Saudi-Arabia er taperen i krigsspillet

Til tross for de voldsomme angrepene på de saudiske oljefeltene forsøker kronprins Mohammed bin Salman å fremstå som en fredens mann. Dette kan være for å dekke over et sterkt svekket Saudi-Arabia, vurderer flere forskere.

PERSONKULTUS: Kronprins Mohammed bin Salam, eller MBS som han også kalles, er den suverene eneherskeren i Saudi-Arabia. Dette bildet er fra nasjonaldagsfeiringen 23. september i år, der MBS har fått sitt eget portrett på nasjonalflagget. Amr Nabil / AP

Jacob Svendsen

Verdens største våpenimportør har omsider tilsynelatende bestemt seg for å avfinne seg med et åpenlyst angrep på egen suverenitet og landets økonomiske hovedpulsåre, oljen. Uten å gjøre gjengjeld.

Den slags er ikke hverdagskost i internasjonal politikk.

Når det angrepne land, i dette tilfellet Saudi-Arabia, i stedet for et flammende motangrep så å si vender det andre kinnet til, etter først å ha anklaget nabolandet for væpnede angrep, er det all mulig grunn til å tro at det ligger noe bak. Det gjør det trolig også, vurderer flere eksperter. Og det er ikke et uttrykk for et fredselskende Saudi-Arabia.

Landets reelle enehersker, Mohammed bin Salman, forsøkte i et CNN-intervju i helgen å fremstå som fornuftens moderate stemme i Midtøsten. Selv om han fastslo at Iran sto bak det ødeleggende angrepet på saudiske oljeinstallasjoner den 14. september, oppfordret han til en fredelig løsning på den tilspissede konflikten mellom Saudi-Arabia og USA på den ene siden, og Iran på den andre.

Spilleregler i endring

Da CNNs Norah O’ Donnel spurte kronprinsen, som normalt bare omtales med sine initialer MBS, om det vil komme et militært svar på angrepet, svarte han: «Det håper jeg ikke. En fredelig løsning er mye bedre enn en militær». Kort tid tidligere hadde han understreket at angrepet «naturligvis var en krigshandling».

Lektor emeritus, Søren Schmidt, har fulgt utviklingen i Midtøsten i mange år. Han ser den oppsiktsvekkende uttalelsen som enda et tegn på at spillereglene for konflikter i Midtøsten er i rask forandring.

– For tiden foregår det svært mye under overflaten. De blåser seg opp overfor hverandre, noe de må av hensyn til hjemmepublikum og allierte. Men det gjøres tydeligvis forsøk på å finne en måte å bringe dette til ende på. I det minste slik at man kan leve med hverandre uten krig frem til det neste presidentvalget i USA, sier han.

– Fraværet av et gjengjeldelsesangrep er viktig. President Trump har flere ganger gitt uttrykk for at han ikke har bruk for oljen fra Golfen. Man trenger ikke å være doktor i statsvitenskap for å vite at det ikke er klokt for Trump, med tanke på gjenvalg, på bli involvert i en ny krig i Midtøsten, sier Søren Schmidt.

Ineffektivt og inkompetent

– Og Saudi-Arabia klarer seg ikke selv militært overfor Iran?

– Det her viser at de ikke har den nødvendige kapasiteten. De har enormt med penger og kjøper hva som helst. Men toppmoderne militært utstyr må også virke, og det får de ikke til. Vi ser det hver dag i Jemen, hvordan saudierne bomber til høyre og venstre, men ikke kommer noen vei.

Ekstern lektor ved Institut for Tverkulturelle og Regionale Studier på Københavns Universitet, Fannie Agerschou-Madsen, er enig.

– Det er interessant at Saudi-Arabia anerkjenner det som en krigshandling, men likevel avstår fra et militært gjengjeldelsesangrep. Men samtidig må man forstå at krigen i Jemen er ekstremt kostbar for saudierne. Ingen trodde den ville være så lenge da MBS som forsvarsminister innledet krigen i 2015, sier Fannie Agerschou-Madsen.

Hun betegner det som «paradoksalt og nærmest absurd» at det saudiske militæret er så ineffektivt og inkompetent.

Teheran kan sove rolig

Samtidig er den saudiske kronprinsen også presset på andre fronter, både ute og hjemme. Han kommer seg ikke unna beskyldningene om at han personlig var involvert i drapet på den saudiske systemkritikeren, Jamal Khashoggi, i Istanbul i fjor.

Internt tårner problemene seg opp på grunn av den dyre og resultatløse krigen i nabolandet Jemen. MBS skaffet seg også mange fiender i den store kongefamilien da han i 2017 innledet en offensiv mot deler av den utbredte korrupsjonen i landet.

– Det er viktig for kronprinsen at han fortsatt bevarer en viss grad av folkelig støtte internt. Det vil være vanskelig med en ny krig. I stedet forsøker han å fremstå moderat som fornuftens stemme, som vil unngå krig. Men Saudi-Arabia har slett ikke råd til å gå til krig mot Iran, sier Fannie Agerschou-Madsen. Hun vil likevel ikke utrope noen seierherre i kjølvannet av missilangrepet på Saudi-Arabia.

– Man kan nok ikke si at Iran står som en egentlig vinner. Derimot kan man slå fast at Saudi-Arabia er taperen. Uansett hvem som sto bak, og uavhengig av forsøket på å fremstå som en ettertenksom og fredselskende leder, så har det saudiske styret fått sine militære og politiske svakheter avslørt.

«En taktisk delseier»

Søren Schmidt kaller det overraskende fredelige utfallet av det voldsomme angrepet på Saudi-Arabia en «taktisk delseier» for styret i Teheran. Men uten å utrope kreftene i Teheran omkring Ayatollah Khamenei og Revolusjonsgarden, som formodentlig sto bak angrepet, som seierherrer.

– Hendelsesforløpet forteller Iran at det kan gjøres igjen. Teheran kan sove rolig. Det kommer ingen krig, sier Søren Schmidt. Han skynder seg med å tilføye et forbehold for hva Trump-administrasjonen fortsatt kan finne på å gjøre.

– Man kan ikke utelukke at den nåværende administrasjonen også ender opp med å forkludre dette.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN