Mette Dybwad Torstensen mener hun fikk anoreksi etter å ha blitt veid på skolen. Nå overrasker ny studie om unge og vekt.

– Vi er nødt til å skifte fokus, mener lege og forsker.

I 7. klasse ble Mette Dybwad Torstensen målt og veid sammen med resten av klassen. Det ble ingen god opplevelse.
  • Silje Dyregrov
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Mette Dybwad Torstensen husker det godt ennå. Hun gikk i 7. klasse, og hele klassen hadde akkurat blitt veid og målt av helsesøster. Nå sto de på gangen og sammenliknet tall.

– Jeg husker bare at jeg tenkte at jeg veide mye mer enn alle andre, og at det var et lite sjokk. Jeg følte veldig på at jeg skilte meg ut fra de andre, sier Torstensen.

Hun var tidlig utviklet, med bryster, menstruasjon og former. Men hun hadde egentlig aldri reflektert noe særlig over hverken dette eller vekten.

Nå ble plutselig kroppen hennes eget prosjekt. Hun ville bli som de andre.

Ny studie

I retningslinjene til Helsedirektoratet, anbefales skolehelsetjenesten å veie elever på første, tredje og åttende trinn.

Dette mener Eivind Meland det må bli en slutt på. Meland er allmennlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

– At helsesykepleiere har et mandat om å veie barn, tror jeg kan være helseskadelig. Nå må det satses mer på helsefremmende arbeid som ikke har vekt i fokus, sier han.

En ny studie han står bak, mener han underbygger dette.

Meland og kollegaer har nemlig undersøkt sammenhengen mellom ungdoms kroppsvekt, selvtillit og opplevelse av egen helse. Ungdommene i studien var i alderen 11–13 og 13–15 år og fra ulike kommuner i Sogn og Fjordane. De ble spurt om hvordan de opplever egen helse, vekt og selvtillit. I tillegg ble kroppsmasseindeks (BMI) målt. To år senere ble det samme gjort igjen.

Til sammen 1225 ungdommer var inkludert i studien til Eivind Meland. Forskerne justerte for kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Der så de blant annet at jenter har jevnt over lavere selvtillit enn guttene, og mer kroppsmisnøye.

Ønsket lavere vekt, fikk høyere

Noen av resultatene overrasker Meland.

– Studien viste at de som sa at de ville gå ned i vekt, hadde høyere BMI to år etter. Omvendt så vi at de som ønsket å gå opp i vekt var enda tynnere to år etter, sammenliknet med sine medelever, sier legen.

De så også at bekymringer over egen vekt, påvirket opplevelsen av egen helse og selvtillit negativt.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMC Public Health. Det er gjort liknende funn tidligere også, blant annet i en amerikansk studie. Men UiB-studien er en av få som har studert dette over tid.

– Men kan ikke veiing og måling være viktig for å fange opp, og kunne hjelpe, barn og unge med altfor lav eller høy vekt?

– Jeg mener det er malplassert å se på kroppsvekt. Det er helt andre faktorer som ødelegger helsen til barn og unge. Som utenforskap og psykiske vansker. Vi bør legge mer vekt på positive opplevelser rundt mat og fysisk aktivitet, og aksept for egen kropp. Fokuset på vekt ødelegger mer enn det hjelper, mener Meland.

Han påpeker at det ikke bare er helsetjenesten som påvirker barn og unges selvbilde. Venner, medier og foreldre er noen viktige andre eksempler.

Mette Dybwad Torstensen mener det bør bli slutt på å veie og måle barn og unge på skolen.

– Utvikler seg forskjellig

Et halvt år etter at Mette Dybwad Torstensen ble veid og målt, hadde hun utviklet alvorlig anoreksi. Siste året på ungdomsskolen veide hun bare 38 kilo.

– Det var nok mange ting som påvirket at jeg utviklet anoreksi den gangen. Som å bli hørt og skape kontroll i en tilværelse med mye uro. Men jeg er overbevist om at skoleveiingen var den utløsende faktoren, sier Torstensen.

Hun er enig med Meland i at skolen ikke bør veie barn og unge.

– Det gir ingen mening. De utvikler seg så forskjellig i den alderen og hvert individ følger sin kurve. Skolen bør heller ha fokus på hvem de er, og på selvbilde og selvfølelse, sier Torstensen.

Hun mener de uansett vil klare å fange opp ungdommer som trenger hjelp.

– Om noen veier altfor mye eller for lite, ser du det. Det trenger du ikke måle, sier hun.

Ann Karin Swang har over 20 års erfaring som helsesykepleier.

Omstridt tema

Ann Karin Swang er leder av Landsgruppen av helsesykepleiere. Hun forteller at vekt- og høydemåling er noe av det de får flest tilbakemeldinger på fra foreldre.

– Det er et sammensatt, komplisert og omstridt tema. På det ene siden har vi mange solskinnshistorier, så jeg er ikke sikker på at alt løser seg om man slutter å veie og måle. Men jeg tror vi må snakke mer om hvilken måte vi gjør dette på, sier Swang.

Hun mener kommunikasjonen og praksisen rundt dette er for tilfeldig i dag.

– Det bør være klarere føringer på hvordan dette skal kommuniseres, for det har så mye å si. Det er jo ikke bare vekten i seg selv som er viktig, men det å ta vare på og ha en god helse. Målet er god helse, og da må vi gjøre dette annerledes, mener Swang.

I tillegg påpeker hun at det bør være tilbud til de som trenger videre oppfølging. I dag er det bare enkelte kommuner som har det.

– Vi er veldig god på å avdekke et problem, men vi har ofte ikke noe hjelp å tilby videre. Det er et stort problem, sier Swang.

– Kan alltid bli bedre

Arild Johan Myrberg er fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier det ikke er aktuelt å droppe høyde- og vektmåling i skolen nå.

– Det gir verdifull informasjon om blant annet vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand. Det bidrar blant annet til å avdekke om noen ikke har det bra, eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning, sier Myrberg.

– Men kan man ikke avdekke dette bare ved å se på barnet?

– Nei, det er vanskelig å avdekke alt dette bare ved å se på barnet. Å veie og måle gjør det også mulig å følge vekstutviklingen over tid. Om vi ser at veldig mange er undervektige eller overvektige, kan vi også sette inn tiltak på nasjonalt nivå, sier Myrberg.

De har jevnlige samtaler med Landsgruppen av helsesykepleiere. Da er også veiing og måling et tema.

– Måten man kommuniserer med barn, unge og foreldre rundt høyde og vekt, er veldig viktig. Får vi innspill på noe som bør gjøres annerledes her, vil vi gjerne se på det. Vi kan alltid bli bedre, sier Myrberg.

Mette Dybwad Torstensen er nå helt frisk fra anoreksien. Men det tok mange år.

Skiftet fokus

Mette Dybwad Torstensen er nå blitt 43 år. Anoreksien og det negative synet på egen kropp fulgte henne helt frem til hun fikk egne barn.

– Da fikk kroppen en annen funksjon. Da var jeg bare glad kroppen fungerte. Fokuset var på barna, ikke meg selv, sier hun.

Hun har selv valgt at barna ikke skal bli veid og målt.

– Jeg tror flere spiseforstyrrelsesdiagnoser kunne blitt avverget ved å droppe skoleveiing. For hva er egentlig hensikten og hva oppnår man? De få som faktisk er i faresonen pr. klasse, er jeg sikker på at skolen allerede har peilet seg ut, sier Torstensen.

BT Sprek

Nyhetsbrev Sprek-ansvarlig Silje Dyregrov holder deg oppdatert innen trening, helse og kosthold. Hver mandag gir hun deg en sprek start på uken.
Publisert
  1. Sprek
  2. Anoreksi
  3. Helsedirektoratet
  4. Helse
  5. Barn

Les mer om dette temaet

  1. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.

  2. Stor test av elleve av vårens joggesko: Dette er vinnerne

  3. Skal du trene med strikk eller manualer? Funnene overrasket professoren.

  4. Gymtimene i skolen endres. Nå slår elever og lærere alarm.

BT anbefaler

Slik vil streik ramme Bergen: Her kan det bli stengt

To skoler kan bli helt stengt. Også sykehjem, helsestasjoner og bibliotek vil bli påvirket. Se listen.

LES SAKEN