Advarer mot klima-apati

Klimaminister Tine Sundtoft advarer mot apati og handlingslammelse etter nok en dyster klimarapport.

svp://31690

— Folkens, vi må ikke la pessismismen ta overhånd. Det grønne skiftet er på vei. Nå må vi politikere legge forholdene til rette for at dette skiftet kommer enda raskere, sa Sundtoft (H) da hun mandag formiddag fikk overlevert rapporten om effektene av global oppvarming fra FNs klimapanel (IPCC).

Rapporten inneholder en rekke dramatiske fremtidsscenarier hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme takt som i dag.

Les også

Kan være på vei til Norge

Dagens utslippsutvikling forventes å gi en temperaturøkning på rundt fire grader i dette århundret. Det vil i så fall gi høy klimarelatert risiko, med dramatiske og omfattende virkninger på unike og truede økosystemer, utryddelse av flere arter og alvorlige konsekvenser for matsikkerhet.

— Denne rapporten viser at det haster både med gode tilpasningstiltak og raske og kraftige utslippskutt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Dystre utsikter

Dersom temperaturen øker med over to grader sammenliknet med førindustriell tid, vil verden oppleve en rekke alvorlige endringer, ifølge rapporten. BT lekket for to uker siden hovedinnholdet i rapporten, og her er noen av konklusjonene:

  • Matsikkerheten kan bli truet som følge av reduserte avlinger i områder der temperaturen øker mer enn to grade r. Dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker mer enn fire grader , utgjør det en betydelig risiko for hele den globale matsikkerheten.
  • Fiskearter vil flytte seg mot polene, noe som kan bety mindre fisk rundt ekvator og mer fisk i nordlige områder, deriblant norske farvann. De marine økosystemene i nordområdene trues både på grunn av høyere temperaturer og havforsuring som følge av økt CO2-innhold i atmosfæren. Dette kan påvirke kystsamfunn i tropene og i Arktis.
  • Flere mennesker vil mangle tilgang på rent drikkevann. Dette kan forårsake at folk på landsbygden i tørre områder mister levebrødet.
  • Klimaendringer, for eksempel endringer i ferskvannsressurser og forflytting av fiskestammer, kan øke rivaliseringen mellom stater.
  • Økt risiko for folks liv og helse på grunn av springflo og havnivåstigning i lavereliggende områder, innenlands flommer og hetebølger spesielt for sårbare bybefolkninger. I løpet av århundret kan det enkelte steder blir så varmt og fuktig at det er vanskelig å arbeide utendørs.

Statsråden: - En milepæl

— Klimaendringer vil få store konsekvenser, det blir vanskeligere å drive jordbruk i noen områder. Tørke, flom og annet ekstremvær vil ramme avlingene mange steder i verden. Dette skjer samtidig som vi blir flere mennesker på jorden. Flere mennesker vil bli klimaflyktninger, noe som kan gi nye konflikter, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) da hun fikk overlevert rapporten mandag formiddag.

Statsråden sier utslippskutt og tilpasningstiltak må gå hånd i hånd.

— Vi er i gang med forhandlinger om en ny bindende global klimaavtale. Den må bygge på kunnskapen fra FNs klimapanel. Norge må bidra enda mer nasjonalt for å nå våre mål. Vi fikk nylig en rapport fra Miljødirektoratet som viser at vi må kutte ytterligere åtte millioner tonn CO2 årlig for å nå våre 2020-målsettinger. Det blir en stor og krevende jobb, sa Sundtoft.

— Den gode nyheten fra klimapanelet er at vi kan gjøre noe. Vi kan minske risikoen for farlige klimaendringer, både ved å tilpasse oss og ved å redusere utslipp. Dette må vi gjøre raskere enn i dag, sier Sundtoft.

- Bør være en alarmklokke

— Rapporten er skremmende lesning, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, til BT.

Han trekker særlig frem de alvorlige konsekvensene for verdens matproduksjon hvis verden ikke makter å redusere utslippene av klimagasser.

— Det blir stadig flere munner å mette i verden, samtidig som land lenger sør i verden vil få problemer med fisket. Samtidig forteller rapporten at klimaendringer ikke bare handler om det som kan skje i fremtiden. Vi observerer allerede forandringene på mange områder, sier Haltbrekken.

Lederen i Naturvernforbundet mener mye kunne vært unngått dersom verdens beslutningstakere hadde lyttet til klimapanelets første rapporter allerede tidlig på 1990-tallet.

Les også

Slik tror de klimakrisen vil slå ut

— Dette bør være en alarmklokke for det det norske storting og Solberg-regjeringen, som har lovet å skjerpe klimaforliket. Nå må de komme opp med klare tiltak for å redusere utslippene slik våre naboland Sverige, Danmark og Finland har klart. Da tenker jeg særlig på olje- og gassektoren. Det må bli slutt på å tildele nye leteområder. Hele den nye konsesjonsrunden for norsk sokkel bør avlyses, sier han.

Advarer mot apati

Naturvernforbundet mener det også haster med å få på plass tiltak i transportsektoren, som er den andre samfunnssektoren der utslippene fortsetter å øke.

— Vi må få folk over fra bil til kollektivtransport, sykkel og elbiler, sier Haltbrekken.

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft listet på dagens rapport-overlevering noen av tiltakene som skal bedre norske utslippsregnskapet. Jernbanersatsing, kollektivsatsing i de store byene, utfasing av oljefyrer, og en ny grønn skattekommisjon, var noen av tiltakene statsråden fremhevet.

Sundtoft advarte også mot apati og handlingslammelse i kjølvannet av nok en dyster klimarapport.

Fokus på havet

Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret sier klimaendringene svekke økonomisk vekst i fattige deler av verden og øke fattigdomsproblemene. Matmangel, vannmangel og økende havnivå vil skape større sjanser for ufred.

– Matmangelen og nedgang i matproduksjon på land vil føre til at det blir stadig viktigere å produsere mat fra havet og å forvalte havets ressurser på en bærekraftig måte. Dette gjør den sterke marine forskningen i Bergen til en nøkkelfaktor i den fremtidige klimatilpasningen, sier Eystein Jansen tilBjerknessenterets hjemmeside.

Her er Miljødirektoratets sammendrag av

de viktigste effektene av klimaendringene:

Nedbør og flom: Skadevirkninger fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.

Tap av arter: Risikoen for at en stor andel planter og dyr på land og i ferskvann dør ut, vil øke, spesielt når klimaendringene virker sammen med andre stressfaktorer som for eksempel endring i leveområder og forurensning. Blir det mer enn to grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut. Dette vil kunne ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom.

Mangel på mat og vann: Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Samtidig øker verdens behov for mat raskt. I tropene vil matsikkerheten også trues som følge av at fiskebestandene har flyttet mot polene. Hvis temperaturen øker mer enn fire grader, vil risikoen for matsikkerhet være høy både på globalt og regionalt nivå.

Helsen påvirkes: Frem til midten av århundret vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer. I løpet av århundret vil klimaendringene føre til dårligere helse i mange regioner, spesielt i de fattigste landene. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter. I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det i 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.

Økte forskjeller: Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Klimaendringene vil forverre fattigdom i de fleste utviklingsland. Nye «fattigdomslommer» vil oppstå i land med økende inntektsforskjeller, enten disse er utviklingsland eller industrialiserte land. Forskjeller mellom rik og fattig vil øke.

Flere på flukt: Klimaendringer vil i løpet av dette århundret sende flere mennesker på flukt. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang.

SÅRBARE: 10 år gamle Larionise Beltinor koster inngangspartiet foran hjemmet i det nordlige Haiti. Tørke har rammet regionen hardt. Fra før er området et av de fattigste i verden. Klimaendringer kan gjøre hverdagen enda tøffere for Larionise og hennes lillebror i fremtiden. Nalio Chery, Ap

svp://31690