Derfor gikk det galt i Italia

Mye gikk galt i koronavirusets europeiske episenter. Ifølge legen som identifiserte koronautbuddet i Nord-Italia har forsømmelse av medisinske regler og protokoller gjort det mulig for viruset å forbli uforstyrret i flere uker.

Publisert Publisert

Sentralstasjonen i Milano er den største jernbanestasjonen i Europa med 120 millioner passasjerer som passerer i året. Søndag så det slik ut. Foto: Claudio Furlan / LaPresse

  • Martin Bjørck
  1. Leserne mener

Da legen Annalisa Malara begynte vakten sin på Codogno Hospital i den nå karantenerammede Lodi-provinsen 14. februar, kunne hun ikke i sin villeste fantasi ha forestilt seg at det ville bli begynnelsen på en skjellsettende oppdagelse som på få uker skulle medføre masseavlysninger av reiser, tomme fotballstadioner, sende det italienske helsesystemet i kne og forårsake det største inngrepet i den europeiske hverdag i nyere tid.

Men det var Annalisa Malara som identifiserte koronautbruddet i Nord-Italia. Et utbrudd, som i Italia alene har kostet 463 mennesker livet og smittet 9172 og seinere har spredt seg til resten av Europa, til Afrika og til Latin-Amerika.

Den første pasienten

Hun forteller hvordan den 38 år gamle mannen, som nå er kjent som «pasient 1», første gang oppsøkte sykehuset 14. februar med milde influensasymptomer.

  • Vil du ha de viktigste nyhetene om koronautbruddet rett i innboksen? Meld deg på her.

Han ble sendt hjem igjen, men fire dager seinere, 18. februar, vendte han tilbake til legevakten på Codogno Hospital. Her fikk han konstatert en mild lungeinfeksjon. På dette tidspunktet var det allment kjent at koronaviruset angriper luftveiene, men det fikk ikke umiddelbart alarmklokkene til å ringe blant legepersonalet – til tross for at viruset var et omtalt tema i alle medier.

Mannen fikk medisin og dro hjem. Mindre enn 24 timer seinere var tilstanden hans så forverret at han igjen oppsøkte legevakten. Da det sto klart at den vanlige medisinen ikke virket, presset lege Annalisa Malara på for å få ham testet for koronavirus. Men helsevesenets prosedyrer tillot ikke automatisk at legene kunne teste mannen.

– Jeg fikk vite at hvis jeg mente det var nødvendig og hvis jeg tok ansvar for det, kunne jeg bryte reglene, sier Annalisa Malara til avisen La Repubblica.

20. februar kom testresultatet positivt tilbake. Legeteamet hadde under hele behandlingen båret beskyttelsesmasker, så ingen i teamet ble smittet. Men den 38 år gamle mannen hadde vært på legevakten i flere omganger, samt oppholdt seg i offentlige rom helt frem til innleggelsen den 19. februar. Han regnes for å være hovedkilden til virusspredningen utover i Italia og Europa.

Les også

Hele Italia i karantene

Feil på feil

Det italienske helsesystemet rangerer helt i topp på verdensrangeringen over helsesystemer, men koronautbruddet har vist seg å være en enorm byrde, som har fått andre europeiske helseeksperter til å riste på hodet over den italienske responsen på problemet.

Hva var det som gikk galt i Italia? Det spør fagfolk for tiden hverandre om over hele Europa.

Professor i global helse ved Imperial College i London, Kalipso Chalkidou legger ikke fingrene imellom overfor Politiken:

– Den dramatiske utviklingen vi ser i Italia er et bevis på at utbruddet ikke har blitt håndtert skikkelig. Det er sjokkerende, og slett ikke det man skal forvente av en G7-nasjon. Det er feil på feil, sier hun og bekrefter at oppfatningen deles av mange av hennes internasjonale kolleger.

Professor Chalkidou hjelper regjeringer med å bygge opp kunnskap og utvikle helsepolitikk. Hun peker nettopp på saken fra Codogno Hospital som eksempel på at Italia har begått noen elementære feil, ikke bare i de tidlige stadiene fra man fikk mistanke om virussmitten, men også i å ha vært for trege i å oppfatte at det dreide seg om et koronavirus.

En hverdag på stand by

Italia hadde mandag kveld 463 døde og 9172 smittede. Mange land, Danmark inkludert, har fått smitten importert fra Nord-Italia, hvor smittetallet er klart størst.

I de fire norditalienske karantenerammede regionene, Piemonte, Emilia-Romagna, Veneto og Lombardia, bor det til sammen 20 millioner mennesker. Her har hverdagen blitt svært kaotisk for mange familier, fordi alle institusjoner fra barnehage til universiteter har blitt beordret stengt på grunn av koronaviruset siden 22. februar. En stengning som opphører tidligst 15. mars.

For Maureen Tontodonati, som jobber som regnskapssjef, er institusjonsstengningen en logistisk hodepine. Hun og mannen hennes jobber begge en times kjøring fra hjemmet deres i Como, og foreldrene hennes bor langt unna, så de har ikke noen garanti for barnepass av de to guttene deres på henholdsvis to og tre år.

Maureen Tontodonati har fått tillatelse til å jobbe hjemmefra så langt det er mulig, men hun har måttet avlyse flere møter.

– Det er helt vilt stressende. Jeg må jobbe, samtidig med at jeg passer barna mine. Det er ikke hyggelig for familien vår. Barna kjeder seg og ser for mye fjernsyn, og så fort de er lagt i seng, sitter jeg bak datamaskinen igjen til langt på natt. Sånn blir det, og sånn er det for de fleste jeg kjenner. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er for en enslig mor, sier hun.

Regjeringen har nettopp avsatt en økonomisk krisepakke på 7,5 milliarder euro, som i tillegg til utgiftene til helsevesenet og politiet blant annet skal dekke sykelønn og barnepass for de dårligst stilte.

WHO ikke enig i kritikken

For Kalipso Chalkidou, professor i global helse ved Imperial College i London, har Italia havnet i kaos av flere alvorlige grunner. Blant annet på grunn av rigide regler i noen regioner, hvor helsepersonell ikke har mandat til å trekke selvstendige beslutninger, selv om de er de best kvalifiserte til å vurdere en gitt situasjon.

– Det er dårlig bruk av sikkerhetsprotokoll på sykehusnivå, og i tillegg ser man en dårlig kommunikasjon mellom de forskjellige provinsene og regionene, lyder det.

Hun kritiserer regionene for ikke å ha vært tilstrekkelig organisert. For eksempel har krisetelefoner opprettet til å arrangere virustester for høyrisikopasienter slett ikke fungert.

Lege og teamleder for høyrisikosykdommer i WHO i Europa, dr. Richard Pebody, mener kritikken er for hard.

– Jeg synes ikke det er riktig å klandre Italia for virusspredningen i Europa. Infeksjoner som koronaviruset respekterer ikke landegrenser. Jeg synes faktisk landene som nå er rammet av virusutbrudd klarer det svært bra, for det er en enorm utfordring, sier dr. Richard Pebody.

Professor i global helse, Kalipso Chalkidou, mener det italienske eksempelet med fordel kan brukes analytisk.

– Det er her vi kan se hva som har gått bra og hva som har gått galt, sier hun.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert