Ti myter om løping du kan gi blaffen i

Sliter du med å komme i gang eller mister du ofte motivasjonen? Myter kan ha skylden, sier løpetrener.

Publisert Publisert

- For toppidrettsutøvere kan livsstilen være avgjørende for å hente de siste sekundene på 10.000-meteren, men for vanlige folk handler det kort og godt om å snøre på seg skoene og komme seg ut, sier løpetrener Finn Kollstad Foto: .

  • Åge Harald Drangsholt
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

— Det er mange forestillinger rundt hva som er viktig for å forbedre seg innen løping, men mange av disse er ikke nødvendigvis sanne. Selv om du drikker, røyker, snuser eller har et kosthold som får ekspertene til å vri seg, får du fremgang av å løpe. Trening fungerer uavhengig av livstilen din, formaner Finn Kollstad.

- Trening fungerer. Man kan få inntrykk av noe helt annet når man leser blader om trening og livsstil, men trening virker med det samme du setter i gang, sier Finn Kollstad, som har lang erfaring å trene hele spekteret fra toppløpere til nybegynnere. Foto: Kjartan Bjelland

Formannen og hovedtreneren i Kristiansand Løpeklubb, har holdt mange foredrag om løping for ulike bedrifter og vennegjenger. Da Fædrelandsvennen var til stede på foredraget med PWC accounting i Kristiansand, handlet det i stor grad om å avlive mange av mytene, og å gjøre det å trene så enkelt som overhodet mulig.

  • Forsker: — Kvinner som løper forstyrrer det bildet mange har

Vil avlive ti myter

— For toppidrettsutøvere kan livsstilen være avgjørende for å hente de siste sekundene på 10.000-meteren, men for vanlige folk handler det kort og godt om å snøre på seg skoene og komme seg ut, sier Kollstad.

Her er ti myter han ønsker å avlive:

1. Jeg må legge om livsstilen

Du trener ikke slutte å røyke, snuse, drikke alkohol, spise påskeegg, etc:

— Hadde jeg snakket til eliteutøvere, er livsstilen viktig, men for mosjonister som kanskje har et mål om å forbedre seg 20 minutter på en tikilometer, er det helt andre ting enn å legge bort påskeegget som er avgjørende.

2. Jeg kjenner ikke makspulsen og treningssonene

— Noen får motivasjon av å løpe med pulsklokke, men husk at det er kroppen du skal trene og ikke klokka. Mange toppløpere bruker ikke en gang pulsklokke, og effekt får du av treningen uavhengig hvilken pulssone du ligger i.

Du trenger ikke vente på overskudd for å trene, mener Finn Kollstad. Foto: Kjartan Bjelland

3. Jeg må ha overskudd til å trene— De fleste kjenner ofte på at de er litt slitne og ikke motivert for trening. Erfaringen er likevel at moderat trening gir overskudd, og påfyll av positiv energi. Ikke vent på overskudd, det kommer når du er ferdig trent.

4. Jeg må fylle opp energilagrene før jeg løper

— Det er ikke så viktig. Stort sett har du de energilagrene du trenger, selv om du ikke har spist på noen timer. Mange toppløpere trener til og med før de har spist frokost.

5. Jeg presser meg sikkert ikke hardt nok

— Jo, de aller fleste nybegynnere presser seg heller for hardt, og mister motivasjon av det. Bruk heller et par uker til å forsiktig komme i gang med treningen. Selv om motivasjonen er god i starten, er det i oppstarten de aller fleste blir skadet. Etterhvert øker du belastningen gradvis.

6. Jeg må trene intervall

— Noen av verdens beste løpere, trener ikke intervall en gang, de løper bare hardt og lenge. Men intervallen kan gjøre treningen litt mer variert og gøy, men hvis ikke du liker det, trenger du ikke å gjøre det.

7. Jeg har ikke riktige løpesko

— Normalt sett er det ikke skoene i seg selv som gjør at du blir skadet, men mangel på variasjon i underlaget. Hvis du løper i skog og mark, er det mye mindre risiko for å bli skadet selv om du løper på feil/gamle løpesko.

8. Jeg må løpe i minst 30 minutter for at det skal ha noen effekt

— En gå- eller joggetur på fem-ti minutter har uendelig mye større effekt enn å ikke komme seg ut i det hele tatt.

9. Jeg må skaffe meg abonnement på treningsstudio.

— Noen opplever det som positivt å trene sammen med andre på et senter, men det gir deg ikke bedre trening enn den du får ute. Min erfaring er at de fleste får mer overskudd av å trene ute enn inne.

10. Jeg skal starte i morgen

— Det er mye bedre å starte i dag enn å tenke at du skal starte i morgen. For da kommer du til å utsette det på nytt.

De ansatte i PWC Accounting i Kristiansand kjente seg igjen i mange av mytene Finn Kollstad ønsket å avlive i foredraget sitt. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er lett å gå seg villFlere av dem Fædrelandsvennen pratet med i PWC, kjente seg godt igjen i mytene Kollstad la fram.

— Det er velkjente myter, men det hjelper å få en bevissthet rundt at all trening har effekt uansett, sier Siri Svela.

— Det er veldig lett å gå seg vill i jungelen av tips og råd, men til syvende og sist er det bare en haug med unnskyldninger for ikke å trene. I de periodene man jobber veldig mye, er det veldig lett å stjele av tiden man burde brukt til trening. Men det er jo nettopp da man burde trene, innser Frode Holthe.

Leif Inge Tjelta

— Det skal så lite tilLeif Inge Tjelta, dosent i treningslære ved Universitetet i Stavanger, har lang erfaring i å trene både toppløpere og nybegynnere.

— Noen sier at de ikke gidder å trene, og de nytter det ikke å gjøre noe med. Men andre igjen sier at de skulle ha begynt å løpe og de er det mulig å få tak i. Det er som er så bra med løping, er at det er veldig ukomplisert og at alt hjelper, sier Tjelta.

- Hva er det viktigste som skal til for en nybegynner?

— Gjøre forpliktende avtaler med venner. Hvis man har bestemt seg for å trene mandag og torsdag, kan man ikke passe barnebarna eller gå på kino da. Og når man kommer på trening, er det ikke stort verre enn å sette den ene foten foran den andre for å få effekt av det, sier Tjelta.

Han ser liten vits i at nybegynnere bruker pulsklokke.

— Det er ikke det du får fremgang av, du må snøre på deg løpeskoene og komme deg ut. Jeg har sett mange med pulsklokke som ikke har hatt peiling på hva de skal bruke den til. Men når jeg har kjørt intervaller på nybegynnere, har vi sett at de ligger på mellom 82 og 92 prosent av makspuls, og det er helt perfekt, sier Tjelta.

- Har du først trent seks-åtte uker sammenhengende, har du dannet deg en ny vane. Da er det mye enklere å fortsette treningen videre, sier Marius Bakken, fastlege i Kristiansand. Foto: Kristin Ellefsen

Lite til for å få effektFastlege og tidligere toppløper Marius Bakken er enig med Leif Inge Tjelta.

— Jeg tenker at et grunnleggende poeng er å være bevisst på at det skal så veldig lite til for å få effekt av trening. Mange lager seg ambisiøse programmer, men jeg er veldig tilhenger av å starte forsiktig med to-tre økter i uka på 10-15 minutter, sier han. Som fastlege i Kristiansand lager han treningsprogram for pasientene som ønsker det.

— Mange tror at motivasjon er noe som skal ramle ned fra himmelen, men du må akseptere at ikke alt du gjør i hverdagen er lystbetont. Man støvsuger hjemme selv om man ikke har lyst. Motivasjon er ikke nødvendigvis noe man har, men noe du får når du er kommet i gang, sier norgesrekordholderen på 5000 meter.

- Hva hindrer folk i å komme seg ut?

— Man er ikke vant til å trene, så tanken på å komme over kneika blir for tøff. Men man må legge lista lavt og akseptere at det holder å trene 10-15 minutter to ganger i uka. For treningsgevinsten i starten er stor, sier Bakken.

Publisert
BT anbefaler

Her møter Lars Arne Nilsen pressen

Se Ballsparks intervju med Lars Arne Nilsen utenfor Stadion mandag formiddag

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. – Noe må ha skjedd på turen, og det skal etterforskes

  2. Nok et smittetilfelle etter reise med cruiseskip i Norge – gjester må isolere seg på lugarene

  3. Døde på sykehuset etter trafikkulykke

  4. – Den vattpinnen er veldig, veldig ubehagelig

  5. Fem nye smittet etter Hurtigruten-utbrudd

  6. Her får elsparke­syklene bare kjøre i seks kilometer i timen