– Vi ødelegger naturen raskere enn noen gang

En million arter kan bli utryddet. Aldri før i menneskehetens historie har vi ødelagt naturen raskere enn nå.

VERRE OG VERRE: Plastforsøplingen i havene er tidoblet de fire siste tiårene. Slik ser det ut på en av turiststrendene på den indonesiske ferieøyen Bali. Maxim Blinkov, Skutterstock.com

Rapporten fra FNs naturpanel (IPBES) som ble lagt frem mandag, tegner et dramatisk bilde av tilstanden for naturen på kloden.

Insekter forsvinner, plastforsøplingen er tidoblet siden 1980 og korallrevene ødelegges.

Eksemplene er mange. Klimaendringer er rangert som den tredje viktigste årsaken til at verdens artsmangfold blir stadig mindre.

Den tyngste drivkraften bak den økologiske krisen på landjorden er endring av arealbruken. Vi ødelegger natur gjennom alt fra flatehogst og gruvedrift til produksjon av mat og energi.

TRUES: Hver tredje bieart i Norge er på rødlisten for truede arter. Bier er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. Jens Meyer / TT NYHETSBYRÅN

De andre synderne på verstinglisten er – i synkende rekkefølge – overhøsting av arter, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.

Livsviktige bidrag

– Helsetilstanden til økosystemene som alle mennesker og andre arter er avhengig av, ødelegges hurtigere enn noensinne, sier sir Robert Watson, lederen for Naturpanelet.

Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noen gang, går utnyttelsen i økende grad på bekostning av naturens evne til å gi slike livsviktige bidrag i fremtiden, ifølge rapporten.

Naturpanelet bygger sine alarmerende konklusjoner på et omfattende forskningsmateriale. Rapporten er basert på en gjennomgang av 15.000 vitenskapelige og offentlige kilder. 455 forskere fra mer enn 50 land har deltatt i arbeidet, og rapporten er den mest omfattende i sitt slag.

IPBES kan sammenliknes med FNs klimapanel, og undersøker tap av artsmangfold og andre miljøproblemer som ikke omfattes av klimapanelets arbeid.

UVISS SKJEBNE: Orangutangen kan bli utryddet om noen tiår, frykter forskere. Avskoging er en av de største truslene, blant annet i Indonesia. Wong Maye-E / AP

Elvestuen: – Alarmerende

Det finnes rundt åtte millioner arter på kloden, og rundt én million av disse er altså truet av utryddelse. Det er flere enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

– Situasjonen er alarmerende. Å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og vår velferd. Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting. Rapporten viser at det som gjøres globalt for å ta vare på naturen er for lite og det går for sakte, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Ifølge Klima- og miljødepartementet er situasjonen i Norge «relativt god».

Men mange arter kan også forsvinne i Norge. Av de 2355 artene i kategorien «truet» på den norske rødlisten, finnes det kjente dyrearter i norsk fauna som flaggermus, lomvi og fjellrev. Men truetlisten har også hundrevis av mer ukjente arter fra insektenes verden og planteriket.

Nesten halvparten av alle de truede artene i Norge, finnes i skogen.

HELT NATURLIG: En havskilpadde i et artsrikt marint miljø utenfor Maldivene i Det indiske hav. Slike naturlige paradiser blir det stadig færre av, ifølge Verdens naturpanel. Andrey Armyagov, Shutterstock.com

– Den største trusselen mot det norske naturmangfoldet er uten tvil arealforvaltningen, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av biologisk mangfold.

– Vindkraftbygging på villspor

Han sier hver femte art i Norge er på den nasjonale rødlisten.

– Leveområder for dyr og planter blir ødelagt av boligbygging, industri, samferdsel. Kraftutbygging tar også mye plass i norsk natur, sier Steel.

Han trekker frem vindkraftutbygging på land som et høyaktuelt eksempel:

– Når vi åpner urørt natur for vindkraftutbygging, er vi helt på villspor, sier han.

Steel mener bevaring av natur og økosystemer har havnet litt i skyggen av klimasaken, men sier det ikke trenger å være noen motsetning.

– Når arter og leveområdene deres forsvinner, svekkes livsgrunnlaget og samfunnsøkonomien. Og skal vi nå klimamålene, må vi stoppe ødeleggelsene av naturen, sier Steel.

UTBYGD: Arealkrevende vindkraftverk som bygges i urørt natur skader viktige leveområder og artsmangfold, mener miljøorganisasjonen Sabima. Bildet er fra Egersund vindkraftverk. Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad

Kan forsvinne om tiår

Han mener det er et problem i Norge at det vedtas mange gode målsettinger for natur og miljø, men at det skorter på oppfølgingen. Steel trekker skogvern frem som ett eksempel. Stortinget har vedtatt at ti prosent av den norske skogen skal vernes, men vi er fortsatt langt unna målet.

– Det skjer for lite og det går for seint. Det haster å ta vare på naturen. Rapporten er dramatisk, men vi har jo visst lenge hvilken vei det går. Det skumle er at vi ikke har tatt det inn over oss, sier han.

Mange av de rundt en million artene som er utrydningstruet, kan bli borte i løpet av noen tiår.

– Vi er i ferd med å strekke sikkerhetsnettet til bristepunktet, sier professor Sandra Diaz fra Argentina, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

RASERER NATUR: Gruvedrift ødelegger regnskog og økosystemer i regnskogen, som her i det søramerikanske landet Guyana (Arkivfoto: Tor Høvik).

Dumper gift i havene

Insektdøden skremmer mange. Foreløpige anslag tilsier at rundt ti prosent av alle insektartene er truet, fremgår det av rapporten.

Den inneholder en rekke eksempler på hvordan vi påvirker naturen, her er noen:

  • Minst 680 arter av forskjellige pattedyr, fisker, amfibier, krypdyr og fugler er drevet til utryddelse siden 1600-tallet.
  • Vi bruker hav og elver som dumpingplass for mye mer enn plast; årlig slippes det ut 300–400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet avfall fra industrien.
  • Mer enn 40 prosent av klodens amfibiearter kan forsvinne og mer enn hvert tredje sjøpattedyr er i ferd med å bli utryddet. Det samme gjelder nesten 33 prosent av revdannende koraller. Korallrevene er artsrikt skattkammer som ødelegges av havforsuring, som er nær knyttet til klimaendringer gjennom havenes økte CO₂-opptak.

De fattige rammes

Naturødeleggelsene foregår i en periode der verdens befolkning har økt med nesten fire milliarder siden 1970, og samtidig som matproduksjonen fra jordbruk og fiskerier har skutt i været. Inntektsøkningen har også vært formidabel, men skjevfordelingen fortsetter. Og som med klimaendringer, er det de befolkningsrike områdene med flest fattige i verden som må betale den høyeste prisen for nedgang i artsmangfold, ifølge rapporten.

– Nå må vi ta Naturpanelets budskap innover oss før det er for seint. Vi må handle nå, og da kan vi fortsatt redde mye, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Han sier Norge skal bidra aktivt i arbeidet med å lage en ny internasjonal naturavtale som etter planen skal vedtas på et FN-toppmøte i Kina neste år.