Maduro hevder opposisjonsleder var delaktig i droneangrep

Opposisjonslederen Julio Borges i Venezuela avviser at han var involvert i drone-eksplosjonene nær en scene hvor president Nicolás Maduro talte i helgen.

Opposisjonsleder Julio Borges er folkevalgt president for den lovgivende forsamlingen i Venezuela, men denne er i praksis tilsidesatt av den såkalte grunnlovsforsamlingen president Nicolás Maduro fikk innsatt i fjor. Borges opposisjon hadde flertall i nasjonalforsamlingen, nå lever han i eksil. Her har han mottatt Sakharov-prisen i Strasbourg i fjor. Foto: Jean-François Badias / AP / NTB scanpix

Venezuelansk politi etterforsker en parkeringsplass der en drone angivelig lastet med sprengstoff kolliderte med en bygning i Caracas lørdag 5. august. Foto: AP / NTB scanpix.

To eksplosjoner, forårsaket av droner lastet med sprengstoff, utløste panikk i en militærparade i Caracas hvor Venezuelas president Nicolás Maduro talte lørdag. Maduro hevder det var et planlagt attentat mot ham, og har anklaget en rekke personer og grupperinger for å være involvert. Foto: AP / NTB scanpix.

Ingen ble drept, men sju soldater skal ha blitt såret da to eksplosjoner forårsaket av droner lastet med sprengstoff utløste panikk i en militærparade i Caracas lørdag. Foto: AP / NTB scanpix. Foto: AP / NTB scanpix.

NTB

Maduro anklaget tirsdag Borges og hans partifelle Juan Requesens for å ha medvirket til det regjeringen kaller et attentat og en planlagt massakre.

To eksplosjoner, forårsaket av droner lastet med sprengstoff, utløste panikk i militærparaden hvor Maduro talte. Ingen ble drept, men sju soldater skal ha blitt såret.

Regjeringen mener eksplosjonene var et forsøk på å drepe både Maduro og landets øverste militære ledere. Borges har imidlertid ingen tro på denne teorien.

– Verken landet eller verden tror på deg når det gjelder denne farsen av et angrep. Vi vet alle at det var satt i scene for å kunne forfølge og undertrykke de av oss som er motstandere av diktaturet ditt, skriver han på Twitter.

– Pågrepet av sikkerhetstjenesten

Både Borges og Requesens tilhører partiet Rettferdighet først, som ledes av tidligere presidentkandidat Henrique Capriles.

Requesens er blitt pågrepet av den venezuelanske sikkerhetstjenesten SEBIN, opplyser partiet. Også politikerens søster skal ha blitt pågrepet, men hun ble senere løslatt.

Borges, en av de mest kjente venezuelanske opposisjonslederne, lever for tiden i eksil i Colombia.

Til sammen seks mistenkte er pågrepet etter droneeksplosjonene, ifølge Maduro, som tirsdag talte i to timer om etterforskningen. De pågrepne har angivelig kommet med opplysninger som peker i retning av Borges.

Anklager president

Presidenten hevder også at Colombias avtroppende president Juan Manuel Santos, som mottok Nobels fredspris i 2016, var involvert i attentatet.

Venezuela og Colombia har lenge hatt et dårlig forhold, og Santos har i likhet med USA stemplet Maduro som en diktator. Santos uttalte nylig at «Maduros regime må falle».

Både Santos og USA har imidlertid avvist at de hadde noe som helst med droneeksplosjonene å gjøre.

Maduro mener også at flere personer bosatt i Florida var delaktig i angrepet. Presidenten håper USA vil utlevere de mistenkte og sa tirsdag at han «stoler på Donald Trumps gode intensjoner».

Kan miste immunitet

Både Borges og Requesens er representanter i Venezuelas nasjonalforsamling, som har vært kontrollert av opposisjonen siden 2015.

Den lovgivende forsamlingen har imidlertid mistet mye innflytelse etter at Maduro fikk etablert en omstridt ny grunnlovsgivende forsamling i fjor. Grunnlovsforsamlingen fikk i praksis makt til å overstyre nasjonalforsamlingen.

Lederen for den nye grunnlovsforsamlingen, Diosdado Cabello, sa tirsdag at han vil foreslå å frata medlemmer av nasjonalforsamlingen immunitet. Formålet er å kunne stille dem for retten for det angivelige attentatet på Maduro.

– Når rettferdigheten kommer, slår den hardt, sier Cabello.

Venezuelas bitre politiske konflikter utspiller seg samtidig som det oljerike landet befinner seg i dyp økonomisk krise.

Inflasjonen kan i år bli på 1 million prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

Stadig flere venezuelanere forsøker å flykte fra de økonomiske problemene. I løpet av halvannet år har over en million mennesker reist fra Venezuela til nabolandet Colombia.