– Befolkningsvekst utgjør en større trussel enn klimaendringene, mener forsker

– Klimaet er på sett og vis et underordnet problem. At tidligere fattige nasjoner blir mer velstående er en mye større utfordring, sier en anerkjent dansk-amerikansk forsker som har bidratt til den seneste FN-rapporten om verdensmålene.

Publisert: Publisert:

10 MILLIARDER MENNESKER PÅ JORDEN: – De kommende årene vil folketallet på jorden øke med tre milliarder. Vi trenger da 50 ganger mer landbruksareal enn vi har i dag. Det vil gå hardt ut over artsmangfoldet og miljøet, sier professor Katherine Richardson. Hun er medforfatter til FNs statusrapport om verdensmålene. Bildet viser høsting av soyabønner i Brasil. Foto: Paulo Whitaker

Klimaet har fått veldig stort fokus i det siste, også i FN-systemene. Men fokuset på klimakrisen går ofte på bekostning av de bredere verdensmålene som skal sørge for at løsningene på en rekke utfordringer – inkludert klima, men også vannmangel, artsmangfold, sult, fattigdom, ulikhet og sykdom – skal henge sammen og ikke komme i konflikt med hverandre.

– Det er en enorm risiko for at det hele kun blir sett på med «klimabriller». Både i FN-systemet og i regjeringer, sier Katherine Richardson, professor på Københavns Universitet.

Kommentaren falt i forbindelse med FNs toppmøte om verdensmålene, som startet tirsdag. Toppmøtet om de 17 verdensmålene, også kjent som «bærekraftige utviklingsmål», havner i skyggen av det store klimatoppmøtet dagen før. Og det er både symptomatisk og ergerlig, mener Katherine Richardson, som er medforfatter til FNs statusrapport om verdensmålene, som ble utgitt i forkant av FN-toppmøtet.

I forkant av FN-toppmøtet ble det også kjent at den danske regjeringen vil gå veldig ambisiøst til verks med en målsetting om å kutte 70 prosent av landets CO₂-utslipp innen 2030, og at Danmark med det går tungt etter å være en ledestjerne i klimakampen.

– 70 prosent reduksjon (av CO₂-utslipp, red.anm.) vil ikke bety forferdelig mye for danskenes hverdag, selv om enkelte ting, som transport og mat, sikkert blir litt dyrere, vurderer Katherine Richardson.

Men den egentlige oppgaven er helt grunnleggende annerledes, mener Richardson.

– Tenk på at det ville kreve 4,3 jordkloder dersom alle mennesker i verden skulle ha et like høyt forbruk som vi har. Det har hittil ikke vært noe konkret problem fordi resten av verden har vært fattig. Men i de kommende årene vil folketallet øke med tre milliarder mennesker. Og de er på vei til å få en høyere levestandard med rom for økt forbruk, forklarer forskeren.

– Det truer vår livsstil – i virkeligheten langt mer enn klimaet og alt annet. Derfor er verdensmålene så viktige: De handler i bunn og grunn om hvordan vi fordeler ressursene rettferdig blant ti milliarder mennesker, sier Katherine Richardson.

Hun fremhever produksjonen av matvarer som et helt sentralt eksempel. Den gode nyheten er at det ifølge forskerne godt kan la seg gjøre å omlegge matvareproduksjonen slik at verden kan brødfø ikke kun de nåværende syv, men også de kommende tre milliarder ekstra menneskene som etter hvert vil finnes på vår klode.

Men det er slett ikke enkelt. Det krever ny teknologi, endrede forbrukervaner, nasjonale politiske tiltak og internasjonale avtaler – og alt skal henge sammen med hverandre.

– Om man forestiller seg at vi bare oppskalerer den nåværende matvareproduksjonen vil vi ende opp i en ond spiral som får negative konsekvenser for en hel rekke av målene som verdenssamfunnet har blitt enige om, sier Richardson, som underveis gir problemene numre som tilsvarer verdensmålene.

Det vil øke utslippet av klimagasser fra matvareproduksjon med 90 prosent (verdensmål nummer 13). Men det er kun en del av utfordringen. 800 millioner mennesker får ikke nok mat (verdensmål nummer to), mens 750 millioner andre igjen får for mye eller feil type mat.

– Vi har en fedmeepidemi som sprenger rammene. Et gigantisk helseproblem (verdensmål nummer tre), fortsetter hun.

– Vi trenger 50 ganger mer landbruksareal enn vi har i dag. Det vil gå hardt ut over artsmangfoldet og miljøet (verdensmål nummer 15). Dessuten bruker vi allerede 70 prosent av verdens ferskvann i landbruket, så det vil mangle vann (verdensmål nummer seks), og vi vil se skjerpede konflikter (verdensmål nummer 16) om adgang til vann, sier Katherine Richardson.

– At så komplekse problemer kun betraktes gjennom «klimabriller» løser ikke de grunnleggende problemene, forklarer hun.

FN-sjef: – Hun har rett, men…

Achim Steiner, sjefen for FNs utviklingsprogram UNDP, er ifølge Richardson en av dem som har gått hardt inn i konkurransen om å profilere seg på klimaet.

– Katherine Richardson har rett i at vi må passet på at klimaet ikke blir en isolert dagsorden. Det er helt korrekt å gjøre oppmerksom på at vi har en hel vifte av utfordringer som overlapper med klima og som skal løses som en helhet, sier Achim Steiner.

– På den andre siden er det ingen annen utfordring som er så dramatisk og som vi har like stor hastverk med som klimaet. Vi har et tidsvindu som står åpent i 10-15 år til. Om vi ikke har omstilt vår økonomi innen den tid står vi fast i det. Deretter vil man ikke påvirke klimaet om man så skriker og roper og står på hodet. Vi vil ikke kunne endre på de neste 300-400 årenes katastrofale klimautvikling, sier han.

– Det er en formidabel utfordring som kun kan løses hvis alle er med. Derfor blir vi nødt til å bruke en del energi på det, sier Steiner.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert: