Hvordan gå opp i vekt og muskelmasse? Dette er ekspertens råd.

Hva gjør du hvis du synes du er for tynn og har dårlig matlyst?

Innsenderen sliter med å få i seg nok mat.
  • Silje Dyregrov
Publisert Publisert

Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Lurer du på noe om trening, kosthold eller helse, kan du sende inn ditt spørsmål nederst i denne saken.


Spørsmål: Jeg prøver å gå opp i vekt, særlig med tanke på muskelmasse. Er ganske tynn i utgangspunktet. Men jeg sliter med å få i meg nok mat, da jeg tidvis har dårlig matlyst. Hva bør jeg gjøre?

Samira Lekhal har studert medisin og psykologi. Hun er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Jobber som overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst.

Er grunnlegger av GreeNudge, som jobber med å fremme helse og bærekraft. Aktiv på Instagram under @spislevnyt.


Samira Lekhal svarer: Takk for gode og viktige spørsmål. Manglende matlyst kan for mange være vanskelig i perioder. Årsakene til dårlig matlyst kan være mange og sammensatte. Opplevelsen av å være for tynn og ville gå opp i vekt, kan være krevende. For mange kan det faktisk være like vanskelig som å være overvektig og ville gå ned i vekt. Dette er viktig å vite og forstå.

Misnøye knyttet til egen kropp er nok først og fremst et uttrykk for vår tids kroppsbevissthet. Jeg forsøker å svare på dine spørsmål gjennom først å dele litt kunnskap om hva som påvirker matlyst og smaksopplevelse. Deretter forsøker jeg å gi deg noen kunnskapsbaserte råd som kan hjelpe deg til bedre matlyst, trivsel med egen vekt og eventuelt økte vekten din noe.

Matlyst og smak

Å kjenne seg mindre sulten og spise litt mindre mat noen dager, gjør ingenting. Men dårlig matlyst og mindre mat over tid, kan påvirke helse og vekt. Først og fremst vil jeg råde deg til å bruke litt energi og tid på å forstå hva som er årsaken til tidvis dårlig matlyst. Dette kan du eventuelt gjøre i samråd med legen din. Vi mennesker er ulike og vårt spisemønster endres også ulikt. For eksempel er det mange som spiser mer, og mer usunt, om de har det travelt og stresser i hverdagen. Andre derimot, «glemmer» helt å spise og mister matlysten.

Vår psykiske helse påvirker også vår smaksopplevelse. Emosjonell uro eller opplevelsen av å være trist, kan også påvirke matlyst og smaksopplevelser. Også her reagerer vi ulikt. Perioder med sorg og livskriser kan også påvirke hva vi spiser og hvor mye.

Sterkt redusert matlyst over tid er også relatert til mer alvorlig sykdom. Derfor er det selvsagt viktig å utelukke bakenforliggende årsaker. Dårlig matlyst over tid kan også føre til ufrivillig vektreduksjon. Nedsatt og dårlig matlyst over en lengre periode, som 3–6 måneder, bør alltid diskuteres med egen lege. Dette kan komme sammen med vekttap (mer enn ti prosent av opprinnelige kroppsvekt).

Generelle tips til deg som opplever dårlig matlyst:

  • Forsøk å spise flere, mindre måltider gjennom dagen. Spis gjerne fem-seks ganger i løpet av en dag.
  • Pass på at måltidene er ernæringsmessig riktig sammensatt. Det er ekstra viktig å spise nok næringsrik mat. Spis frukt og grønnsaker, grovt brød og knekkebrød. Pass på at alle måltider har gode proteinkilder som egg, fisk og sjømat, og hvitt kjøtt. Bønner og linser er også veldig gode proteinkilder.
  • Pass på å spise mat med gode fettkilder. Bruk for eksempel margarin på skive og knekkebrød, og spis fisk som inneholder fiskeolje. Spis og drikk meieriprodukter som melk og ost.
  • Tenk også gjennom hva som kan være grunnen til at du har dårligere matlyst. Opplever du tapt matlyst over tid, anbefaler jeg at du tar kontakt med lege.

Å trives med egen vekt

Du skriver også at du opplever deg selv som ganske tynn og har et ønske om å gå opp i vekt, spesielt gjennom økt muskelmasse. Først og fremst til jeg oppfordre deg til å være fornøyd med egen kropp. Samtidig vet vi at det er vanskelig for mange ungdommer og unge voksne.

Mye forskning viser blant annet at usikkerhet og misnøye med egen kropp er mer vanlig blant ungdom og unge voksne enn eldre voksne. Forskning viser også at økt fokus på hva kroppen kan gjøre, fremfor hvordan den ser ut, gir bedre kroppsbilde. Regelmessig fysisk aktivitet og trening er også relatert til et mer positivt forhold til egen kropp.

Videre viser studier at ungdommer som i større grad evner å være kritiske til dagens kroppsideal, også er mer fornøyde med egen kropp. Dette gjelder både i tenårene og senere i voksenlivet.

Mer muskelmasse

For deg som ønsker mer muskelmasse, er det derfor lurt å legge inn litt mer trening i hverdagen, spesielt styrketrening. Du skriver ikke noe om hvor mye du trener pr. i dag. De nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet er at voksne bør være aktive minst 150–75 minutter hver uke, avhengig av hvor høy intensitet du har på treningen.

I tillegg bør en trene styrke to eller flere ganger i uken. Styrketrening kan gjøres hjemme med egne kroppsvekt eller på treningsstudio. Nå er det også etablert flere gode treningstilbud online. Der kan du trene styrke sammen med instruktør og få veiledning om hvordan gjøre øvelsene riktig. Generelt anbefaler jeg å få veiledning slik at du gjør styrkeøvelsene riktig og unngår belastningsskader.

Du finner også tips til styrkeøvelser på Helsedirektoratets nettsider. Du er en ung person som skal leve lenge og godt med kroppen din. Lykke til videre!

Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Du kan stille ditt spørsmål under her.

Her kan du lese mer om våre eksperter:

BT Sprek

Nyhetsbrev Sprek-ansvarlig Silje Dyregrov holder deg oppdatert innen trening, helse og kosthold. Hver mandag gir hun deg en sprek start på uken.
  • Yngvar Andersen

    Personlig trener. Mest kjent fra treningsprogrammet NRK Puls. Er nå gründer av Naardic.

    God på motivasjon, hjemmetrening, trene med egen kropp.

  • Melina Magulas

    Har en master i idrettsfysiologi og biomekanikk fra Norges idrettshøgskole (NIH). Er nå doktorgradsstipendiat i fysisk aktivitet ved NIH. Jobber som foreleser ved Akademiet for Personlig trening og er tilknyttet Magnat Center som performance coach og fysiolog. Driver podkasten Prestasjonsprat med ektemannen Eirik Myhr Nossum, landslagstrener i langrenn for herrer allround.

  • Erik Arnesen

    Har master i samfunnsernæring. Er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Driver bloggen Sunn skepsis. Er med i Nasjonalt råd for ernæring.

  • Mari Eskerud

    Autorisert klinisk ernæringsfysiolog. Jobber som produktsjef innen medisinsk ernæring for Nestlé Health Science. Har podkasten Matmyter. Er aktiv på Instagram under @mari.eskerud.ernaering

  • Jøran Hjelmesæth

    Overlege og leder på Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst, Sykehuset i Vestfold. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt råd for ernæring.

  • Samira Lekhal

    Har studert medisin og psykologi, er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Jobber som overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst. Er grunnlegger av GreeNudge, som jobber med å fremme helse og bærekraft. Aktiv på Instagram under @spislevnyt.

NB: Rådene ekspertene gir baseres på informasjonen innsender har oppgitt. Vi kan derfor ikke garantere at de passer hele helsesituasjonen til innsender. Det kan derfor være lurt å også ta kontakt med lege eller annet helsepersonell.

Publisert
  1. Sprek
  2. Sprek-eksperter
  3. Webview

Mest lest akkurat nå

  1. NRK: NVE åpner tilsynssak etter ulykken i Tokagjelet

  2. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  3. Mistenker ruskøyring etter at lastebil køyrde i autovern

  4. Stal hjartestartar frå ambulanse

  5. – Hei, du bak gardinen, som ikke åpnet da jeg ringte på. Jeg så deg nok.

  6. Trossa protestar: Vedtok nye rusbustader i Nyhavn