Nå blir nøkkelhullproduktene sunnere

Men kravene til produktene er ikke strenge nok, mener Forbrukerrådet.

Publisert Publisert

NØKKELHULL: Dette nøkkelhullmerket skal vise at varen er sunnere enn andre sammenlignbare produkter. Nå blir kravene til å få et slikt merke, strengere. Foto: Rune Nielsen

  • Silje Dyregrov
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Fra 1. mars 2015 stilles det strengere krav til matvarer som nøkkelhullmerkes.

– Jeg har stor tro på å gjøre hverdagsmaten sunnere for forbrukerne. Nå blir det mindre salt, sukker og mettet fett, og mer fullkorn i matvarene som nøkkelhullmerkes. Nøkkelhullordningen er godt kjent og gjør det enklere for forbrukerne å velge sunnere matvarer i en travel hverdag, sier helse— og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Blant annet er kravet til saltinnhold strammet inn med inntil 20 prosent for kornblandinger, brød, margarin, matolje, ferdigretter, pizza/piroger, bagett/wraps og supper. Krav til fiberinnhold er økt med 20 prosent for brød, bagetter og wraps, og 100 prosent for pizza, piroger og lignende produkter.

Følg Sprek på Facebook her!

Følg Sprek på Twitter her!

Nøkkelhulleter myndighetenes merkeordning for sunne matvarer, der det er satt kriterier for innholdet av mettet fett, sukker, salt og fiber. Produktene som nøkkelhullmerkes er sunnere enn andre sammenlignbare produkter.

Vil ha strengere krav

— Det er positivt at de strammer inn kriteriene. Men vi skulle ønske at de var enda strengere når det gjaldt kravene til fullkorn og salt, sier fagdirektør Gunstein Instefjord for mat og handel i Forbrukerrådet.

Instefjord mener at dagens nøkkelhullmerking er viktig, men ikke tilstrekkelig. Han skulle ønske at man også hadde en tydelig merking av de usunne produktene.

— Mesteparten av matvarene merkes ikke, og da er det ikke enkelt å vite når vi tar usunne valg. Nøkkelhullmerket gir også bransjen for liten grunn til å utvikle sunnere alternativer, siden usunne produkter ikke merkes, sier han.

Ønsker fargekoding

I dag er det bare 29 prosent som regelmessig leser informasjon på baksiden av produktet når de handler. Mange synes også det er vanskelig å forstå informasjonen, ifølge Instefjord. Forbrukerrådet har derfor, sammen med sine europeiske søsterorganisasjoner, foreslått fargekoding av ulike næringskilder på forsiden av produktet, slik de allerede har innført i Storbritannia. Grønt lys betyr bra, rødt betyr høyt og usunt innhold av sukker, salt eller fett.

— Man må tørre å merke negative produkter også, sier Instefjord.

- Komplisert med trafikklys

Helsedirektoratet og Mattilsynet har sammen med myndighetene i Sverige, Danmark og Island revidert forskriften for merking med nøkkelhull. Norge vurderte fargekoding da en merkeordning skulle velges i 2009, men valgte nøkkelhullet fordi forbrukerundersøkelser viste at merkeordningen er lett for alle forbrukere å forstå.

— Det blir fort komplisert med trafikklys på matvarer. Skulle man merket dem med farger for innhold av sukker, salt, mettet fett og fiber, ville mange fått både grønne og røde lys. Eksempelvis brus, som ville fått to røde lys fordi det inneholder mye sukker og ikke noe fiber, og to grønne lys fordi det ikke inneholder salt og mettet fett. Da står forbrukeren der og lurer, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Hilde Skyvulstad.

Hun fremhever at dette også er merkingen næringslivet ønsker.

— Da helseministeren hadde temaet oppe i næringslivsgruppen sin på forrige møte, var de klare på at de ønsket å bruke og videreutvikle nøkkelhullet, sier Skyvulstad.

EØS-regler

— Men det må jo finnes en måte å merke usunne produkter også?

— EØS-reglene tillater ikke norske myndigheter å pålegge matvareprodusentene å merke varene sine på en slik måte. Det er frivillig. Erfaring fra andre land viser at de ikke ønsker en merking av usunne produkter, sier Skyvulstad.

— Forbrukerrådet kunne tenke seg at dere var enda strengere i kravene til salt og fullkorn. Hvorfor er dere ikke strengere?

— Dette er en dynamisk ordning der vi ønsker å stimulere matvarebransjen til å utvikle sunnere produkter. Samtidig må forbrukeren være interessert i å kjøpe produktene. Hadde vi for eksempel gått altfor mye ned i salt, så kan man tenke seg at forbrukeren ikke hadde kjøpt produktene. Men kravene vil bli justert i takt med markedet og når vi får ny kunnskap, sier Skyvulstad.

Fakta/Dette er de viktigste endringene

  • Det er innført kriterier for maksimalt saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter.
  • Kravet til saltinnhold er strammet inn med inntil 20 % i matvaregrupper som kornblandinger, brød, margarin, matolje, ferdigretter, pizza/piroger, bagett/wraps og supper. Saltkravet for ost er lempet noe.
  • Salt skal nå merkes som salt, ikke natrium, slik at det blir enklere for forbrukeren å forstå merkingen.
  • Det har vært kriterier for totalt fettinnhold siden nøkkelhullordningen ble etablert. Dette er opprettholdt, men det legges nå større vekt på innholdet av mettet fett. Blant annet er det innført krav om maksimalt innhold av mettede fettsyrer i grupper for ferdigretter; middagsretter, pizza, smørbrød m.v.
  • Kriteriet for innholdet av tilsatt sukker er strammet inn i noen grupper, eksempelvis frokostblandinger og yoghurt.
  • Krav til innhold av fullkorn er økt med 20 % for brød og bagetter/wraps og med 100 % for pizza/piroger og lignende produkter.
  • Flere matvarer kan nøkkelhullmerkes, dersom de oppfyller kravene. Nye produktgrupper som kan merkes er mindre ferdigretter med minst 50 % grønnsaker og frukt, usaltede nøtter, dressinger av olje og eddik, sauser til middagsretter, glutenfritt brød, laktosefri melk og friske krydderurter.
  • Småretter med mye grønnsaker og frukt er tatt inn for å stimulere til utvikling av flere produkter med disse ingrediensene. Dressing og saus er store produktgrupper hvor det er viktig å veilede forbrukerne til alternativene med mindre salt og mettet fett.
Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Slik så det ut utenfor Akvariet i dag. Her er det du bør kjenne til om du skal ha byferie.

  2. – Må kunne forvente at den nye fergen tåler vind og sjø

  3. Hotel Norge evakuert etter brann i kjelleren

  4. Her lukter bunnvannet som råtne egg. Det kan bety at fjordbunnen er i ferd med å dø.

  5. Kjørte inn i flere andre biler og «blåste rødt»

  6. To av tre stryker. Nå skal Lars Erik gjennom Forsvarets hardeste utdanning.