Slik velges USAs neste president

Om to måneder går amerikanerne til urnen for å velge landets neste president. Valgordningen gjør det mulig å vinne valget uten å få flest stemmer.

VIPPESTATER: Donald Trump har to måneder på å overbevise velgerne i USAs vippestater om at han bør bli landets neste president. MIKE SEGAR/REUTERS/SCANPIX

Tarjei Kramviken (ntb)

I USA velges ikke presidenten direkte av folket, men av en gruppe valgmenn som er sendt ut fra landets delstater. For å vinne, trenger en kandidat å få minst 270 av de totalt 538 valgmennene.

Store California har 55 valgmenn, mens de sju minst folkerike delstatene og hovedstaden Washington bare har tre hver.

Det amerikanske presidentvalget er dermed ikke ett nasjonalt valg, men snarere 51 enkeltvalg der vinneren i en delstat i all hovedsak får samtlige valgmenn.

Hvilke stater avgjør valget?

Les også

Clinton beklager at hun satte Trump-tilhengere i bås

I noen av delstatene er vinneren så godt som gitt på forhånd, som i California (demokratene) og Texas (republikanerne). Så i praksis avgjøres valget i de såkalte vippestatene, der begge partier har en mulighet til å vinne.

I år er det elleve slike vippestater, ifølge RealClearPolitics ' oversikt. De viktigste av dem er Florida, Pennsylvania og Ohio, med henholdsvis 29, 20 og 18 valgmenn.

Systemet gjør det mulig å bli president uten å ha fått flest stemmer nasjonalt. Det skjedde da republikaneren George W. Bush vant i 2000. Han fikk 271 valgmenn, til tross for at demokraten Al Gore fikk over en halv million flere stemmer på landsbasis.

Hva er status nå?

For å vinne valget må Trump gjøre det bedre enn Mitt Romney i 2012. Han må vinne minst én delstat Romney tapte, og han bør helst vinne viktige Florida.

Foreløpig ser det ikke lyst ut for ham. Clinton leder i samtlige av de tradisjonelle vippestatene, med unntak av Iowa.

Men Trump haler innpå i Florida, der Clinton nå bare leder med 1 prosentpoeng. I Ohio har hennes ledelse på 4,5 prosentpoeng krympet til bare 0,3 prosentpoeng de siste tre ukene, viser RealClearPolitics' gjennomsnitt av meningsmålinger.

Trump leder i Georgia, Arizona og Missouri, men det er tre stater som regnes som vippestater fordi Trump gjør det svakere enn tidligere republikanere der.

Hva med valget til Kongressen?

På samme stemmeseddelen som amerikanerne skal stemme på Clinton eller Trump, skal de også velge hvem som skal være deres representanter i Kongressen. Hele Representantenes hus og en tredel av USAs senatorer skal utpekes.

Mens republikanerne trolig beholder flertallet i Huset, er partiets flertall i Senatet truet. Bare ti demokratiske senatorer kjemper om gjenvalg, mens republikanerne må forsvare 24 av sine plasser i kammeret.

I partiet frykter mange at Trumps upopularitet kan dra med seg senatsflertallet i dragsuget.

Amerikanske velgere stemmer sjelden på ulikt parti i kongressvalget og i presidentvalget. Og jo flere misfornøyde velgere som blir sittende hjemme, jo færre stemmer får partiets senatskandidater.

Les også

- Det vil bli en skrekkfilm hvis Donald Trump vinner

Kan andre kandidater endre utfallet?

En rekke andre kandidater stiller også i presidentvalget. De viktigste er libertarianernes kandidat Gary Johnson og Det grønne partiets Jill Stein.

Ingen av de to har noen realistisk mulighet til å vinne, men de kan likevel bli tungen på vektskålen. Det kan Trump tjene på.

Hvis mange stemmer på en tredjekandidat, blir marginen mindre. Clinton leder med 2,7 prosentpoeng i konkurranse mellom de to. Hvis Stein og Johnson er med i målingene , krymper ledelsen over Trump til 2,1 prosentpoeng.

Tidligere erfaringer har derimot vist at færre stemmer på de såkalte tredjekandidatene når valgdagen er der enn målingene har tydet på på forhånd.