Belgia sikter mann for Paris-terror

Belgiske myndigheter har siktet en mann for medvirkning til terrorangrepene i Paris.

Publisert Publisert

HØYT TRUSSELNIVÅ: Både T-banen og skolene i Brussel blir gjenåpnet onsdag, men trusselnivået i den belgiske hovedstaden er fortsatt høyt, opplyste statsminister Charles Michel mandag kveld. Foto: REUTERS/Yves Herman

  • NTB
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Mannen ble pågrepet sammen med 16 andre i en storstilt aksjon i Brussel-området søndag kveld.

Belgisk politi har ikke oppgitt identiteten til den siktede, men det skal ikke være snakk om Salah Abdeslam, den eneste av dem som trolig deltok under angrepene, som fortsatt er på frifot.

Paris etter terroren:

Les også

Når folk sier at de ikke er redde, er det en løgn

Både T-banen og skolene i Brussel blir gjenåpnet onsdag, men trusselnivået i den belgiske hovedstaden er fortsatt høyt, opplyste statsminister Charles Michel mandag kveld.

– Vi står fortsatt overfor samme trussel som i går, sa Michel, som gjentok at det er særlig terrorfare knyttet til kjøpesentre og offentlig kommunikasjon.

Ubehagelig søkelys

Lille Belgia har den siste tiden fått stadig nye terrorsaker og utpekes som et svakt ledd i Europas sikkerhet. Flere av Paris-angriperne hadde sterke bånd til landet.

Det har rettet et ubehagelig søkelys mot landet. Spesielt gjelder det belgisk sikkerhetstjeneste.

Den skal nemlig ha prøvd å holde øye med eller hatt kontakt med minst tre av angriperne fra Paris. En av dem skal ifølge Reuters sågar ha blitt deportert fra Tyrkia i januar med beskjed om at han var blitt radikalisert.

Uten at belgiske myndigheter klarte å stoppe noen av dem.

Vanskelig jobb

Belgia har flere fremmedkrigere i Syria og Irak enn andre europeiske land sett i forhold til innbyggertallet.

Rundt 130 av nær 500 fremmedkrigere har trolig vendt tilbake. Selv om belgiske myndigheter prøver å følge antatte ekstremister tett, er antallet for stort.

Les også:

Les også

«Hjernen» bak Paris-angrepet ble drept

Den belgiske eksperten Kristof Clerix sier til The Economist at en sikkerhetstjeneste på rundt 1.000 skal holde øye med en overvåkingsliste på 800.

– Sikkerhetstjenesten vår har en vanskelig jobb, understreker Michel.

En fragmentert samfunnsstruktur bidrar til problemene med å holde oversikten. Bare hovedstaden Brussel er delt i seks ulike politidistrikter over 19 bydeler med hver sin ordfører.

Rekruttering

Nettverk av ekstremistiske islamister har dessuten drevet effektiv radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere i Belgia. De har trolig fått en enklere jobb på grunn av høy ungdomsledighet og en følelse av fremmedgjøring i deler av landets innvandrergrupper.

Spesielt gjelder det i tett befolkede Molenbeek i Brussel, der en rekke antatte jihadister har hatt tilholdssted og klart å operere under radaren.

Problemet er ikke nytt. Claude Moniquet ved analysesenteret ESISC sier til AFP at Molenbeek har vært en rekrutteringsbase i mer enn 20 år og fostret ekstremister som har deltatt i krigene i Algerie, Afghanistan og Bosnia.

Tiltak

Fredag kunngjorde statsminister Michel at han vil bruke nær 3,7 milliarder kroner på å bedre etterretnings— og sikkerhetstjenesten, kjempe mot radikalisering og få på plass strengere lover mot fremmedkrigere.

Terroristene:

Les også

Dette vet vi om terroristene

– Slik jeg opplevde statsminister Michel i parlamentet fredag, er det en erkjennelse i Belgia om at det ikke er gjort nok med tanke på jihadistiske miljøer. Det tas nå veldig på alvor, og det er varslet en bred tiltakspakke, sier Belgia-ambassadør Ingrid Schulerud til NTB.

Hun understreker imidlertid at landet ikke er alene om terrorutfordringer.

Publisert