Her ofres det meste for jakt

— Tidsregningen vår er <i>før</i> og <i>etter</i> jakta.

Denne artikkelen er over ti år gammel

Årets jaktsesong er godt i gang og få steder er interessen for hobbyen like stor som i Trysil. Vi besøkte bygda første døgnet av elgjakten.

Les også hvordan du kan gå frem for billig eller gratis jakt i faktaboks til høyre i artikkelen.

Organisert jaktgalskap

— Elgjakt er kultur i Trysil, akkurat som teater er det i byen.

Harald Nyberg hvisker. Rundt han kan løvene høres når de faller mot skogbunnen. Blåtimen er snart over og gråværet henger tungt over Østerdalen. Med bandhunden Balto foran seg, søker jegeren forsiktig gjennom høstgule myrhalser etter ferske spor.

Det er første dag i årets elgjakt og forventningene er store. Ikke bare for Nyberg og hans jaktlag, men også over 1.000 andre jegere som trekker til skogs i Trysil kommune denne dagen. Så viktig er faktisk første dag i elgjakten, at mange tryslinger mener den definerer tidsregningen deres.

— Det er før elgjakta, og det er etter elgjakta. Slik ser vi faktisk på ting. Medlemmer fra de aller fleste familier i bygda jakter eller er tilknyttet elgjakt på en eller annen måte, så det er naturlig, sier Nyberg.

Selv er han jaktleder for Ronkensåsens jaktlag, et av grenda Tørbergets 18 jaktlag. Med tilstøtende smågrender har Tørberget cirka 400 innbyggere.

Følg oss på Facebook!

Koiekollektiv

Kvelden i forveien samlet jaktlaget på åtte mann seg på koia dypt inne i skogen, som de fleste andre jaktlag i Trysil. De hadde jaktmøte, spiste og pakket ut forsyninger til en uke i koiekollektiv. Regler og kvoter ble gjennomgått, et par øl drukket og gamle jakthistorier fortalt i vente på nye.

Nå som den store dagen er kommet, speider også et spesielt erfarent blikk mellom buskelegger i Tørberget. Arvid Nyberg er faren til hundefører Harald. 84-åringen gjennomførte en hofteoperasjon for fem uker siden, men det stopper ikke den tidligere ordføreren i Trysil gjennom 28 år. Han har jaktet i 65 år uten å gå glipp av en eneste elgjakt.

— Elgjakta betyr enormt mye for Trysil, men den har ikke alltid vært like omfattende som den er i dag. Da jeg startet å jakte i 1947, handlet det om matauke og det var få elger å ta av. Det var så lite elg at det ble oppstandelse når en ble skutt.

— Folk var familier av fattige skogsarbeidere i et lite bygdesamfunn den gangen. En elg var et kjærkomment bidrag til matbudsjettet for en kommende vinter. Derfor var rekrutteringen til jakta også så stor, forteller han.

På 60-tallet kom flathogster som bedret beiteforholdene til elgen betraktelig. Endringer i kvotereguleringer på felling av elg gjorde også at stammen vokste. Antallet individer steg drastisk de neste tiårene, samtidig som det norske samfunnet ble rikere.

— I dag har elgjakten endret seg til et mer sosialt aspekt, men det er fortsatt store verdier i elgjakta i Trysil. Både direkte i form av leie til skogeiere og i kjøttverdi, men også i ringvirkninger som blant annet utstyrshysteriet har brakt med seg.

Elgenkene

Omtrent samtidig som elgjegerne trår i jakttøvlene, jobber en elgenke i stallen på Søre-Osen. Ved siden av henne står en baby call. Monika Søberg skal mate to hester, en kanin, fire fuglehunder og et barn før hun levere i barnehagen og drar på jobb i lokalavisa Sør-Østerdal.

— Man blir vandt med <<multitasking>> når man har en mann som er elgjeger. Jeg får jo hjelp av moren min, og etter vi fikk barn har det blitt litt bedre. Før var mannen min borte tre uker i strekk, nå er det bare en uke om gangen, sier Søberg.

Når hun leverer datteren Aurora (2) i barnehagen, blir gårsdagens kruseduller av en elg stolt vist frem. Kun damer leverer i barnehagen denne morgenen og barna snakker om elgjakt. Alle foreldremøter er ferdige til den hellige uken.

— Det er altomfattende. Det å være journalist i lokalavisen er nesten umulig første uken i elgjakta. Ingen tar telefonen og du får ikke til møter. Det er vanskelig å få utført jobben med tekstmeldinger og ettermiddagssamtaler, sier Søberg.

Men selv om jaktgalskapen påvirker familielivet i stor grad, finnes det også tradisjoner for elgenkene. På Radisson Blue er det spadager for elgenker, og på skikafeen er det elgenkefest første lørdag i jaktsesongen. Flere av de som har anledning slår seg sammen og reiser på enketurer over grensen til Sverige.

Dugnad for jaktkamerater

Aksepten for jakttradisjonene må også strekke seg langt på arbeidsplasser i Trysil.

— Hos oss på Posten har mer enn en tredjedel fri i elgjakten. De som ikke jakter, jobber frivillig overtid så det skal gå rundt. Det er imponerende og viser hvor viktig jakt er her, sier Christian Lohne, distribusjonsleder i Posten i Trysil.

Selv jakter han også elg. Når kvelden faller på, jobber han med jaktkammerater for å dra tre elger laget har skutt ut av skogen i Harviken. I lyset fra en traktor løftes elgene opp i traktorskuffen. Jaktleder Erik Harviken smiler på spørsmålet om hva kona hjemme i Oslo tenker om elgjaktens plikter.

— Blir du sammen med en trysling, så må du nok finne deg i at det blir elgjakt. Hos noen grenser jaktinteressen til galskap, kanskje inkludert meg selv, men fruen min visste hva hun gikk til. Om hun klaget tidligere, har hun gitt opp nå tror jeg.