Regjeringen i Afghanistan holdt utenfor fredssamtaler

USA og Russland fører fredsforhandlinger med Taliban bak ryggen på Kabul-regjeringen.

MOSKVA-MØTE: Taliban var hjertelig tilstede under et møte i Moskva før helgen. Regjeringen i Kabul var ikke invitert. MAXIM SHEMETOV / X90156

Er Taliban-militsen i ferd med å feste et grep, både militært og politisk, i Afghanistan?

Bevegelsen forhandlet i januar med USA i Qatar og har de siste to dagene vært hovedgjest – kanskje til og med hedersgjest – ved forhandlinger i Russland. Ingen av stedene har den afghanske regjeringen sittet ved bordet.

Både USA og Russland anerkjenner regjeringen i Kabul, noe den islamistiske Taliban-bevegelsen ikke gjør. Tvert imot.

Taliban-bevegelsen vil velte regjeringen i Kabul, som den kaller et amerikansk marionettregime. Taliban vil likevel gjerne ha «dukkeførerens» hjelp til å gjenvinne makten i Afghanistan.

Trump har for lengst sagt at han vil ha USAs 14.000 soldater ut av Afghanistan etter 18 års deltakelse i en krig som begynte for snart 40 år siden. Først invaderte Sovjetunionen landet i 1979–1989. Siden fulgte flere års borgerkrig. Så tok Taliban-bevegelsen makten i 1996. USA og flere vestlige land grep så inn i 2001. Og de siste årene har det utviklet seg en omfattende konflikt mellom den nye regjeringen i Kabul og nettopp Taliban-bevegelsen.

Presidenten frustrert

Ashraf Ghani, den afghanske presidenten, har verken vært invitert til Qatar eller Moskva. Han er frustrert.

– Moskva-møtet er en fantasi. Ingen kan ta beslutninger uten det afghanske folks godkjennelse, sier han ifølge mediet al-Jazeera.

– De som er samlet i Moskva har ingen utøvende autoritet. De kan si hva de vil, men hvem representerer de? fortsetter Ashraf Ghani.

Autoritet og regjeringsmakt har så lenge noen kan huske i Afghanistan vært et spørsmål om makt, ikke om stemmesedler. I dag har den offisielle regjeringen i Kabul den klart dominerende makten i de fleste provinser; Taliban bare i noen få provinser. Det er imidlertid ikke hele sannheten, siden Talibans militser har rikelig makt til å stå i veien for utviklingen i halve Afghanistan.

Nekter avvæpning

Det hører også med til historien at regjeringen gjerne vil forhandle med Taliban og trekke bevegelsen ut av krig og inn i en politisk-demokratisk prosess. Taliban nekter på sin side å ha noe med regjeringen å gjøre og stiller ikke som politisk bevegelse, samtidig som den nekter å legge ned våpnene sine.

Dessuten er det en realitet at på samme måte som regjeringen mangler kontroll over hele Afghanistan, mangler Talibans øverste ledelse kontroll over alle de lokale militsene som bruker våpen mot regjeringen – selv om de ofte tilskrives Taliban.

I tillegg er Taliban fortsatt totalt dominert av de etniske pashtunene i det østlige og sørlige Afghanistan, mens regjeringen består av usbekere og mange andre minoriteter fra Afghanistans etniske lappeteppe, hovedsakelig i nord og vest.

Trump vil ut av Kabul. Taliban vil inn. Ghani vil nødig fordrives fra byen. Afghanerne har ikke hatt et fritt valg.

President Ghani sier til al-Jazeera at den amerikanske utenriksministeren, Mike Pompeo, har lovet ham at den afghanske regjeringen skal være i sentrum av fredsprosessen. Likevel blir ikke regjeringen invitert til fredsforhandlinger med Taliban. 

45.000 drepte

Kabul-regjeringen har desperate problemer med å opprettholde sin militære styrke.

Ashraf Ghani sa i januar under det internasjonale toppmøtet i Davos at 45.000 afghanske soldater og sikkerhetspolitifolk har mistet livet siden 2014, da USAs tidligere president Barack Obama besluttet å innstille USAs bidrag til bakkestrid og kun bistå med luftangrep.

Det var meningen at Afghanistans regjering skulle ha i alt 352.000 soldater og bevæpnede politifolk. Tallet har imidlertid falt jevnt til kun 308.000 i dag.

I en rapport til Kongressen i Washington står det at Kabul-regjeringen sliter med å opprettholde makten. Regjeringens kontroll har falt fra 56 til 54 prosent av de afghanske distriktene, mens Talibans kontroll har gått ned fra 14 til 12 prosent.

Resten, altså en tredjedel av Afghanistan, slåss regjeringen og Taliban i praksis om.

Det amerikanske militæret vurderer at verken regjeringsstyrkene eller Taliban vil være i stand til å få et reelt, strategisk overtak det kommende året, hvis den amerikanskledede regjeringsstøtten fortsetter.

Ifølge Pentagon slapp USA over 50 prosent flere bomber over Afghanistan i fjor enn året før og det er tvilsomt om Ghanis regjering kan klare seg uten denne amerikanske støtten.

– Aldri vært så nær

En av verdens ledende Afghanistan-eksperter, Ahmad Rashid, sier til mediet BBC at «man aldri har vært så nær en avslutning på borgerkrigen i Afghanistan som nå».

Det som angivelig skal ha blitt oppnådd i de foreløpige forhandlingene er til dels at Taliban har fått løfter om at USA vil trekke styrkene sine ut av Afghanistan, og til dels at USA har fått løfter om at Taliban ikke vil tillate al-Qaida eller andre terrorbevegelser å få fotfeste i landet. Det var nettopp Al-Qaidas base i Afghanistan som fikk USA til å invadere landet høsten 2001, da al-Qaida hadde angrepet World Trade Center i New York.

For regjeringen vil det bety at vennene deres forlater Afghanistan, mens fiendene deres inviteres inn i varmen.

Hva regjeringen og krigsleie afghanere vil få til gjengjeld, står åpent.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN