Europas verste terrorangrep på ett kart

Her er kartet som viser hvor terroren har rammet.

Publisert:

Siden januar 2015 har mer enn 460 sivile liv gått tapt i ulike terrorangrep på europeisk jord. Terrorgruppen IS sto bak flere av dem, mens andre ble gjennomført av soloterrorister uten noen direkte tilknytning til noen terrororganisasjon.

Men de siste 20 årene har relativt få mistet livet som følge av terror i Europa, i hvert fall hvis du sammenligner med eksempelvis 1970- og 1980-tallet, viser for eksempel en oversikt fra Huffington Post (nederst i denne saken).

Brif har samlet noen av de verste terrorangrepene i Europa siden 1980:

Beslan-massakren

GISSELAKSJON: 1. september 2004. Mer enn 300 mennesker, mange av dem skolebarn, ble drept i en gisselaksjon i den russiske byen Beslan. Foto: AP

1. september 2004 startet det som skulle bli det dødeligste terroranslaget på europeisk jord i nyere tid. Den islamistiske terrorgruppen Riyad-us Saliheen Martyrs Brigade stormet en barneskole i den lille sørrussiske byen Beslan.

Bygningen ble rigget med eksplosiver, og mer enn 1100 barn, lærere og foreldre ble tatt som gisler.

Tre dager senere var 334 mennesker drept. 186 av dem var barn. Mange av gislene døde da russiske sikkerhetsmyndigheter aksjonerte.

Kun én av terroristene, Nurpasji Kulajev, overlevde aksjonen. Han soner nå en livstidsdom for drap og terror.

«Jeg føler ikke skyld for at kvinner og barn døde. Men jeg kan si at verken jeg eller noen andre kunne ha reddet dem. Beslutningene ble tatt av andre personer», sa Kulajev til den russiske TV-kanalen RT i 2014. Den tsjetsjenske opprørslederen og wahabisten Sjamil Basajev var hjernen bak terroraksjonen. Han hadde to mål i livet: At russerne skulle trekke seg ut av Tsjetsjenia, samt å opprette et islamsk emirat i Kaukasus-regionen.

Han brukte klassisk ekstremisttaktikk: Selvmordsbombing mot myke mål med store sivile tap, samt angrep mot sentrale myndighetspersoner.

Beslan ligger i Nord-Kaukasus, et område hvor mange sivile døde på 1990— og 2000-tallet som følge av den første og den andre tsjetsjenske krig med Russland.

Nedskytingen av MH-17

FLYTERROR: 17. juli 2014. 298 mennesker dør da et nederlandsk passasjerfly blir skutt ned over Øst-Ukraina. Foto: Maxim Zmeyev, Reuters

Det kommersielle Boeing 777-flyet ble skutt ned av et russisk bakke til luft-missil over et opprørskontrollert område i Øst-Ukraina, 17. juli 2014. Det var konklusjonen i den nederlandske granskingskommisjonens rapport som kom i fjor høst.

Malaysia Airlines flight 17 hadde 298 mennesker om bord. Ingen av dem overlevde. To tredjedeler av passasjerene var nederlandske.

Sannsynligvis dreide det seg om en fatal misforståelse. Gjerningspersonene trodde de hadde skutt ned et militærfly, viser flere lyd— og videoopptak som ble offentliggjort etter tragedien.

Ukrainske myndigheter har i etterkant av katastrofen fått kritikk for ikke å ha gjort mer for å sperre luftrommet mens det pågikk kamper på bakken.

En internasjonal etterforskningsgruppe har fått i oppgave å identifisere hvem som har skyld i nedskytingen. Enn så lenge står pro-russiske opprørere øverst på listen over mistenkte.

Lockerbie-katastrofen

LOCKERBIE: 21. desember 1988. 270 mennesker blir drept etter at en bombe gikk av på et amerikansk passasjerfly over Skottland. Foto: AP

Å smugle en bombe inn på et fly har aldri vært vanskeligere, med dagens strenge sikkerhetsregime på flyplasser verden over. Men på 70— og 80-tallet skjedde det oftere.

Som det gjorde 21. desember 1988. Den ble en av tidenes mest kjente terroraksjoner. 270 mennesker døde da en bombe gikk av mens 747-flyet fra nå nedlagte, amerikanske flyselskapet Pan Am var flere kilometer over De britiske øyer.

Flyet gikk i oppløsning i luften, før store deler av kroppen og vingene dundret ned i et nabolag i den lille byen Lockerbie i Skottland.

11 av de omkomne var innbyggere i byen. 21 hus ble ødelagt. Sammenstøtet var så kraftig at det slo ut på Richters skala.

Da flyet mellomlandet i Frankfurt på sin vei til London og New York, ble en tidsinnstilt bombe smuglet om bord i en koffert.

Bomben skulle egentlig gå av mens flyet var over Atlanterhavet, for å skjule hvem som sto bak, men en forsinkelse ut fra Frankfurt gjorde at eksplosjonen skjedde over landjorden.

En etterforskning utført av politimyndigheter i Tyskland, Storbritannia og USA konkluderte med at bombekofferten høyst sannsynlig ble smuglet om bord av to libyske statsborgere. De skal ha handlet på oppdrag fra den libyske sikkerhetstjenesten.

Motivet? Trolig hevn for USAs bombetokter i Muammar al-Gadaffis Libya i april samme år. Kun én av de to mistenkte libyerne ble dømt.

Massakren i Bologna

MASSAKRE: 2. august 1980. 85 mennesker blir drept av en bombe på jernbanestasjonen i den nord-italienske byen Bologna. Foto: Reuters

1970— og 1980-tallets terrorisme i Europa ble som oftest gjennomført av politiske ekstremister eller nasjonalister.

2. august 1980 ble den blodigste dagen i nyere italiensk historie.

Den formiddagen gikk en tidsinnstilt bombe av i et venterom på jernbanestasjonen i Bologna, hvor flere tusen mennesker ventet på å få reise på ferie.

85 mennesker ble drept. Det yngste offeret var bare tre år gammel. Mer enn 200 mennesker ble skadet.

Den høyreekstreme gruppen NAR er blitt holdt ansvarlig for angrepet.

To av gruppens medlemmer ble dømt i det første rettsoppgjøret etter angrepet. I 2007 ble ytterligere en mann dømt for medvirking.

Tog-bombene i Madrid

De radikale islamistene i bin Ladens al Qaida var svært aktive mot vestlige mål for 10–15 år siden. Først ble nær 3000 mennesker drept i USA 11. september 2001. Så kom bombeangrepet i den spanske storbyen Madrid. Det skulle bli det verste på europeisk jord siden Lockerbie-terroren i 1988. Målet var å ramme så mange sivile som mulig. Angrepet 11. mars 2004 tok livet av 191 mennesker. Nær 2.000 ble skadet.

Ti bomber fylt med dynamitt og spiker gikk av denne dagen. Bombene var gjemt i ryggsekker på fire ulike hovedstadstog i rushtiden.

Terrorgruppen al Qaida tok på seg ansvaret dagen etter. Bakgrunnen var Spanias involvering i krigen i Irak.

Dette var gruppens første store enkeltsuksess i Europa, og ble året etter etterfulgt av en lignende aksjon i London.

Både spansk politi og amerikansk etterretning (CIA) mener at hjernen bak aksjonen var den beryktede jihadisten Abu Musab al-Zarqawi.

Jordaneren ble senere kjent som grunnleggeren av terrorgruppen som i dag kaller seg Den islamske staten (IS). Han ble drept i et amerikansk luftangrep i 2006. Selve Madrid-angrepet ble utført av en jihadistgruppe bestående av radikaliserte marokkanere og spanjoler. Flere av dem hadde tilknytning til al Qaida.

Til sammen 21 personer ble dømt i rettsoppgjøret etter terrorangrepet.

Varebil-angrepet i Barcelona

FÅR HJELP: Skadde personer får hjelp etter varebilangrepet på paradegaten La Rambla i Barcelona om ettermiddagen torsdag 17. august 2017. I 21-tiden samme kveld som angrepet oppga myndighetene at 13 ble drept. Foto: David Armengou / EFE / Scanpix

Barcelona 17. august 2017: 13 personer ble drept og minst 50 såret etter at en hvit varevogn kjørte inn i folkemengden i den populære gaten Las Ramblas denne torsdag ettermiddagen.

Kilder: Wikipedia, Foreignaffairs.com, The Guardian, Russia Today, NTB, BTs arkiv, Store Norske Leksikon.

Publisert: