Hvordan få oss til å velge frukt fremfor godteri? En ny rapport mener det finnes fire svar på det

Det finnes 72 retningslinjer for kosthold i Norge. Nå skal de bli enklere å følge.

Veldig mange nordmenn er opptatt av å spise sunt. Men å spise sunt er ikke alltid like lett.

For det finnes en lang rekke kostholdsråd i Norge. I tillegg finnes det en enda lengre rekke med bloggere, forskere og eksperter som alle har sine meninger om kosthold.

– Det er så mange råd. Det blir for mye for en barnehagestyrer eller lærer. Det vi argumenterer for er at vi må forenkle det, forklarer Knut Ivar Karevold.

Sammen med Samira Lekhal la han torsdag frem en rapport som hadde ett mål: Å gjøre det enklere for nordmenn å ta sunne valg i hverdagen.

Tidlig på rapportfremleggelsen ble det opplyst at det finnes 72 retningslinjer for kosthold i Norge. Henriette Øien i Helsedirektoratet slo fast hvorfor sunne valg er viktig:

– Usunt kosthold er risikofaktor nummer to for for tidlig død, kun slått av røyking.

Assosieres med sunnhet

Karevold er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og har ledet arbeidet med å utarbeide rapporten. Lekhal er seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og har vært en av intitiativtakerne til rapporten.

Etter et snaut års arbeid presenterte de torsdag sine funn for kjedene, helsemyndigheter og produsenter. Hva kan bransjen gjøre for at du og jeg skal kunne spise sunnere?

Mye av svaret kan ligge i psykologien.

– Vi velger heller kjøtt som er 75 prosent fettfri enn kjøtt som inneholder 25 prosent fett. Det er jo det samme produktet, men assosieres forskjellig, forklarte Karevold fra talerstolen.

Han viste til et eksempel fra USA hvor en gruppe mennesker hadde blitt bedt om å tippe hvor mange kalorier det var i en hamburger. En annen gruppe hadde blitt bedt om å tippe antall kalorier i den samme burgeren pluss en salat.

Resultatet var at man tippet at burgeren og salaten inneholdt færre kalorier enn bare burgeren. Hvorfor? Fordi salat assosieres med å være sunt.

I tillegg pekte de på en rekke andre psykologiske faktorer som spiller inn når man handler inn mat. Veldig mange har for eksempel ikke med seg en detaljert handleliste på butikken. Derfor må forbrukerne hjelpes til å ta de rette valgene.

Etterlyser kunnskap

Man er avhengig av at markedet trekker i samme retning for å få en endring. Derfor var blant annet NorgesGruppen med på å finansiere rapporten.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan påvirke forbrukeradferden mot sunnere valg. Den peker på situasjonsorienterte virkemidler – ubevisste dytt – i valgøyeblikket som kan gi betydelig effekt, slår konsernsjef i NorgesGruppen ASA, Runar Hollevik, fast i rapporten.

Lekhal er enig i at det var på tide med mer kunnskap.

– Jeg opplever at produsenter og kjeder vet hvordan man skal promotere og selge produktene sine. Men det er lite kunnskap og erfaring rundt hvordan plassering av frukt, grønt og grovbrød påvirker nordmenns innkjøpsvaner, sier hun.

Rapporten utfordret derfor matvarekjedene, -industrien og helsemyndigheter på fire områder:

1. Plassering i butikk

Mange butikker har allerede plassert frukten der du går inn i butikken. Det har gjort at matvarekjedene selger mer frukt og grønt enn tidligere.

– De har brukt dette for å selge mer av de sunneste tingene. Det som er nytt her er at vi sier at vi vil ha en systematisk plan for hvordan dette virkemiddelet skal få til en heving av sunnhetsnivået. De sunneste tingene må bli lettere å velge, sier Karevold.

Rapporten viser til at plassering er et uvurderlig hjelpemiddel for å velge sunnere. Slik er det også i hjemmet.

– Hvis du vil leve litt sunnere så lønner det seg å plassere det som er usunt i et skap eller i kjelleren. Da reduserer du antall fristelser, sier Karevold.

I paneldebatten etter fremleggelsen av rapporten ble plassering av mat et tema.

Det ble for eksempel pekt på at den usunne maten fortsatt står i «masehøyde» og at selv om det kanskje ikke var godteri i kassene til butikkene, var det fortsatt godteri plassert rett i nærheten av kassen.

2. Lær opp barna

Det neste rådet var at man i større grad måtte lære opp barna til å velge sunt. Blant annet har de sett på en rekke studier som sier at om du spiser sunt som ung, så tar du med deg det resten av livet.

– Det er forskning på at barn som lærer seg gode kostholdsvaner også lever sunnere som voksne. Det er klart at skolen er en viktig arena for å engasjere barn til å etterspørre de sunne produktene, sier Lekhal.

De mener derfor det er viktig at objektive eksperter råder barnehager og skoler til hva slags mat barna bør ha tilgang til.

– Skolesituasjonen er spesiell. De vanene man får med seg som barn, de sitter i resten av livet. Det å lære barn som går på skolen hva som er sunt og bra for dem vil bli en måte for dem å leve på resten av livet, sier Karevold.

3. Reduser porsjonene

Kanskje har du opplevd at du åpner en sjokoladeplate, og før du vet ordet av det så er hele sjokoladen borte.

Vel, hva om sjokoladen hadde vært halvparten så stor?

– Vi vil oppfordre matvareprodusenter til å lage riktigere porsjonsstørrelser. Lage mindre sjokoladeplater, lage mindre varianter av snacks. Det hjelper oss til å spise mindre, sier Lekhal.

De er enige om at det skal være lov å kose seg. Problemet er når man koser seg med for mye, for ofte. Med mindre porsjoner vil man redusere nettopp det problemet.

– Da kan vi opprettholde at vi kan kose oss, samtidig som du lærer deg hva som er en riktig porsjonsstørrelse, sier Lekhal.

4. Merk de sunneste alternativene

Det siste tipset handler om å merke de sunneste varene på en enkel måte. Fra før har vi allerede nøkkelhullsmerking, men denne typen merking kan bli bedre, mener de to.

– Nøkkelhullsmerket er et godt initiativ. Det viser rapporten vår også, at enkel merking har effekt. Men nøkkelhullsmerket har forbedringspotensial på den måten at vi kan få flere produkter som er merket, sier Lekhal.

For eksempel kan man operere med gull, sølv og bronse. Gull til det sunneste valget, sølv til det nest sunneste også videre.

Slik type merking viser seg mer effektiv enn informasjonsskilt med masse skrift, opplyser Karevold.

– Disse virkemidlene er spesielt godt egnet for dem som ikke er like ressurssterke, konkluderer han.