Urgamle templer i Vest-Kina åpner portene for fjellvandrere fra Europa
— Jeg synes tempelvandring er hakket bedre enn hyttetur, sier studenten Filip Kiil.
- Andreas Høy Knudsen
Denne artikkelen er over syv år gammel— Templene og lyset over fjellene om morgenen er et syn for guder, sier den danske studenten Filip Kiil, som vi møter på vei opp til det hellige fjellet Emeishan i Sichuan i Vest-Kina.
Rundt fjellet ligger over 70 buddhistklostre og -templer som har åpnet sovesal og kjøkken for turister på vandring over flere dager. Noen av templene er nesten 2000 år gamle, og plasseringen blant mektige fjelltopper med tett subtropisk løvskog gjør opplevelsen til et friskt alternativ til hyttetur i fjellheimen her hjemme.
For noen få kroner får man utdelt en seng og et sterkt krydret måltid for å svette ut anstrengelsene med å komme seg opp i høyden. Ifølge turistguidene til Emeishan bør man beregne fem dager på toppturen, tre dager opp og to dager ned, via forskjellige ruter.Mens klokkene ringer munkene inn til aftenbønn med sin dype klang, kan tempelgjestene se solen senke seg i tåkehavet utover Sichuan-sletten. Om morgenen er lyset om mulig enda vakrere, spesielt hvis man befinner seg i nærheten av fjelltoppen.
— Jeg synes tempelvandring er hakket bedre enn hyttetur, sier Filip Kiil, som har gått mange turer i den norske fjellheimen før han dro på rundreise i Kina og ble lokket med til Emeishan av lokalbefolkningen.
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Uberørt provins
Sichuan-provinsen er tradisjonelt vanskelig å nå for utlendinger, der den ligger omgjerdet av utilgjengelige fjellmassiver. Turister har dermed vært henvist til dagevis på tog, buss og ferger oppover Yangtze-elven for å komme seg fra landingsstedene på østkysten.
Den økonomiske utviklingen i Sichuan har endret på dette, og tidligere i år åpnet KLMs direkterute fra Amsterdam til provinshovedstaden Chengdu i Sichuan. Derfra er veien kort til nasjonalparkene Emeishan, Huanglong og Jiuzhaigou, som har det beste tilbudet av overnattingssteder innover fjellet.Selv om det nå strømmer 3–400 passasjerer inn fra Europa hver dag, er det vestlige innslaget ingen ting imot Chengdus ti millioner innbyggere og de 80 millionene som bor i hele Sichuan.
Den lokale kinesiske kulturen står derfor ganske uberørt i møte med den første generasjonen av turister. Det regionale kjøkkenet med sterke krydderier er helt upåvirket, og på gaten møter man nysgjerrige blikk fra en lokalbefolkning som ikke har møtt europeere før.
Naturen er eventyret
Naturen er likevel det mest overveldende for en skandinavisk besøkende til Vest-Kina.
Sett fra buss— eller togvinduet på vei ut fra Chengdu åpner den kinesiske landsbygda seg mens drabantbyenes høyblokker ebber ut. El-mopedene i byen blir gradvis erstattet av vanlige sykler, og menneskemengden tynnes ut helt til den består av enslige bønder som driver en vannbøffel foran seg på rismarken.
Etter noen timer på landeveien kommer fjellformasjoner til syne i det fjerne, først lave skogkledde åser og deretter høyere topper bak dem. Når bussen ankommer en av de tre-fire nasjonalparkene i området rundt Chengdu, står man omgitt av mektige fjelltopper innhyllet i tåkeskyer. Først her begynner det virkelige eventyret, langs bratte fjellstier. Mer om fjellferie:
- Vi velger mye heller fjellet enn Syden i sommerferien
Sommerens åtte beste fjellturer
— Don´t feed the monkeys
Til forskjell fra merkegjengene i den norske turistforeningen har kineserne gjennom århundrer lagt steinheller og bygget trapper i naturen. Hvordan de har klart å hugge ut og bære heller milevis fra kjørbare veier, er bare ett av mange forunderlige trekk ved fjellheimen i Kina.
Et annet er de mange små spisestedene som gjør det unødvendig å bringe proviant på reisen. Med jevne mellomrom dukker det opp små hytter hvor innbarkede fjellfolk byr på nystekte brød, friske grønnsaker, te, dampede maiskolber og røkte pølser som holdes varme over glødende kull.
– Don´t try to feed the monkeys, sier en kineser med baseballcaps som drikker te på et av spisestedene.
Apene han sikter til, er tibetanske makaker, som er beryktet for rene røvertokt.De veier opp til 30 kilo og har spesialisert seg på å overraske forbipasserende og true til seg mat og drikke ved å skrike og flekke tenner. Jeg har fått en bambusstokk av en kineser, og holder den i fast grep under hele turen.
Les også:
For en spesiell opplevelse - reis til apebyen i Hua Hin ved soloppgang
Kjempepandaen er fra Sichuan
Den kinesiske kjempepandaen er kanskje Kinas aller største severdighet.
Selv om den har sitt hjemsted i Sichuan, er det imidlertid vanskelig å støte på den i vill tilstand. De anslagsvis 2000 dyrene som stadig lever fritt, er spredt over tusenvis av kvadratkilometer med tett bambusskog og høye fjell.
Til gjengjeld har kinesiske forskere anlagt en større park like utenfor Chengdu, hvor de har klart å avle frem 90 kjempepandaer over en 25-årsperiode.Mange av disse lever i parken, hvor kineserne har gjort kunststykket å få pandaene til å trives og formere seg, samtidig som publikum kan komme helt innpå pandabjørnene.
Får mer reiseinspirasjon her:
Lonely Planet avslører sine ultimate reisemål
Dette er Bangkoks mest bisarre steder
Er dette verdens mest bisarre turistmål?
Ny kåring: En av verdens fineste strender er nærmere enn du tror
Hvor går turen i 2015? Her får du globetrotternes reisetips
Her kan du reise på seterferie i Norge
Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen
