Forskerne byttet ut kjøtt som proteinkilde med mager fisk. Effekten var stor.

— Dette viser at også den magre fisken har store helsefordeler, sier forsker Eli Kristin Aadland.

Dette er eksempler på noe av det deltakerne i forskningsprosjektet fikk servert. Øverst et av fiskemåltidene, nederst et av kjøttmåltidene. - De som spiste mager fisk fikk en signifikant reduksjon i triglyseridene, eller fettstoffet, i blodet. De som hadde kjøttmenyen, økte derimot nivåene av fettstoff i blodet, sier forsker Eli Kristin Aadland. Foto: Ronald Hole/Lisbeth Amland Heilund

  • Silje Dyregrov
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

På et kjøkken på Høgskolen i Bergen (HIB) møter vi forsker Eli Kristin Aadland. Den siste tiden har hun brukt mye tid her. Hun ville finne ut hva som skjer når man bytter ut kjøtt som proteinkilde med mager sjømat.

I fire uker kontrollerte hun hva 20 personer spiste til frokost, lunsj, middag og kvelds. Aadland laget to menyer som var like på fettmengde, fettsyresammensetning, karbohydrater, fiber, kalsium og proteiner.

  • Aldri har de solgt mer av disse matvarene: — Det er en formidabel økning

Den eneste viktige forskjellen var kilden til proteinet. Mens den ene gruppen fikk mesteparten av proteinet fra mager sjømat, fikk den andre gruppen proteinet fra magert kjøtt, egg og meieriprodukter. Åtte uker senere byttet de to gruppene diett. Dermed ble deltakerne sine egne kontrollpersoner.

Dette er eksempler på noe av det deltakerne i forskningsprosjektet fikk servert. Til venstre et av fiskemåltidene, til høyre et av kjøttmåltidene. Foto: Lisbeth Amland Heilund

Stor effektEffekten på deltakernes blodprøver var stor.

— De som spiste mager fisk fikk en signifikant reduksjon i triglyseridene, eller fettstoffet, i blodet. De som hadde kjøttmenyen, økte derimot nivåene av fettstoff i blodet, sier Aadland.

Høye nivåer av slike fettstoffer i kroppen øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Reduserer man disse nivåene, vil det ha en forebyggende effekt.

Den magre fiskedietten ga også positiv effekt på flere av de stoffene som er markører for diabetes.

— Det har vært mye fokus på feit fisk og omega 3. Denne studien viser at også den magre fisken har store helsefordeler. Vi hadde håpet på en effekt, og ble veldig glad for at den ble så stor. Dette viser at mer mager fisk kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, sier Aadland.

Studien ble ledet av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og ble gjort i samarbeid med Universitetet i Bergen (UIB), Université Laval og Aarhus Universitet. Funnene er nylig publisert i en artikkel i The American Journal of Clinical Nutrition.

Første gang

Oddrun Anita Gudbrandsen, forsker ved Universitetet i Bergen, har ved flere studier vist at fiskeprotein gir god effekt på helsen vår. Det er også gjort studier som viser effekten syke har av å spise mye mager fisk. Men dette er første gang mager fisk blir gitt som en del av et fullverdig kosthold.

- Hvordan kan dere være så sikker på at det er proteinet i fisken som utgjør forskjellen i blodprøvene?

— Man kan aldri være helt sikker. Men vi har prøvd å utligne for alle andre faktorer. Vi har tatt hensyn til kjønn, at de er helt friske, at deltakerne ikke gikk opp eller ned i vekt i løpet av studien, og vi har styrt alle måltider, sier Aadland.

Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk ​​​​​​​​​​​​​​​​​​til middag to til tre ganger i uken, og at man bruker fisk som pålegg. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

Eli Kristin Aadland. Foto: Ronald Hole

I Aadlands studie fikk deltakerne langt mer mager fisk enn anbefalingene sier. — Hvorfor ga dere ikke litt mer realistiske mengder mager fisk?

— Vi gjorde det fordi det aldri er gjort tilsvarende studier før og for å fremtvinge en effekt. Men det hadde vært interessant å se hva som skjer om man går ned på mengde, mot anbefalingene, sier Aadland.

Ble mettere av sjømat

Nifes har nylig gjort to museforsøk som viser god effekt av mager sjømat.

I det første forsøket ble musene delt inn i to grupper. Halvparten av musene ble gitt en diett med proteiner fra mager sjømat, mens resten fikk en diett med proteiner fra magert kjøtt. Det viste seg at musene som fikk mager sjømat spiste mindre, selv om diettene hadde like mye energi.

Forskerne lurte på om det skyldtes at de ikke likte sjømaten så godt. Derfor fikk de tilbud om begge diettene. Men halvparten av musene hadde likevel sjømaten som førstevalg.

— Vi vet ikke hvorfor mager sjømat reduserer inntak, men vi lurer på om ulik sammensetning av aminosyrer i proteinkildene kan være en av årsakene. Videre lurer vi på om fettet i torskefileten er med å regulere appetitten, sier Nifes-forsker Bjørn Liaset, som har ledet prosjektet.

Sjømatdietten var en miks av torsk, steinbit, lange, uer og kamskjell, mens kjøttdietten var en miks av kylling, indrefilet av svin og ytrefilet av storfe.

Funnene fra forsøket er nylig publisert i en artikkel i The Journal of Nutritional Biochemistry.

Hjerte- og karsykdommer

I den andre studien fikk mus dietter med enten mager sjømat eller kyllingkjøtt i 13 uker. Resultatet var tydelig: De musene som spiste sjømaten hadde mindre plakkdannelse i hovedpulsåren.

– Dette viser at mager sjømat kan beskytte musene mot en begynnende hjerte- og karsykdom, forteller Liaset.

- Kan man anta at dette vil gjelde for mennesker også?

— Vi tenker at over tid ville dette redusere forekomst av hjerte-og karsykdom også i folk, sier Liaset.

Denne studien ble utført i samarbeid med Universitetet i Tromsø og ble nylig publisert i Nutrition & Metabolism.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

«Sinnet hennes dreper forholdet»

Hun har holdt ut konens raserianfall av hensyn til barna. Helt til nå.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Maren (5) blei henta med luft­ambulanse etter hoggorm­bitt

  2. – Det gjør selvfølgelig litt vondt

  3. Batteriproblemer på Lavik-Oppedal: Lange køer

  4. Deltavarianten sprer seg raskt. Dette tror FHI om konsekvensene.

  5. Smitteutbrudd i Nordhordland etter ungdomsfest

  6. «Kristian Blummenfelt er kanskje verdens best trente idrettsmann»