har håndtert årsakene til at folk flykter, sier Marco Funk, og tilføyer:

– Men det er en annen diskusjon.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert