Sju spørsmål om den greske krisen

Har du hørt om krisen i Hellas, men ikke orket å sette deg inn i det? Du kan begynne her.

ta636395.jpg SCANPIX

Christina Pletten

1. Er Hellas konkurs?

Mange mener at de teknisk sett er konkurs, fordi de ikke kan betale regningene sine uten hjelp utenfra. Den hjelpen får de i form av kriselån. Men nå har de begynt å betale avdrag på kriselånene. For å klare det, og samtidig ha penger til andre ting, som pensjoner og lønninger, trenger de å låne mer penger.

Les også:

Les også

Én faktor har holdt Hellas unna konkurs og inne i eurosonen de siste årene

2. Hvem er det Hellas låner penger fra?

Kriselånene kommer fra flere hold, og kreditorene representeres av en såkalt «troika». Denne består av ledelsen i EU (EU-kommisjonen), Den europeiske sentralbanken (som er EUs variant av Norges bank) og IMF. IMF er et globalt fond som skal hjelpe land i krise, og er ikke en del av EU-systemet.

Les også:

Les også

Ideen som rystet Europa

3. Hva er IMF da?

Fondet er en helt uavhengig organisasjon med hovedkvarter i USA. Det ble grunnlagt i 1944 for å forhindre en repetisjon av den store depresjonen på trettitallet. Pengene kommer fra de 188 medlemslandene. Fondet hjelper land som holder på å gå konkurs ved å gi dem lån. Men de stiller strenge betingelser, og det er nettopp disse betingelsene som gjør at Hellas og troikaen krangler nå.

4. Hva krangler de om?

Troikaen utbetaler pengene til Hellas i porsjoner. Til gjengjeld må Hellas gjøre en rekke ting; blant annet kutte i pensjoner og lønninger til offentlig ansatte, skjære ned på statens utgifter, og selge statlige selskaper og eiendom. I flere år har Hellas gjennomført disse endringene, og troikaen har besøkt dem hver tredje måned for å kontrollere at det blir gjort. Men den nye regjeringen som ble valgt i vinter nekter å godta disse betingelsene. Derfor holder troikaen igjen den siste porsjonen av kriselånet, som er på rundt 7 milliarder euro.

Les også:

Les også

Nikos' historie

5. Hvorfor nekter de?

De mener at budsjettkuttene rammer befolkningen for hardt. De argumenterer med at kuttene fører dem inn i en ond sirkel, der økonomien skrumper og skrumper, fordi ingen har råd å bruke penger. Troikaen på sin side sier at grekerne allerede har godtatt betingelsene, og at de ikke kan få siste rest av pengene uten at de fortsetter med reformene. Nå jobber de med å finne en løsning som begge parter kan godta. Så skal de begynne forhandlinger om en ny krisepakke.

Les også:

Les også

Trassig Tsipras viker ikke

6. Men det er stadig snakk om at eurosonen kan sprekke, og Hellas må gå ut. Hva betyr det?

For det første: Eurosonen er de nitten landene i EU som bruker euro som felles valuta. Det er altså ikke snakk om å gå ut av EU. Noen mener det beste for Hellas ville være å erklære seg konkurs, gå ut av euroen, og gjeninnføre sin egen valuta. Enkelte medlemmer av regjeringspartiet Syriza støtter en slik løsning. Da vil greske varer og tjenester bli billigere. Andre frykter det kan føre til kaos og kollaps både i Hellas og i resten eurosonen, og at andre land vil følge etter.

7. Jeg skal til Hellas på ferie snart. Bør jeg være bekymret?

Nei, ikke i utgangspunktet. Selv når det har vært store, voldsomme demonstrasjoner i Athen de siste årene, har det vært rolig få kvartaler unna. Når det er sagt: en eventuell kollaps eller konkurs kan skape praktiske problemer, for eksempel som følge av streik. En økonomisk kollaps kan også føre til at bankene stenger på kort varsel for å forsøke å forhindre et såkalt bank run — at mange kunder trekker ut pengene sine samtidig.